Hus og folk på Seterstøa

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 2 Bakken skjøtet 1870 fra Engebret Pedersens enke Karoline Monsdatter til Amund Maarud. Eier i 1962: Amund Maarud Lange.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen, skjøtet 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Br.nr. 4 Eie store skjøtet 1855 fra Anders Schøyens enke Kari Nilsdatter til Ole Larsen i 1779. Huusbonden var i 1801 Ole Larsen, 46, Gaardbruger med kone Elen Hansdtr, 35. Begge i 1ste ægteskab. Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Under gården var det 9 husmenn og 1 inderste.

Br.nr. 5 Eie lille med skog skjøtet 1866 fra Gulbrand Hansen Maarud til sønnen Amund Gulbrandsen Maarud. Eier 1950: Amund Lange.

Bnr. 6 Skog. Eier 1962: Tormod Lange.

Br.nr. 7 Munkelien øvre skjøtet 1865 fra G. Maarud til Andreas Olsen Munkelien. Eier 1950: Einar Jerpseth.

Br.nr. 8 Seterstøen Dampsag. Kontrakt av 1863 hvorved G. Maarud overlater til C. A. Henriksen og M. Dysterud ”et Grundstykke til Opførelse av Dampsag og Arbeiderbolig m. m. Eier 1950: Thomas Stang.

Br.nr. 9 Fjeldstad skyldsatt i 1902. Grunnleiekontrakt av 1881 fra bnr. 1 Seterstøen til Martin Nilsen Munkelien. I 1902 skjøtet til Olaf Larsen Haugslien som var eier i 1950.

Br.nr. 10 Eieengen. Kjøpekontrakt 1896 fra Nils Paulsen Eieflaen til Ole Ludvig Nilsen ”paa Huuse paa Eieflaen med Brugsret til det solgte for Sælgeren og Hustru paa Livstid”. Eier 1950: Ole L. Sandaker.

Br.nr. 11 Eie skole fra bnr. 4 Store Eie skyldsatt i 1903. Eier 1950: Nes kommune.

Br.nr. 12 Fjeldvand skylddelt 1906 som utskilt fra gnr. 142 brn. bnr. 6 Eie skog. Eier 1950: Birger O. Sæterstøen.

Br.nr. 13 Munkelien nedre. Grunnleiekontrakt 1882 til Martin Nilsen Munkelien. Skyldsatt 1908.

Eier 1950: Alette Hansen.

Br.nr. 14 Aaserud. Grunnleiekontrakt 1882 til Martin Nilsen Munkelien. I 1913 skjøtet til Arne L. Aaserud. Eier 1950: Karl Arnesen.

Br.nr. 15 Sæterstøen oplasttomt. Grunnleiekontrakt 1882 til Martin Nilsen Munkelien. Skjøtet 1918 til NSB. Eier 1950: Norges Statsbaner.

Br.nr. 16 Nedre Munkelien nordre. Grunnleiekontrakt 1882 fra bnr. 1 Seterstøen til Martin Nilsen Munkelien. Skjøtet 1919 til Emil Hansen. Eier 1950: Alette Hansen. Ft 1910:

Emil Hanssen 01.04.1866 Søndre Odalen hf g Landhandler b Alle Hanssen 16.11.1876 Nes hm g Landhandlerkone b Einar Hanssen 03.02.1903 Nes s ug Landhandlersøn b Asbjørn Hanssen 30.01.1908 Nes s ug Landhandlersøn b Inga Kristiansen 21.04.1892 Eidskogen tj ug Tjenestepike (hus og fjøsstel) b Ole Sigvardsen 11.05.1893 Nes tj ug Handelsbetjent ved landhandleri b Olaf Øverby 25.12.1894 Nes tj ug Handelsbetjent ved landhandleri b

Br.nr. 17 Furu i 1940 til Karl O. Eie fra bnr. 3. Eier 1950: Magda Eie.

Br.nr. 18 Sundlia Skyldsatt 1941. Solgt til NSB. Eier 1962 Doris Haugen Munkelien.

Br.nr. 19 Sundvolden. Skyldsatt 1947. Solgt til Ole Nygård fra bnr. Seterstøen Dampsag. Eier 1950: Ole Nygård.

Br.nr. 20 Solbakken. Skyldsatt 1947. Solgt til Ole Munkelien fra bnr. 6 Eie skog. Eier 1950: Ole Munkelien.

Br.nr. 21 Eie søndre. Skyldsatt 1947. Solgt til Osvald Eie fra bnr. 3. Eier 1950: Osvald Eie.

Br.nr. 22 Sollia. Skyldsatt 1848. Solgt til Dorthea Sørlie fra bnr 6 Eie skog med et tilleggsstykke fra Øvre Munkelien bnr. 142. Eier 1950: Dorthea Sørlie.

Br.nr. 23 Skogli. Skyldsatt 1949. Solgt til Henry Pedersen fra bnr. 2 Bakken. Eier 1950: Henry Pedersen.

Br.nr. 24 Seterstøa stasjon. Skyldsatt 1949 fra bnr. 1 Seterstøen. Solgt til NSB.

Br.nr. 25 Bergly. Skyldsatt 1950. Solgt til Ole Sjøli fra bnr. 8 Seterstøen Dampsag

Br.nr. 26 Sundeng. Skyldsatt 1957. Solgt til Birger Bjørnerud fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Br.nr. 27 Haugtun. Skyldsatt 1957. Solgt til Torstein Bjørnerud fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Br.nr. 28 Bruvoll. Skyldsatt 1957. Solgt til Per A. Haugslien fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Br.nr. 29 Bergli. Skyldsatt 1959. Solgt til Thomas Stang fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Br.nr. 30 Seterstøa samfunnshus. Skyldsatt 1961. Solgt til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole

Br.nr. 31 Soltun. Skyldsatt 1962. Solgt til Nes kommune fra bnr. 11 Eie skole

Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.

Eie g.nr 142 Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.

Vesle-Eie ble delt i to bruk i 1701.Det var utskiftning av sameiet mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandaker i 1779. Da ble gardene skilt fra skogen og solgt til Peder Aslaksen fra Skøyen i Sør-Odal. Året etter skjøtet Aslaksen halve garden til Hans Sørensen fra Sør-Odal. Den andre halvparten ble festet til Aslak Pedersen. I 1834 arvet Gulbrand Hansen Maarud i Sør-Odal Vesle-Eie. Han kjøpte til Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog. (Nes bygdeboka bd. IV s. 31). Dermed ble Vesle-Eie større enn Store-Eie.

Seterstøen 142/1 Plassen ble skilt ut 1795 fra brn. 3 Eye av Peder Schøyen som ga festekontrakt til sin husmann Søren Sørensen mot årlig avgift 1 rdl til gården Eyer.

Skjøte 1796 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen.

I 1801 bodde Søren Sørensen her, Mand i første ægteskab, 47 (dvs. f. ca 1764), Afskediget soldat og huusmand, saaer 3 tønder. Hans hustrue var Thore Hansdtr , 43 (dvs f. ca 1768), også i første ægteskab. Deres børn: Hans Sørensen 3 og Tieneste pige Marte Erichsdatter 17 ugift.

I 1858 ble det holdt takstforretning over ”afstaaet Grund til Jernbaneanlægget” , likeså i flere etterfølgende år. På samme tid ble grunn også avstått fra løbenr. 215 A Eie Skov, senere gnr. 142 brn.6.

I 1865 bodde på Sæterstøen Søren Sørensen, Husfader, Selvejer, 70, enkemann, med sin sønn Søren Sørensen, hjælper Faderen, 26, ugift og Hans datter Thora Sørensdatter, hjælper Faderen, 19, ugift. Alle født i Næs. Dessuten Berte Gulbrandsdatter, Husholderske, ug., 47, født i Odalen. [Det framgår i 1900 at Berte var mor til sønnen Søren]. Videre bodde her Ole Andersen, Logerende, simp. Arbeijder, 19, f. i Odalen.

Søren Sørensen d. e. hadde vært gift med Berte Gulbrandsdatter fra Sør-Odal f. ca. 1819.

I 1881 ble eiendommen skjøtet til sønnen Søren Sørensen , og i 1882 ble det gitt grunnleiekontrakt til handelsbetjent Martin Nilsen Munkelien f. ca 1846 på Land.

