Asjkenaziske jødar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{nn}})
Linje 23: Linje 23:
[[kategori:jøder]]
[[kategori:jøder]]
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 20:55

Lafta asjkenazisk sjul (synagoge) i Kurkle (jiddisch; litauisk Kurkliai) i Litauen.
Foto: Hagen Pelka, 2004

Asjkenaziske jødar eller asjkenazím, òg kalla (høg)tyske jødar og austjødar, er den gruppa av jødar som tradisjonelt har jiddisch til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med leidebrevsplikt. I 1851 fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske.

Omgrep

Språk

Musikk

Generell historie

Asjkenazim i Skandinavia

Synagogen i Bergstien i Oslo, innvigd i 1919.
Foto: Olve Utne

Fotnotar


Lenkjer

Sjå òg