Astafjord Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 31. okt. 2011 kl. 20:16 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Ny side: {{under arbeid}} '''Astafjord Samvirkelag''', som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945Grov skole i det som den gang var [[Astafjor...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949 skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.

Møte om samvirkelag på Grov

Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i Grovfjord. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i 1945», og torsdag 29. november 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet Grov. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte.

Formannen i Troms Kooperative Fylkeslag; Magnus Steien var invitert til møtet. Han holdt et engasjert og fengslende foredrag hvor han i sterke ordelag ga uttrykk for at det var gode grunner til å starte et samvirkelag i Grovfjord.

Hilmar Bendiktsen ble valgt som ordstyrer og Bjarne Bertheussen ble møtets sekretær. Kaurin J. Nymo, som hadde vært leder av den forberedende arbeidskomiteen, la fram resultatene fra komiteens arbeid, og kunne fortelle at det var 100 medlemmer som hadde tegnet seg og som tilsammen hadde innbetalt kr 120,- i innskuddskapital. Under oppsummeringen ble det gitt anledning til å tegne seg, og en av de 10 interesserte tegnet da medlemskap i det som ble gitt navnet Grovfjord Samvirkelag.

De første valg i Grovfjord Samvirkelag

  • Kaurin J. Nymo ble første formann i styret for Grovfjord Samvirkelag, valgt med 26 mot 1 stemme. De øvrige styremedlemmer ble Hilmar Bendiktsen, Grov, Joakim N. Grov, Grov, Birger Hansen, Grov, Olaus Johnsen, Helleren, Erling Laberg, Laberg, Jarle Pettersen, Stræte og Lars Rørelv, Rørelv, som alle ble enstemmig valgt.
  • Varamenn til styret ble Berg Balteskard, Balteskard, Julin Johansen, Grov, John Mikalsen Bakkejord og Annar Robertsen, Grov.
  • Revisorer: Ole Balteskard, Balteskard og Peder Dyrstad, Grov med Sverre Riise og John Thørring, begge Grov som varamenn.

På styremøte 1. desember 1945 ble styret konstituert med Hilmar Bendiktsen som nestformann. Erling Laberg som sekretær og Joakim N. Grov som kasserer. Imidlertid ba kassereren seg fritatt fra vervet i styremøte 3. januar 1946, og i hans sted ble Hagen Simonsen konstituert (uten å ha blitt valgt av generalforsamling). Til å undertegne på lagets vegne ble valgt: Joakim N. Grov, Erling Laberg og Kaurin J. Nymo.

Inn i NKL

Allerede på stiftelsesmøtet ble laget enstemmig innmeldt i NKL og dets revisjonsavdeling etter forslag av Kaurin J. Nymo.

Husspørsmålet

Nå var folket «glødd», men skal man drive butikk, må man ha hus, og det var ikke så enkelt å bekomme. På lagets første styremøte, som ble avviklet søndag 1. desember 1945 hos Hilmar Bendiktsen, drøftet man muligheten av å bygge eget forretningslokale. Formannen hadde vært i kontakt med Sigvald Nilsen, om ei tomt like ved naustet hans i Grov; ved sjøkanten og ikke langt fra offentlig veg. Seinere kom også Annar Robertsen og E. M. Hansen slip og båtbyggeri på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei tyskerbrakke. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord.

Forsinkelser

Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke Arbeidsdepartementet via Vegkontoret om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert 12. juli 1946. Medlemsmøte 10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt. Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet 30. september 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og 26. januar 1967 ble den tilbakeført til tidligere eier.

Nytt styre fra 1947

Medlemsmøtet nyttårsaften 1946 gjenvalgte Kaurin J. Nymo som formann i laget og som nye styremedlemmer i stedet for de som var og ville tre ut ble valgt Bjarne Bertheussen (sekretær), Sigrund Broks, Sigvart Grov og Hagen Simonsen. I første styremøte på nyåret ble Hilmar Bendiktsen gjenvalgt som nestformann .

Forretningslokalet

På årsmøtet 17. januar 1948 forelå «brukstillatelse for den tildelte cement», og man vedtok da også at bygningssteinene som var ervervet skulle benyttes til «oppføring av butikklokale». Byggekomiteen ble pålagt å utarbeide tegning med kostnadsoverslag og styret ble pålagt «å søke om banklån inntil kr 5.000,- til fullførelse av butikklokale». Det ble enstemmighet om å anmode alle medlemmer i Grovfjord Samvirkelag om å yte ett gratis dagsverk til laget.

Mange bestyrere

Det direkte demokrati fungerte så bra at medlemmene valgte ham som skulle bli lagets første bestyrer. Sigvart Grov ble i 1947 valgt ut fra sin erfaring som handelsbetjent – uten at kildene opplyser omstendighetene. Imidlertid viste det seg seinere at han ikke fylte vilkårene for å få utstedt fornødent handelsbrev, hvorfor han måtte løses fra vervet. På årsmøtet i 1949 foreslo formannen å endre lagets navn fra Grovfjord Samvirkelag til Astafjord Samvirkelag. I samme møte ble Valborg Hansen, som hadde handelsbrev, ansatt til å lede forretningsdriften med kr 150,- per måned i godtgjørelse. Samtidig ble det også vedtatt at betjenten skulle ha kr 275,- i månedslønn.