I 1900 bodde på Sæterstøen Søren Sørensen Sæterstøen, Jordbruger S, pension, f. 1860, Husfader, ug. [Fødselsåret er sannsynligvis galt. Det er vel den Søren som var 26 år i 1865]. Husholderske var Gorine Sørensdatter, ug. Som fødselsår er angitt både 1849 og 1859. [Det kan passe at hans fødselsår var 1849 og hennes 1859]. Hans mor Berte Gudbrandsdatter f. 1819 bodde der og også Maren Isaksdatter f. 1826 med ”Understøttelse af fattigvæsenet”.

Her bodde også Ole Nilsen Seterstøen, Sliperiarbeider (Træsl.), enkemann, f. 1863 i Næs. Han hadde barna Sigurd Olsen f. 1887; Olaf Olsen f. 1894; Birger Olsen f. 1896. Tjenestepige var Emma Olsdatter Delbæk, f. 1879 (i Os, Hedmark?). Også Karoline Nilsen, FL, ug., Sypige, f. 1867 i Næs bodde der. [FL= fløttmann dvs. losjerende hørende til familien].

Også Karl Larsen Tjernsli f. 1862, Tømmerkjører, med kona Emma Gulbrandsdatter f. 1868 bodde i 1900 på Sæterstøen. De hadde barna Ludvik Karlsen f. 1892; Gudbrand Karlsen f. 1894; Borghild Karlsen f. 1897 og Einar Karlsen f. 10.04.1900. I ”Drengestuebygningen” bodde Martin Munkelien, Handelsmand, f. 1847 med kona Maren Andea Iversdatter f. 1850. De hadde barna Nils Martinsen f. 1886; Magnil Martinsen f. 1888; Inga Martinsdatter f. 1890. Her bodde også Amund Henningsen Ygtner, Fuldmægtig (Skogsfuldmægtig), ug., f.1866; Martin H. Skarning, Betjent (Handelsbetjent), ug., f. 1881; Martin Olsen Langgaard, Tjenestedreng (Gaardsdreng), ug., f. 1878; Oline Olsdatter, ug., Tjenestepige (Tjenestepige (huset)). Arbeide hørende til forretning, f. 1857; Matilde Andreasdatter, Tjenestpige, (Tjenestepige (huset)), ug. f. 1877.

Skjøte 1905 fra ”Landhandler Martin Munkelien til Ole. M. Munkelien paa de paa denne Eiendoms Grund staaende Huse med Mur, Veggfaste Indretninger samt Kakkelovne samt Brugsretten til et Stykke Jord m.v.”.

Skyldsetting 1908 ”over en til Landhandler Ole Munkelien solgt part Munkelien nedre”.

Søren Sørensen (ca 1840 – 1912) solgte i 1912 til Hans Christophersen f.1880 fra Sørlibråten. Han var g.m. Martha Grøndahl fra Haga (1882 – 1955). De hadde barna Magnhild f. ca 1908 – g.m. Birger Hermansen. De bodde i Oslo og overtok Seterstøen som feriested ca. 1955; Aslaug f. 1910 g.m. Ragnar Lund, Oslo; Erling Kristofersen f. 1916. Han var ugift og overtok eiendommen etter sin far. Solveig f. 1929 g.m. Karsten Sæther i Nord-Odal.

Eie store 142/3 Skjøte 1790 fra Anders Schøyen til Ole Larsen Hernes. [Det kan kanskje være Hernæss i Strøm, Sør-Odal]. I 1801 bodde på "Eyer" Ole Larsen, Huusbonde, 46, Gaardbruger med kona Elen Hansdtr., 35, "Begge i 1ste ægteskab". Deres børn: Lars Olsen 10, Chatrine Olsdtr 6 og Hans Olsen 4.

Skjøte 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen.

Husmannskontrakt datert 1854 ”fra Ole Larsen til Enken Karen Olsdatter paa pladsen Braserud”.

Føderådskontrakt 1887 fra Ole. L. Eie ”til hans Broder Amund Larsen”.

Kjøpekontrakt 1896 ”fra Nils Paulsen Eieflaen til sønnen Ole Ludvig Nilsen de paa Bruget Eieflaen staaende og ham tilhørende Huse: 1 Stuebygning, Madbod, Høbod, Ved samt Besætning m.m.”

Skjøte 1900 ”fra Arvinger efter Ole Larsen Eie, nemlig Lars Almus Olsen, Peter Olsen, Oline Olsen og Anton Larsen Sandaker, som gift med Karen Olsen, til sin Broder og medarving Karl Olsen Eie paa dette Br. og Br. No. 4 som ble skilt ut 1779 samtidig med Vesle-Eie.

