Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Tillegg) Tagg: 2017-kilderedigering |
Tagg: 2017-kilderedigering |
||
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | [[Fil:Asak skole 1911.jpg|miniatyr|Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.]] | ||
[[Asak skole|Asak]] | '''[[Asak skole (Skedsmo)|Asak skole]]''' i [[Skedsmo]] ble tatt i bruk 4. august [[1865]], og var den andre fastskolen i kommunen. | ||
==Den eldste skolen== | |||
Asak skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført. | |||
Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter [[Sten skole (Skedsmo)|Sten skole]] som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865. | |||
Kommunestyret avslo i 1861 søknaden om å bygge skolebygning med lærerbolig og jord til læreren. Tallet på elever i skolekretsen hadde blitt så stort at det ble problem å holde [[omgangsskole]] med en stor elevflokk i ei bondestue der også gårdens folk holdt til med sine gjøremål. I stedet for å bygge ny skole, opprettet kommunen fast skole i første etasje på Nordre Asak. Lokalet ble benyttet til den nye skolen sto ferdig i 1865. | |||
Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike [[Frederik Ingier]] innviet skolen. | |||
==Tilbygg og nybygg== | |||
Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Linje 21: | Linje 34: | ||
== Kilder == | ==Elevtallet 1865-1960== | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
!År | |||
!Antall elever | |||
!Antall lærere | |||
|- | |||
|1865 | |||
|68 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1875 | |||
|73 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1900 | |||
|75 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1908 | |||
|50 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1920 | |||
|69 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1925 | |||
|72 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1930 | |||
|73 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1935 | |||
|72 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1940 | |||
|73 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1953 | |||
|87 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|1960 | |||
|89 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|} | |||
==Skoleboksamling== | |||
I 1925 fikk skolen egen skoleboksamling, og i 1965 hadde den omkring 900 bind. En lærer hadde ansvar for skolens bibliotek. | |||
==Skolehage== | |||
Skedsmo skolestyre vedtok i 1927 at det skulle gis obligatorisk skolehageundervisning ved folkeskolene i kommunen. I 1929 ble det anlagt en ett mål stor hage ved skolen. | |||
== Kilder og litteratur== | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965.'' Oslo 1965. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_201606094025}}. | |||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
* Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- ) | * Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- ) |
Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 06:22
Asak skole i Skedsmo ble tatt i bruk 4. august 1865, og var den andre fastskolen i kommunen.
Den eldste skolen
Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter Sten skole som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865.
Kommunestyret avslo i 1861 søknaden om å bygge skolebygning med lærerbolig og jord til læreren. Tallet på elever i skolekretsen hadde blitt så stort at det ble problem å holde omgangsskole med en stor elevflokk i ei bondestue der også gårdens folk holdt til med sine gjøremål. I stedet for å bygge ny skole, opprettet kommunen fast skole i første etasje på Nordre Asak. Lokalet ble benyttet til den nye skolen sto ferdig i 1865.
Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike Frederik Ingier innviet skolen.
Tilbygg og nybygg
Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole.
Vardebakken med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: Rolf Kaalstad.
Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.
Lærere de første årene
Christopher Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.
1. januar 1892 ble det opprettet lærerinnestillinger i Skedsmo, og Anette Andreassen ble ansatt i småskolen og som håndarbeidslærer. I tillegg til lærerskoleeksamen hadde hun lærerinneeksamen i håndarbeid.
Elevtallet 1865-1960
År
|
Antall elever
|
Antall lærere
| |
---|---|---|---|
1865
|
68
|
|
|
1875
|
73
|
|
|
1900
|
75
|
|
|
1908
|
50
|
|
|
1920
|
69
|
|
|
1925
|
72
|
|
|
1930
|
73
|
|
|
1935
|
72
|
|
|
1940
|
73
|
|
|
1953
|
87
|
|
|
1960
|
89
|
|
|
Skoleboksamling
I 1925 fikk skolen egen skoleboksamling, og i 1965 hadde den omkring 900 bind. En lærer hadde ansvar for skolens bibliotek.
Skolehage
Skedsmo skolestyre vedtok i 1927 at det skulle gis obligatorisk skolehageundervisning ved folkeskolene i kommunen. I 1929 ble det anlagt en ett mål stor hage ved skolen.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965. Oslo 1965. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )