Asjkenaziske jødar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
== Asjkenazim i Skandinavia ==
== Asjkenazim i Skandinavia ==
{{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|[[Synagogen i Bergstien i Oslo]], innvigd i 1919.|Olve Utne}}
{{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|[[Synagogen i Bergstien i Oslo]], innvigd i 1919.|Olve Utne}}
Frå [[kristendommen]] vart innført på [[1000-talet]] fram til midten av [[1800-talet]] var asjkenaziske jødar stort sett utelukka frå [[Noreg]] anna enn etter spesiell søknad om [[leidebrev]]. Etter [[Grunnloven|grunnlovsendringa]] i [[1851]] fekk dei asjkenaziske jødane innreise-, bu- og arbeidsrett, og ei moderat innvandring i dei neste tiåra førte til etablering av mosaiske trussamfunn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo|Kristiania]] og [[Det jødiske samfunn i Trondheim|Trondheim]]. Grunnstammen i desse trussamfunna er askenasím — hovudsakleg frå [[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Polen]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Mindre busetnader av asjkenazim fanst òg i [[Bergen]], [[Kristiansund]], [[Drammen]], [[Narvik]], [[Tromsø]] og andre stader, men dei fleste av desse jødiske samfunna vart meir eller mindre utsletta under [[andre verdskrigen]].


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
Linje 20: Linje 21:
== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
* [[portugisarjødar]]
* [[portugisarjødar]]
* [[sefardiske jøder]]


[[kategori:jøder]]
[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 15:47

Lafta asjkenazisk sjul (synagoge) i Kurkle (jiddisch; litauisk Kurkliai) i Litauen.
Foto: Hagen Pelka, 2004

Asjkenaziske jødar eller asjkenazím, òg kalla (høg)tyske jødar og austjødar, er den gruppa av jødar som tradisjonelt har jiddisch til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med leidebrevsplikt. I 1851 fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske.

Omgrep

Språk

Musikk

Generell historie

Asjkenazim i Skandinavia

Synagogen i Bergstien i Oslo, innvigd i 1919.
Foto: Olve Utne

Frå kristendommen vart innført på 1000-talet fram til midten av 1800-talet var asjkenaziske jødar stort sett utelukka frå Noreg anna enn etter spesiell søknad om leidebrev. Etter grunnlovsendringa i 1851 fekk dei asjkenaziske jødane innreise-, bu- og arbeidsrett, og ei moderat innvandring i dei neste tiåra førte til etablering av mosaiske trussamfunn i Kristiania og Trondheim. Grunnstammen i desse trussamfunna er askenasím — hovudsakleg frå Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Estland, Latvia og Litauen. Mindre busetnader av asjkenazim fanst òg i Bergen, Kristiansund, Drammen, Narvik, Tromsø og andre stader, men dei fleste av desse jødiske samfunna vart meir eller mindre utsletta under andre verdskrigen.

Fotnotar


Lenkjer

Sjå òg