På Store Eie (211 og 212) bodde i 1865 Ole Larsen, Husfader , Gaardbruger og Selvejer, 41 f. i Næs med sin kone Maria Andersdatter, 36 f. i Næs. De hadde barna Armus Olsen, 11; Oline Olsdatter 6 og Karen Olsdatter 1, alle født i Næs. Også broren Amund Larsen, ”hjælper ham med Gaaardsbr.” Bodde der, ug., 46 f. i Næs. Tjenestepige var Maren Hansdatter, ug., 22 f. i Næs. Dessuten Karoline Gunerusdatter, Lægdslem, ug., 12 f. i Næs.

Karl Olsen Eie (28.10.1868–1947) g.m. Hanna Lovise Johansdatter Halvorsen fra Sandåker f.07.05.1879. Barn: Magda f.1899, lærerinne; Olga (04.05.1901–1959) g.m. Andreas Maastad på Årnes – han var fra Trøgstad og kjørte drosje; Osvald f. 1902 g.m. Mary Klevenberg. De bodde på en plass nede ved avkjørselen til Eie, populært kalt ”Toppen”. Flyttet til Rånåsfoss; Bergliot f.02.09.1904 g.m. Olaf Brenvik i Oslo, Karla f.18.08.1906 g.m. Sigurd H. Unneberg i Oslo; Johan f.18.05.1907 g.m. Solveig Aulie på Nordre Auli; Hedvig (31.01.1910 – 1944) g.m. Even Fauske på V. Toten; Ole f. 1913 som senere ble deleier og bruker av gården; Ruth (1916 – 1927); Håkon f. 1918 g.m. Solveig Barslett, bosted Jessheim; Eiler f. 12.09.1921 g.m. Kari Østmoen, bosted Lørenskog. I 1947 overtok Osvald som odelsgutt halve gården og Ole, Håkon og Eilert den andre halvparten. Ole brukte hele gården.

Peder Olsen Eie (Kalt "P.O.Eie eller bare P.O.)" f. 1871 begynte som handelsmann på Sandaker brn.6 g.m. Helga Josefine Berntsdtr. f.1876. Barn: Haldis Bjørnhild f. 1897, Marie Alfhilde f.1898, Oskar Roald f.21.01.1900. I 1900 bodde Anders Larsen Sandaker hos dem som enkemann og føderådsmann f.1817.

Her bodde døtrene Annie Haug (”Titten’’) f.1931 og Eli Haug f. ca.1933. Annie flyttet som gift til Aurskog, Eli som gift til Bergen. Hun døde på slutten av 1990-tallet.

Oskar Eie bygde hus og åpnet forretning i samme område, Nordaker 143/17 skilt ut fra Sandaker og skyldsatt 1939.. Han giftet seg med Lilly fra Oslo. De traff hverandre første gang hos Jerpseth i Munkelien. De hadde barna Grethe og Helga Lilie (”Helgalill”).

Under Store-Eie hørte disse husmannsplassene: Bratsrud Hans Kristensen fra Li fikk kontrakt på denne plassen i 1707 ifølge bygdeboka (IV s. 34). Husmannskontrakt datert 1854 ”fra Ole Larsen til enken Karen Olsdatter paa pladsen Braserud”.

Andreas Amundsen fra Aurskog var husmann her til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ble senere lagt til gården.

Hagen (Eiehagen) Plassen var på ca. 20 mål og ble nedlagt i 1890-åra. Kristian Gulbrandsen var antakelig siste husmann her.

Flaen / Eieflaen

Hans Jørgensen var husmann her i 1801. På Ejeflaten bodde i 1865 Nils Paulsen, Husfader, Husmand uden Jord, 37 f. i Næs med sin kone Karen Henriksdatter 39, f. i Næs. De hadde barna Sina Nilsdatter 13; Maren Nilsdatter 10; Inga Nilsdatter 8; Gina Nilsdatter 5 og Ole Nilsen 3, alle født i Næs. Nils Paulsen (1830 – 1896)var siste beboer. Plassen ble nedlagt ca. 1885 og Paulsen begynte som fløter , men bodde fortsatt i husa ifølge bygdeboka. Plassen var på ca. 40mål. Det meste av jorda ble lagt til garden, men litt ble solgt til skolen.

Det ble gitt kjøpekontrakt av 28. juli tgl. 14.aug.1896 fra Nils Paulsen Eieflaten til Ole Nilsen ”paa huse paa Eieflaten med brugsret til det solgte for selgeren og hustru for livstid”.

Det var skylddeling 28. nov., tgl. 18.dec. 1903 over det som er skilt ut fra gnr. 142/3 skjøtet til Ole Larsen.

Skjøte 1945 fra Ole Larsens arvinger til Ole L. Sandaker for kr. 2000,-.

Enga (Eieengen) Jakob Mortensen fra Løten (ca. 1784 – 1856) var husmann fra ca. 1812, sønn av Morten Jacobsen Mychie (skrevet slik i 1801). Jakob var gift med Aleth Halvorsdatter f. 1790 i Holtet, datter av Hans Halvorsen f. 1778 g. 28.12.1800 m. Mette Gulbrandsdatter f.1777 i Opakerseteren. De hadde bl.a. en datter Anne Maria som giftet seg med Sjønne Olsen og kom til Sørlibråten. Hans Halvorsen var av finneslekt med aner tilbake til Hans Henriksen Valkoinen f.ca.1685 i Vastaberget, Vinger. Anne Maria og Sjønne hadde bl.a. sønnene Mons og Anders som delte plassen mellom seg slik at det ble Monseenga og Andersenga. I annet ekteskap var Jakob Mortensen g. m. Eli Israelsdatter Loukkainen f. 1784 i Trangsrud under Henni.

På Ejeengen bodde i 1865 Anders Jakobsen, Husfader, Husmand med jord, Smed, 46 f. i Næs med kona Andrea Olsdatter 30, f. i Odalen. De hadde barna Oline Andersdatter 6 og Indiana Andersdatter 3. Dessuten Alis Halvorsdatter, ”hans Moder”, Føderaadskone, enke. 76 f. i Næs.

Bakken / Eiebakken 142/2 Anders Olsen var før bruker av Store-Eie, men slo seg ned på Eiebakken i 1775. Det var skifte etter ham 1801 – 1805. Plassen ble overdratt til sønnen Erik Andersen for 300 Rd.

På Ejebakken bodde i 1865 Peder Eriksen. Husfader og Selvejer, 66, f. i Næs med kone Andrea Gulbrandsdatter, 66, f. i Næs. Deres sønn Amund Pedersen, 31, ug., ”hjælper Faderen med Gaardsbruget. Her bodde også sønnen Ole Pedersen, Skomager, ug., 27, f. i Næs og Andrea Pedersdatter, ”hjælper Moderen”, ug., 24 f. i Næs og datterdatteren Tea Edevartsdatter, ug. 12, f. i Næs.

Skifte etter Peder Eriksen ble sluttet 1866 og gjenlevende hustru Andrea Gulbrandsdatter overdro til sønnen Engebret Pedersen for 500 Rd. mot at han betalte ut brødrene Andreas, Amund, Ole, søsteren Elen Andrea og svogrene Edvard og Andreas Engebretsen. Skjøte tinglyst 20. Dec. 1870 fra Engebret Pedersens Enke Karoline Monsdatter til Amund Maarud for 550 Rd.

I 1901 bodde Harald Hansen f.1854 her ??.

Vesle-Eie 142/5 Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.

Eier i 1865 var Brugseier Gulbrand Maarud i Sør-Odal. Eje Lille (213 og 214) var i 1865 ubebodd. Maarud begynte høsten 1865 med nyrydning og såing på gården. Det var ikke hus der da, og han satte først opp drengestua og bodde der (Nesboka IV s.31). Sønnen Amund Guldbrandsen Maarud (1835 – 1887) overtok g.m. Andrea Kristoffersdatter fra Seter i Sør-Odal (1829-1920). Deres datter Thora Maarud (1872 – 1931) giftet seg med Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal (1865 – 1939). Barn: Inger f. 1904 g.m. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn, bosted Tinnoset; Tormod Olav f. 1907 g.m. Randi (”Molle”) Sauer, Oslo; Gunvor Mathilde f. 1909 g.m. Hans Christian Paulsen, Sarpsborg, bosted Oslo.

Vesle-Eie (Vanligvis kalt Eie) ble skjøtet 1933 til Amund Mårud Lange fra Inga Maarud og Thora Langes arvinger. Amund Mårud Lange (1903 – 1963) var gift med Aagot (”Lillemor”) Bay f. 1907 fra Odals Verk. De hadde barna Amund Lange (”Lill-Am”) f. 22.07.1930 og Thora Lange (”Lille”) f. 1933. Amund døde av hjerteinfarkt i 1987 på danskebåten under en feiring. Lill-Am var i oppveksten min beste venn. Vi satt side ved side i 7 år på folkeskolen fra utpå høsten i 1. klasse og 2 år på realskolen på Årnes til vi begge begynte på gymnaset, Lill-Am i Oslo, jeg på Kongsvinger. Thora ble gift med Leif Ljungqvist og bosatte seg i Bærum.

Amund Lange jr., agronom, ble gift 5/7 1957 med Ingeborg Marie Engebretsen f.27/7 1929, datter av Ivar Engebretsen i Uvesund. Han traff henne som ekspedetrise i Skotøymagasinet på Årnes. De har barna Kristian f.1958 og Inger f.1961. Kristian Lange har overtatt Vesle-Eie.

Under Vesle-Eie hørte husmannsplassene Sørli Her bodde i 1900 Nils Pedersen Sørli, Husmand m. Jord f. 1860 i Odal og Husmandskone Dina Kristofersdtr. Sørli f.185. De hadde barna Peder Nilsen Sørli f.1885; Toralf Bernhard Nilsen f. 1887; Amund Nilsen f.1890; Inga Amalie Nilsdtr. f. 1892; Nils Krestian Nilsen f. 1895; Gulborg Dorthea Nilsdtr. f 1897 og Tora Sofie Nilsdtr. f. 19.01.1899. I 1902 ble Kristoffer Nilsen (”Kim”) født. Han bosatte seg på Snekkerstua 153/18. Peder Nilsen f. 1885 giftet seg med Marta fra Sør-Odal. (De bosatte seg på Eiebakken 142/2 og er foreldrene til?) Henry Pedersen f. 1912 som senere bygde Skogli 142/23.

I Sørli bodde i 1900 også Hans Olsen Sørli f. 1829 i Lier, Buskerud, Skomaker, med kona Randine Olsdtr. f. 1834 i Odal. De hadde datteren Andrea Hansdtr. f. 1868, ug. Hun hadde en sønn Haakon f. 1890. Farsnavnet er ikke oppgitt i folketellingen 1900.

Sørli ble overtatt av Dorthea (”Dårtja”) f. 1897 på Sørli. Hun var ugift og hadde datteren Tora Sørlie f. 1922. Tora overtok senere Sørli. Hun har arbeidet på Fornebu og bor på Tveita, Oslo.

Linnes Ole Andersen var husmann fra 1790-åra. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes:

Lars Kristiansen Linnes, Dagarbeider, væsentlig tømmerhugst, f.1864 g.m. Karoline Andersdatter f. 1866. Barn: Amund Larsen f.1887, Ragnvald Larsen f.1890, Karl Ludvik Larsen f.1897. I samme husholdning: Karl Pedersen, Dagarbeider, væsentlig tømmerarbeide, f. 1874 g.m. Emilie Lauritzdtr. f. 1895. Barn: Klara Karlsdtr. f.1897, Johan Karlsen f. 20.03.1899. Dessuten mor til Emilie Lauritzdtr Lina Eriksdtr. f.1837.

Den andre familien:

Hans Hansen Linnes, Sagarbeider og smed f.1851 g.m. Elin Dorthe Ingebrektsdtr. f.1853. Barn: Hanna f.1878, Karen f.1884, Hans f.1887, Edvart f.1889, Martin f.1893, Aagot Lovise f.1898. Hanna ble kalt Hanna Post eller Posten ettersom hun var postbud. Hun var gift med Carl Simon Emilsson 1881-1951. Hanna døde i 1954. Deres datter Ruth Sundberg 1912-1991 var gift med Paul Asbjørn Pedersen 1910-1993, og deres dattersønn Morten Strøm f.1958 bor på Nordby i Rælingen. Han har en meget omfattende slektstavle.

Haugen Anders Embretsen var husmann til han døde i 1800, 54 år gammel.

Tjernslibråten under 142 (Også kalt Pållia)

Gulbrand Halsteinsen hadde bodd her.