Åpning

7. november 1949 åpna Astafjord Samvirkelag handel fra sin nye butikk i Grov hvor lagets første handelsdag ga en omsetning på kr 3.800,-, Fra 1. april 1950 ble Emly Stensaker ansatt ny bestyrer, og det ble søkt om handelsbrev for henne. Men så måtte man, uvisst av hvilken grunn, ut og finne en ny bestyrer. Det ble «avertert i avisen» og i møte 25/9 1951 ble Peder Vollan ansatt som bestyrer med en månedslønn på kr 500,- pluss fritt hus, lys og brensel, i en enebolig eid av Julian Kjærvik. På Vollans tiltredelsesdato 1. september 1951, fratrådte både Emly Stensaker og Sigvart Grov. I 1953 ble bestyrer Vollan syk, og Emly Stensaker trådte til som vikar. Men 31. mai 1954 måtte også Vollan fratre pga sykdom etter to år og ni måneders ansettelse. 1. juni 1954 begynte Fridtjof Bruland som bestyrer med kr 600,- per måned pluss fritt hus, lys og brensel. I april 1955 ble bestyrer Bruland syk og Rakel Hansen ble bedt om å forestå regnskapsførsel og vareinnkjøp, mens Rebekka Hognestad betjente kundene. Bruland sa opp til fratredelse 28. januar 1955, og fram til ny bestyrer kunne tiltre ble regnskapsførselen overtatt av lagets formann Hagen Simonsen. Den nye bestyreren; Odd Vangen ble ansatt på samme vilkår som Bruland, men ble i stillingen i knappe to og en halv måned. Etter ham ble Trygve Toresen i møte 19. september 1955 tilsatt med kr 650,- per måned pluss fritt hus, lys og brensel. I 1956 fikk han ikke lønnsforhøyelse, men anledning til å ta ut varer fra forretningen med 10% rabatt. I 1957 trakk Toresen sin oppsigelse mot at han ble innvilget lønnsøkning tilsvarende om lag 26% pluss fritt hus med strøm. Men dette var nok heller ikke nok, for året etter heves bestyrers årslønn med ytterligere 15 % til kr 11.240,-. Fra 1. juni 1959 forhøyes bestyrerlønna med kr 95,- per måned. Så vet vi ikke hva som videre skjer, men i 1965 tilstås bestyrer Toresen godtgjørelse for utkjøring av varer tilsvarende 5% av netto omsetning for årene 1965 og 1966. Da bestyreren ble langtidssykemeldt i 1970 ble betjent Ingmar Pedersen midlertidig ansatt som bestyrer i hans sted. Bestyrer Toresen sa opp sin stilling i 1972 som følge av sykdom. Karl Kristensen fra Narvik ble så tilsatt i stillingen fra 28. februar 1972 og flyttet da inn i bestyrerboligen over forretningslokalet. Imidlertid gikk det bare to uker før han ba om å få slutte, da han hadde fått en annen stilling som var bedre betalt. Han ble gitt anledning til å fratre 13. mars 1972. Til å vikariere som bestyrer ble da igjen tilsatt Valborg Borgan Hansen som til da hadde vært lagets revisor, et verv hun da ble fritatt fra. Men Kristensen kom likevel til å fortsette – til han sa opp til fratredelse ved årsskiftet 1974/1975. Nils Amund Jakobsen ble tilsatt som bestyrer fra 1. januar 1975. Han sa opp til fratredelse 15. september 1975. Torstein Karoliusen, Ballangen som kom fra Grane Samvirkelag, ble tilsatt og tiltrådte ved utgangen av september 1975. Han fratrådte 1. februar 1977. Da overtok Aud Løvmo i midlertidig stilling inntil Annar Johansen fra Hamsundpollen, som var eneste søker, kom den 1. april 1977. Han sa også opp, og det blir til at Aud Løvmo igjen overtar, og denne gang fra 1. mars 1979 fram til årsmøtet som ble avviklet den. 19. mai. Da ble det vedtatt å utlyse stillingen, som fikk som resultat at Kåre Antonsen ble ansatt med tiltredelse høsten 1979. Da Kåre Antonsen sa opp den 13. mars 1980 var det kommet sterke signaler fra NKL om nødvendigheten av å legge ned laget før det gikk for langt på viddene med lagets økonomi. I styremøte 29. april 1980 ble det besluttet å konstituere Ragnhild Berg som bestyrer, inntil videre.

Betjenter

Fram til midten av 1955 var det kun bestyreren som var fast ansatt. Vi vet ikke hvor lenge Ella Simonsen ble værende men hun begynte sommeren 1955 med ei månedslønn på kr 165,-. Så ser vi ikke at det skjer noe på betjentsida før i 1963 da man gikk til «Ansettelse av butikkdame». Men på regnskapssida ser vi at lønnskostnadene det året beløp seg til kr 30.002,-. I 1965 ble det igjen «ansatt butikkdamemedhjelper», noe som kanskje var med på å øke lønnskostnadene til kr 35.976,-. I beretningen for 1968 framgår det at man ville ansette en mannlig betjent med førerkort for bil, for nå hadde man kjøpt en VW varevogn til bruk for vareutbringing.