Austtun (Stavanger gnr. 16/65 og 88)

Austtun var et gårdsbruk i Hetland kommune, nå del av Stavanger kommune.

Austtun
Austtun med folk og dyr.jpeg
Bertine Knutsen i døråpningen, hennes mann Julius holder hesten, guttene er Guttorm Gabrielsen og Nils Lien Austtun, jentene er Sigrid, Torny og Olaug Austtun (med ryggen til). Damene i hvite kjoler er ukjente.
Sokn: Hetland sokn
Fylke: Rogaland fylke
Kommune: Stavanger kommune
Gnr.: 16
Bnr: 65 og 88

Nils Lien Knutsen, far til Julius Knutsen kjøpte gardsbruket Rosendal, gr.nr. 16, br.nr 65 for sønnen Julius i 1893. Julius oppholdt seg da i USA, men han kom hjem i 1895. I 1906 kjøper Julius nabobruket Austtun, br.nr 88 og får dermed en større gård som han gir navnet Austtun. Brukenes tidligere historie vil bli omtalt i egne artikler.

Julius er en generøs mann og deler ut pengegaver som gjør at han får økonomiske utfordringer og ber sønnen Nils om å komme hjem fra USA og overta gården. Nils Austtun kommer hjem fra USA sammen med kona Malene og barna Ruth (født 1926) og Karl (født 1928) overtar gården våren 1929. 4 år etter hjemkomsten til Norge blir datteren Anna Veiner født (1933) og i 1940 blir yngste barn Truls født.

Da Nils Austtun overtok gården, flyttet foreldrene fra Austtun og til gården Bergtun som søstera til Julius, Elen Knutsen drev. Torny Austtun flyttet sammen med foreldrene til Bergtun og hun overtok eierskapet til Bergtun.

Da Nils overtok Austtun var gården veldrevet og hadde både kyr, ungdyr, høns, gris og hest. I tillegg ble det dyrket forskjellige sorter grønnsaker og gården hadde også en frukthage hvor det ble dyrket epler. En annen aktivitet var tørking av frø til dyrking som Rogaland Frøavlslag stod bak.

På Austtun var de tidlig ute med å legge gress i silo og siloen var inne i løa. Men tørking av høy var også viktig. I løa var det også hems over høystanden. Det var kjørebro opp til hemsen, denne ble heist ned og opp når den skulle brukes. Det var et taljesystem som gjorde den jobben.

Det viste seg etter hvert at Nils Austtun ikke var bonde av samme kaliber som faren og driften av gården ble deretter.  I januar 1961 kan en lese i Stavanger Aftenblad tinglyst salg av en del av gården til Jens Martin Feistrup som ville bruke jorda til oppaling av planter. Den aktiviteten varte ikke lenge og det ble dyrket kål der i stedet.

I 1958 ble det lagt ned IV-vannledning fra Gjesdal til Stavangerområdet som gikk over Austtun. Nils Austtun fikk kr 1750 i kompensasjon ifølge Stavanger Aftenblad 05.09.1958. Diameteren på rørene var ca. 1 meter og barna i nabolaget hadde moro av å løpe/krype gjennom rørene mens de lå lagret på bakken. Rørledningen ligger der ennå, men to ganger er det blitt satt inn forsterkningsrør (foringsrør) for å sikre vannforsyningen.

Nils solgte gården med unntak av våningshuset og hagen rundt til Stavanger kommune ca. 1970. Da hadde jordene vært forpaktet til Peder Jensen fra ca. 1960. Nils avsluttet aktiv gårdsdrift i 1960 og overlot de gjenværende dyra til forpakter. Peder Jensen hadde kyrne sine i løa på Austtun til ca. 1990 fordi det var bedre plass der enn på eget bruk.

Nils og Malene flyttet til Sandved i Sandnes hvor de hadde bygd tomannsbolig etter gården var solgt til Stavanger kommune. Dattera Ruth bodde i den andre halvdelen sammen med de yngste barna sine.

Yngste sønnen Truls flytter inn i våningshuset på Austtun sammen med sin kone Marit (født 1939) og barna Stein (født 1961) og Wenche (født 1969) etter foreldrene flyttet til Sandnes. Der bodde de til ca. 2001 da de flyttet til nybygd hus på Godeset.

Datter Anna Veiner og ektefellen Arne Rydell bodde på Austtun mens de bygde eget hus på tomt utskilt fra Austtun nær riksveien seinere kjent som Boganesveien. De flyttet inn i egen bolig i 1958./59. Her bodde de sammen med de fire sønnene sine, Alf (født 1956), Bengt (født 1958), Njål (født 1960) og Jan (født 1965). På 1990-tallet solgte sønnen Alf bark i løsvekt til bruk i hage fra eiendommen til foreldrene. Salget av bark sluttet i 1999 og huset ble revet i 2000. Anna Veiner Rydell flyttet i nybygd hus i 2002 på Gausel/Godeset. Tomta var erstatningstomt fra Stavanger kommune. I byggeperioden bodde Anna Veiner i leilighet på Husaberget.

Kilder og litteratur