Auli sogn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Auli sogn''' er et kirkesogn lengst sør i Nes på Romerike. Sognet ble i senmiddelalderen innlemmet i Udnes sogn og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Ne...)
 
m (korr)
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Auli sogn''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udnes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]].
<onlyinclude> {{thumb|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}
'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>


I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte en frille, og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.  
==Middelaldersognet==
I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.  


Middelalderkirken stod et par hundre meter nord for dagens kirke. Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]].  
I bygdeboka het det at middelalderkirken sannsynligvis stod på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli 200/1. Jan Brendalsmo er den siste som har gått gjennom kirkestedet. Han refererer en innrapportering i 1959 som i stedet plasserer Kjerkejordet på en rygg som strekker seg nordover fra tunet på Mellom-Auli 200/6 og ut mot et dråg. Det ble oppgitt at det tydeligvis hadde gått ras ut i dråget og det var ikke funnet bein der så vidt eieren visste. Brendalsmo antyder at gårdsnavnet Munkerud på en nabogård i nord indikerte at det var prest på gården i tidlig middelalder.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Nes/Auli-middelalderske-kirkested Kulturminnesøk.no Auli middelalderske kirkested.] besøkt 22.mai 2014.</ref>


Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)|Munkerud]]


==Referanser
Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref>
 
==Referanser==
<references/>
<references/>


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 15: Linje 19:
*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]
*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]


 
[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]  
[[Kategori:Kristendom i Nes kommune (Akershus)]]  
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Sokn]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]

Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 11:35

Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.
Foto: Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 134.

Auli sogn er et kirkesogn lengst sør i Nes på Romerike. Sognet ble i senmiddelalderen innlemmet i Udenes sogn og Nes prestegjeld. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede Årnes prestegjeld, og Auli kapell ble sognekirke.[1] I det nye sognet inngår også Klodsbodding kapell. Sognet ligger nå under Nes kirkelige fellesråd.

Middelaldersognet

I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.[2] For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.

I bygdeboka het det at middelalderkirken sannsynligvis stod på Kjerkejordet, et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli 200/1. Jan Brendalsmo er den siste som har gått gjennom kirkestedet. Han refererer en innrapportering i 1959 som i stedet plasserer Kjerkejordet på en rygg som strekker seg nordover fra tunet på Mellom-Auli 200/6 og ut mot et dråg. Det ble oppgitt at det tydeligvis hadde gått ras ut i dråget og det var ikke funnet bein der så vidt eieren visste. Brendalsmo antyder at gårdsnavnet Munkerud på en nabogård i nord indikerte at det var prest på gården i tidlig middelalder.[3]

Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda Aulibingen, og navnet brukes da også som sognenavn i biskop Eysteins jordebok. Til kirken lå det inntekter fra Foss og vestre og søndre garden av Auli innenfor sognet og fra Jødal i Blaker. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre Finholt, Grøndal, Kjærnsmo, Foss, Rustad og Haukebekk, alle innenfor sognets grenser, og Stagrim og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også Ovri og Huser.[4] Skirset er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig Munkerud

Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med svartedauden og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av prestegjeld. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.[5]Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.[6] Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.[7] I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.[8]

Referanser

  1. Flyen, Simen, Nes på Romerike. Vekst og forandring, Nes kommune 1998.
  2. Kirkeby, Birger, Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700, bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.
  3. Kulturminnesøk.no Auli middelalderske kirkested. besøkt 22.mai 2014.
  4. Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog, Chra 1879.
  5. DN bind IX, s.211
  6. Dagfinn Skre 1996, Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.
  7. H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede, bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f.
  8. Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77, Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.

Eksterne lenker