Her bodde i 1900 Ole Olsen Tjernslibraaten, Husmann med jord, jordarbeider, f.1830 g.m. Henrikke Amundsdtr. Tjernslibraaten f.1823. Barn: Pauline f. 1863, Amund f. 1868 (Off. understøttelse). Dessuten Mina Edvarstdtr. Mellem f. 1883, husligt arbeide.

Eie-Eie Åse Olsdatter Eie ble i 1721 gift med husmann Erik Haraldsen Løken og bodde her.

Solhaug I 1900: Bernt Berntsen Solhaug, Dagarbeider/sagarbeider, f. 1874 g.m. Andrea Olsdatter f. 1869, begge født i Odalen. Deres barn: Borghild Othelie f. 1897; Agnes f. 23.08.1899.

Her bodde også: Nils Olsen Munkelien, Dagarbeide/tomtearbeider f. 1872g.m. Gunhild Andreasdatter Munkelien f. 1879. De hadde datteren Marie Nilsdatter Munkelien f. 06.06.1900.

Ft. 1910: Bernt Berntsen Solhaug m b Hf g Dagarbeider sagarbeider 1874 Odalen Hed N S Andrea Olsdtr. k b Hm g Husmoder 1869 Odalen N S Borghild Othelie Berntsdtr. k b D ug Børn til nr. 1 og 2. Underholdes af forældrene 1897 T N S E: Nr. 1 og 2 er Bernt Berntsen Solhaug og Andrea Olsdtr. Agnes Berntsdtr. k b D ug Børn til nr. 1 og 2. Underholdes af forældrene 23.08.1899 T N S E: Nr. 1 og 2 er Bernt Berntsen Solhaug og Andrea Olsdtr. Nils Olsen Munkelien m b Hf g Dagarbeider, tomtearbeider 1872 T N S Gunhild Andreasdtr. Munkelien k b Hm g Huslig gjerning 1879 T N S Marie Nilsdtr. Munkelien k b D ug Underholdes af forældrene 06.06.1900 T N S Neppe Solhaug som kalles Solhøi, men hvor var Solhøi? Det sies under 142 6 B.nr. Bostedets navn Matr.nr/Gnr Løpenr/Bnr Antall husholdninger Tilstedeværende personer Hjemmehørende personer 0008 Solhøi (plads) under 142 6 12-5-7

Senere bodde Abel Larsen fra Grønhaugen der. Han hadde sønnen Gunnar Larsen g.m Klara (Stenmyra?). De hadde barna Arve Larsen f.ca. 1929 og Kåre Larsen f. 1931 – Kåre var blant mine beste venner. En datter til Abel het Astrid.

Ft 1910: Abel Larsen 20.02.1876 Nes hf g Indsitter ekstramand ved jernbanen b Gunhild Larsen 26.12.1882 Søndre Odalen hm Indsitterkone Gunnar Larsen 05.12.1902 Søndre Odalen s u Indsittersøn Lars Larsen 18.03.1905 Nes s ug Indsittersøn Sørlibråten Gulbrand Halstensen fra Bratsrud fikk overlatt er stykke jord i Eie skog etter muntlig avtale med Peder Schøyen til å bygge en plass. (Nes bygdebok IV s. 40).

Ole Skjønnesen var husmannn omkring 1820. Hans kone hadde aner tilbake til Valkoinen i Vastaberget, Vinger. Sønnen Sjønne Olsen f. 1809, g.m. Anne Maria Jakobsdatter, døde i Sørlibråten 06.06.1869. Her bodde i 1900 Sigvart Kristofersen Sørlibraaten, Jernbaneformand, f.1849 med kona Maren Karoline Hansdtr., Husmoder f. 1849. Han var fra Folbergsetra. De hadde barna Gina Karoline Sigvartsdtr., ug., Husligt arbeide, f. 1878, Hans Ludvik Sigvartsen ug., f. 1880, Extra banevogter, Krestian Bernard Sigvartsen, ug., f. 1888, Gustav Marius Sigvartsen, ug., f. 1890, Ole Sigvart Sigvartsen, ug., f. 1893. Senere bodde Einar Karlsen død 20.12.1944 fra Nokkebråten g. m. Birgitte fra Opsalseteren her f.03.12.1905 død 18.03.1996, datter av Torger Olsen Opsalsetra (1867 – 1932). De hadde sønnene Eivind f.1934 og Odd. På 1990-tallet bodde Ole Kristian Jensrud med samboer her. Han solgte til Jacob Jervell slik at Sørlibråten kom tilbake til Solheim.

