Auli sogn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisering)
m (ny kilde)
Linje 4: Linje 4:
I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.  
I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.  


Middelalderkirken stod sannsynligvis på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli. Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Sørum)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim (Sørum)|Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet.
Middelalderkirken stod sannsynligvis på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli. Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Sørum)|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim (Sørum)|Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)|Munkerud]]


Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men "Auli sogn i Nes tridjung" er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.</ref>
Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men "Auli sogn i Nes tridjung" er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.</ref>


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 07:39

Auli sogn er et kirkesogn lengst sør i Nes på Romerike. Sognet ble i senmiddelalderen innlemmet i Udnes sogn og Nes prestegjeld. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede Årnes prestegjeld, og Auli kapell ble sognekirke.[1] I det nye sognet inngår også Klodsbodding kapell.

Middelaldersognet

I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.[2] For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.

Middelalderkirken stod sannsynligvis på Kjerkejordet, et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli. Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda Aulibingen, og navnet brukes da også som sognenavn i biskop Eysteins jordebok. Til kirken lå det inntekter fra Foss og vestre og søndre garden av Auli innenfor sognet og fra Jødal i Blaker. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre Finholt, Grøndal, Kjærnsmo, Foss, Rustad og Haukebekk, alle innenfor sognets grenser, og Stagrim og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også Ovri og Huser.[3] Skirset er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig Munkerud

Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med svartedauden og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av prestegjeld. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men "Auli sogn i Nes tridjung" er nevnt så sent som i 1412.[4] Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.[5] I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning.[6]

Referanser

  1. Flyen, Simen, Nes på Romerike. Vekst og forandring, Nes kommune 1998.
  2. Kirkeby, Birger, Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700, bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.
  3. Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog, Chra 1879.
  4. DN bind IX, s.211
  5. H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede, bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f.
  6. Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77, Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110.

Eksterne lenker