Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Tagg: 2017-kilderedigering
Tagg: 2017-kilderedigering
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:
'''[[Asak skole (Skedsmo)|Asak skole]]''' i [[Skedsmo]] ble tatt i bruk 4. august [[1865]], og var den andre fastskolen i kommunen.  
'''[[Asak skole (Skedsmo)|Asak skole]]''' i [[Skedsmo]] ble tatt i bruk 4. august [[1865]], og var den andre fastskolen i kommunen.  


Asak skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
==Den eldste skolen==
Asak skolekrets ble utskilt i [[1861]], og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og [[Leirsund]] skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.


Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter [[Sten skole (Skedsmo)|Sten skole]] som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865.
Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter [[Sten skole (Skedsmo)|Sten skole]] som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865.
Linje 12: Linje 13:
Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike [[Frederik Ingier]] innviet skolen.
Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike [[Frederik Ingier]] innviet skolen.


==Tilbygg og nybygg==
Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole.
Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole.


Linje 51: Linje 53:


   
   


!Antall lærere
!Antall lærere
Linje 56: Linje 59:
   
   


!Antall lærerinner


|-
|-
Linje 285: Linje 285:


|}
|}
==Skoleboksamling==
I 1925 fikk skolen egen skoleboksamling, og i 1965 hadde den omkring 900 bind. En lærer hadde ansvar for skolens bibliotek.
==Skolehage==
Skedsmo skolestyre vedtok i 1927 at det skulle gis obligatorisk skolehageundervisning ved folkeskolene i kommunen. I 1929 ble det anlagt en ett mål stor hage ved skolen.


   
   
 
== Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur==
   
   

Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 06:22

Rektor/skolebestyrer Halvor Aasheim og lærerinne Aslaug Fossum Kristiansen Fra venstre - Rad 1: Kåre Heder, Hans Antonsen, Odvar Ruud, Erik Næss, Olav Rogne, Kristian Asak, Erling Skillebekk, Arne Sagen, Borgny Ekeland, NN, NN, Aud Jacobsen, Ruth Myrer, NN. Rad 2: Olav Rogne, Rolf Kaalstad, Helge Semmerud, Odd Engebretsen, NN, Ragnar Kristiansen. Trond Kaalstad. Rad 3: Halvor Aasheim, lærer, Bjørn Skrimstad, Alfred Skillebekk, Odd Kjustad. Rad 4: NN, NN. Rad 5: Kristian Tjernsrud, Kjell Asak, Leif Berntsen, Tore Kaalstad, Hans Nysted. Rad 6: Kjell Andersen, Torgeir Rogne, Egil Rogne, Henry Heder, Olav Solli.
Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.

Asak skole i Skedsmo ble tatt i bruk 4. august 1865, og var den andre fastskolen i kommunen.

Den eldste skolen

Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.

Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter Sten skole som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865.

Kommunestyret avslo i 1861 søknaden om å bygge skolebygning med lærerbolig og jord til læreren. Tallet på elever i skolekretsen hadde blitt så stort at det ble problem å holde omgangsskole med en stor elevflokk i ei bondestue der også gårdens folk holdt til med sine gjøremål. I stedet for å bygge ny skole, opprettet kommunen fast skole i første etasje på Nordre Asak. Lokalet ble benyttet til den nye skolen sto ferdig i 1865.

Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike Frederik Ingier innviet skolen.

Tilbygg og nybygg

Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole.


Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.

Lærere de første årene

Christopher Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.

1. januar 1892 ble det opprettet lærerinnestillinger i Skedsmo, og Anette Andreassen ble ansatt i småskolen og som håndarbeidslærer. I tillegg til lærerskoleeksamen hadde hun lærerinneeksamen i håndarbeid.


Elevtallet 1865-1960

År


Antall elever



Antall lærere



1865


68




1875


73




1900


75




1908


50




1920


69




1925


72




1930


73




1935


72




1940


73




1953


87




1960


89




Skoleboksamling

I 1925 fikk skolen egen skoleboksamling, og i 1965 hadde den omkring 900 bind. En lærer hadde ansvar for skolens bibliotek.

Skolehage

Skedsmo skolestyre vedtok i 1927 at det skulle gis obligatorisk skolehageundervisning ved folkeskolene i kommunen. I 1929 ble det anlagt en ett mål stor hage ved skolen.


Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965. Oslo 1965. Mal:Bokhylla.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
  • Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )