Asak skole (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rektor/skolebestyrer Halvor Aasheim og lærerinne Aslaug Fossum Kristiansen Fra venstre - Rad 1: Kåre Heder, Hans Antonsen, Odvar Ruud, Erik Næss, Olav Rogne, Kristian Asak, Erling Skillebekk, Arne Sagen, Borgny Ekeland, NN, NN, Aud Jacobsen, Ruth Myrer, NN. Rad 2: Olav Rogne, Rolf Kaalstad, Helge Semmerud, Odd Engebretsen, NN, Ragnar Kristiansen. Trond Kaalstad. Rad 3: Halvor Aasheim, lærer, Bjørn Skrimstad, Alfred Skillebekk, Odd Kjustad. Rad 4: NN, NN. Rad 5: Kristian Tjernsrud, Kjell Asak, Leif Berntsen, Tore Kaalstad, Hans Nysted. Rad 6: Kjell Andersen, Torgeir Rogne, Egil Rogne, Henry Heder, Olav Solli.
Asak skole i 1911. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865.

Asak skole i Skedsmo ble tatt i bruk 4. august 1865, og var den andre fastskolen i kommunen.

Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.

Lov om folkeskoler på landet av 1827 bestemte at det skulle opprettes fastskoler, dvs. det skulle bygges skolebygninger eller leie skolelokaler i hver skolekrets. Etter Sten skole som ble bygd i 1844, tok det over 20 år før Asak skole som ble den neste faste skole, ble reist og tatt i bruk i 1865.

Kommunestyret avslo i 1861 søknaden om å bygge skolebygning med lærerbolig og jord til læreren. Tallet på elever i skolekretsen hadde blitt så stort at det ble problem å holde omgangsskole med en stor elevflokk i ei bondestue der også gårdens folk holdt til med sine gjøremål. I stedet for å bygge ny skole, opprettet kommunen fast skole i første etasje på Nordre Asak. Lokalet ble benyttet til den nye skolen sto ferdig i 1865.

Den skoleinteresserte soknepresten i Skedsmo sokn og prost på Nedre Romerike Frederik Ingier innviet skolen.

Den eldste delen av skolen fra 1865 er bevart. Den innredes i 2019 til et kulturbygg for Leirsund-området. I 1911 ble det bygd et tilbygg, og dette ble revet i 2010. Et nybygg ble oppført i 1958 med håndarbeidsrom, skolekjøkken og gymsal, og i 1975 kom svømmehallen. I 1977 kom enda et tilbygg med flere klasserom. I 2012 flyttet skolen inn i et nytt bygg. Skolen er i 2019 en kombinert barne- og ungdomsskole.


Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.

Lærere de første årene

Christopher Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.

1. januar 1892 ble det opprettet lærerinnestillinger i Skedsmo, og Anette Andreassen ble ansatt i småskolen og som håndarbeidslærer. I tillegg til lærerskoleeksamen hadde hun lærerinneeksamen i håndarbeid.


Elevtallet 1865-1960

År


Antall elever


Antall lærere


Antall lærerinner


1865


68




1875


73




1900


75




1908


50




1920


69




1925


72




1930


73




1935


72




1940


73




1953


87




1960


89





Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965. Oslo 1965. Mal:Bokhylla.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
  • Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )