Augusta Mjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(44 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Foto Augusta Mjøen som ung.png}}
<onlyinclude>{{thumb|Augusta Mjøen ung.png|Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.}}
{{Under arbeid}}
'''[[Augusta Mjøen|Ingeborg Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død 1924 på [[Gjøvik gård]]) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Inga Volckmar]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.</onlyinclude>
'''[[Augusta Mjøen]]''' (født [[1834]] på [[Oppdal]], død på [[Gjøvik gård]] i [[1924]])  Hun ble gift med statsagronom/brukseier [[Niels Hansen]] i 1857, de bodde 4 år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.


== Bakgrunn ==
== Oppvekst ==<onlyinclude>
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun litt over ett år i Christiania for "at gaa videre i Sprog og Musik." som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som skuespiller Maren Spindler og familien Nordraak. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christianiaoppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i [[Davik kommune|Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i [[Christiania]] for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.</onlyinclude>


== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
== Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson ==
I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt ustanselig. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom de to. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette.  Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne. Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin  «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og de fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og Mjøen gård, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser:  
I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette.  Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin  «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet ''Jeg reiste forbi'' beskriver hans følelser (utdrag av første vers):  


''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />
''Jeg reiste forbi en Sommer-Dag'',<br />
''Morgen-Solen paa Garden stod,''<br />
''Morgen-Solen paa Garden stod,''<br />
''og som Ruderne brandt i Blod,''<br />
''og som Ruderne brandt i Blod,''<br />
''lued min Sjæl imod,imod.''».
''lued min Sjæl imod, imod.''».


== Husfrue på Nedre Gjøvik ==
{{thumb|Familien Hansen Mjøen ca 1900.png|Familien Mjøen Hansen ca. 1900.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
Ett år seinere ble Augusta oppvartet av sin seinere ektemann Niels Hansen som kom til Oppdal som amtsagronom i engvatning. Etter en turbulent periode med tvil ble de gift sommeren 1857 og flyttet til Haugsrud i Romedal. 21. mai 1861 kjøpte Augustas far, Jon Mjøen, og Niels Nedre Gjøvik på auksjon etter [[Wexel Hansen Kauffeldt]]. De flyttet inn på høsten med to små barn. Augusta og Niels fikk etter hvert til sammen sju barn:


*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi
*[[Jon Alfred Mjøen|Jon Alfred]] (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo
*[[Hjalmar Mjøen|Hjalmar]] (1862-1905), kommunelege i Romedal
*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
*[[Inga Volckmar|Inga]] (1867-1907), gift med [[Hans Volckmar]]
*[[Alf Mjøen|Alf]] (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
*[[Reidar Mjøen|Reidar]] (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo
Statsagronom Niels Hansen var mye på reise i sommerhalvåret, og Augusta hadde ansvar for familien og daglig drift av gården, med stor husholdning og virksomhet. Nedre Gjøvik var [[skysstasjon]] fra 1867 til 1911. Foreldrene til Augusta kom også etter hvert flyttende da gården Mjøen brant på 1870-tallet.
En av Augustas store gleder var [[parken på Gjøvik gård|parken]] og blomsterbedet som ekteparet fikk anlagt rundt 1870. Kontakten med Bjørnson ble tatt opp igjen da han flyttet til [[Aulestad]]. Bjørnson var alltid innom på Nedre Gjøvik når han holdt taler i Gjøvik by. Augusta ble enke i 1904, men levde selv til 1924 som en elsket mor og bestemor.
Augustas oldebarn, forfatteren [[Gerd Brantenberg]], har skrevet en roman, ''Augusta og Bjørnstjerne'', basert på oldemorens erindringer og brev.
== Kilder ==
*Mjøen, Augusta: «Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051404069}}.
*Norland, Lissie og Christine Eike: ''Gjøvik gård'', Mjøsmuseet 2006.
*{{folketelling|pf01053261001176|Ingeborg Augusta Hansen|1885|Gjøvik kjøpstad}}.
* {{hbr1-1|pf01053261001176|Augusta Mjøen}}.
*[https://www.nb.no/hanske/navnefunn2.php Augusta Mjøen på Hanske (Nasjonalbibliotekets katalog over privatarkiv og musikkmanuskripter).]
*[https://www.nb.no/hanske/navnefunn2.php Augusta Mjøen på Hanske (Nasjonalbibliotekets katalog over privatarkiv og musikkmanuskripter).]


== Videre lesing ==
*Brantenberg, Gerd: ''Augusta og Bjørnstjerne'', Oslo 1997. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009012904096}}


{{DEFAULTSORT:MJØEN, AUGUSTA}}
{{DEFAULTSORT:MJØEN, AUGUSTA}}
Linje 24: Linje 48:
[[Kategori:Fødsler i 1834]]
[[Kategori:Fødsler i 1834]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
 
{{bm}}{{F2}}
{{bm}}
{{KL}}

Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 12:50

Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.

Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.

Oppvekst

Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.

Forlovelsen med Bjørnstjerne Bjørnson

I april 1852 ble hun hentet hjem til Oppdal, og gråt da hun skulle ta farvel. Bjørnstjerne bøyde seg ned og sa: «Det blir så tomt etter deg – Du må komme snart igjen», skrev hun seinere. De to møttes flere ganger igjen det neste året og følelsene utviklet seg mellom dem. Bjørnson var på det tidspunkt forlovet med Anthonette Seemann, hun hadde vært guvernante for hans yngre søsken. Men et bevart brev fra Bjørnstjerne til Augusta skrevet våren 1853, viser hans dilemma rundt dette. Brevet avsluttes med «..... derfor skal Du skynde dig med at skrive til Din, altid, altid Din Bjørnstjerne». Forlovelsen med Seemann ble opphevet seinere den våren. Om sommeren forlovet så Augusta og Bjørnstjerne seg den 28.juli på Almanberget i Oppdal. Augusta forteller om denne turen og hvordan de var lykkelige og glade over at de hadde fått snakket ut med hverandre om sin «....hengivenhet for hinanden». De måtte så skilles, men skrev brev til hverandre. Etterhvert ble foreldrene hennes klar over dette og fikk beslaglagt brevene, fordi de var imot forbindelsen. Dermed mistet de unge etterhvert kontakten med hverandre, og Augusta var dypt ulykkelig. Mange år seinere reiste Bjørnstjerne Bjørnson forbi Oppdal og gården Mjøen, Augustas barndomshjem. Diktet Jeg reiste forbi beskriver hans følelser (utdrag av første vers):

Jeg reiste forbi en Sommer-Dag,
Morgen-Solen paa Garden stod,
og som Ruderne brandt i Blod,
lued min Sjæl imod, imod.».

Husfrue på Nedre Gjøvik

Familien Mjøen Hansen ca. 1900.

Ett år seinere ble Augusta oppvartet av sin seinere ektemann Niels Hansen som kom til Oppdal som amtsagronom i engvatning. Etter en turbulent periode med tvil ble de gift sommeren 1857 og flyttet til Haugsrud i Romedal. 21. mai 1861 kjøpte Augustas far, Jon Mjøen, og Niels Nedre Gjøvik på auksjon etter Wexel Hansen Kauffeldt. De flyttet inn på høsten med to små barn. Augusta og Niels fikk etter hvert til sammen sju barn:

  • Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift Jacobi
  • Jon Alfred (1860-1939), arvelighetsforsker i Oslo
  • Hjalmar (1862-1905), kommunelege i Romedal
  • Augusta (1864-1952), gift Hanneborg, skilt, deretter gift Jervell
  • Inga (1867-1907), gift med Hans Volckmar
  • Alf (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker
  • Reidar (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo

Statsagronom Niels Hansen var mye på reise i sommerhalvåret, og Augusta hadde ansvar for familien og daglig drift av gården, med stor husholdning og virksomhet. Nedre Gjøvik var skysstasjon fra 1867 til 1911. Foreldrene til Augusta kom også etter hvert flyttende da gården Mjøen brant på 1870-tallet.

En av Augustas store gleder var parken og blomsterbedet som ekteparet fikk anlagt rundt 1870. Kontakten med Bjørnson ble tatt opp igjen da han flyttet til Aulestad. Bjørnson var alltid innom på Nedre Gjøvik når han holdt taler i Gjøvik by. Augusta ble enke i 1904, men levde selv til 1924 som en elsket mor og bestemor.

Augustas oldebarn, forfatteren Gerd Brantenberg, har skrevet en roman, Augusta og Bjørnstjerne, basert på oldemorens erindringer og brev.

Kilder

Videre lesing

  • Brantenberg, Gerd: Augusta og Bjørnstjerne, Oslo 1997. Mal:Bokhylla