Ihlebakken under 4/1

I 1900: Peder Pedersen, Husmand f. 1849 g.m. Marthea Olsdr. f. 1854. Barn: Marius f. 1879, Mathilde f. 1881, Sigurd Bernt f. 1894. Dessuten Thorleif Antonsen, Pleiesønn f. 02.08.1899.

Eiesetra Her bodde i 1801 svensken Johannes Andersson Søderberg som i 1800 giftet seg med Eli Persdatter

Skogheim ble skilt ut fra Vesle-Eie som føderådssted for Amund G. Maaruds enke Andrea, død 1920, og deres ugifte datter Inga (1870–1926) og bebygd i 1911. Etter dem overtok Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal g.m. Thora Maarud. De hadde datteren Inger f.10/5 1904. Med Skogheim fulgte husmannsplassene Solhaug, Sørlibråten og Linnes. Etter Joachim Lange overtok sønnen Tormod Olav Lange, overrettssakfører i Oslo. Tormod Lange eide også skogen av Store-Eie, 142/6. Tormod Lange hadde datteren Kari f.1938 g. m. Jacob Jervell. De eier Skogheim i 2000. Tormod Lange hadde også sønnen Thor f.1948 (?).

Eye skog 142/6 Grunnen hadde i sin tid tilhørt Stange kirke.

Skjøte 1779 fra Justitsraad Jakob Juel til Peder Schøyen.

Eje store Skov (215a) er 1865 ført opp som ubebodd. Fra 1858 og flere etterfølgende år ble det avstått grunn til Norges Statsbaner. Det ble bl.a. holdt takst, tingl. 26. nov.1858 over grunn til jernbanen. Det ble også holdt takst 28. juni, tingl. 6. juli 1864 over grunn til jernbanen.

Ved kontrakt av 2. mai 1863, tingl. 26. februar 1864, overlot Gulbrand Maarud til C.A. Henriksen og M. Dysterud ”et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. mot ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig”.

Ft. 1910 Solhøi 142 6 - hva er det? under Eie Skov??

Nils Olsen 08.01.1872 Nes hf g Indsitter (kjørekar ved landhandleri) b Gunhild Olsen 23.07.1879 Nes hm g Indsitterkone b Marie Solhøi 06.06.1900 Nes d ug Indsitterdatter b Ole Solhøi 22.02.1902 Nes s ug Indsittersøn b Gyda Solhøi 07.11.1903 Nes d ug Indsitterdatter b Andreas Solhøi 05.11.1905 Nes s ug Indsittersøn b Sigurd Solhøi 25.07.1909 Nes s ug Indsittersøn b Matea Haugland 05.11.1872 Urskog hm g Sydame (manden sindsyk) b Johannes Haugland 23.01.1900 Kristiania s ug søn b Margit Haugland 07.05.1904 Kristiania d ug datter b Gunhild Holtet 1898 Nes fl ug Gaardmandsdatter (arb. med husstellet) mt Kaisa Johnsen 18.10.1876 Vermeland Sverig el ug Tjenestepike (budeie) b

Øvre Munkelien 142/7 Øvre Munkelien ble skilt ut 1865 fra tidligere Løbenr. 215 A Eie Skov og er omtalt i egen artikkel.

Seterstøen Dampsag 142 /8 Kontrakt av 1863 hvorved G. Maarud overlater til C. A. Henriksen og M. Dysterud ”et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeiderbolig m. m. ”.

Auksjonskjøte 1875 til M. Dysterud og S. Dietrichson paa Sæterstøen Dampsag med rettigheter og tilliggelser.

Skyldsetting 1897 som utskilt 1897 til H. S. Dietrichson fra bnr. 6 Eye skog

Skjøte 1998 fra Andreas Maarud til A. O. Haneborg.

Skjøte 1899 fra Dietrichsons enke Canthinca Dietrichson. Samtidig tinglyst attest om usikte til A. O. Haneborg paa den paa denne opførte dampsag, bygninger m.m.

Skjøte 1918 fra A. O. Haneborg til Søndre Odalen kommune.

Auksjonskjøte 1929 til Ole A. Stang.

Skjøte 1937 fra Ole A. Stang til Thomas og Axel Stang på halvparten hver.

Skjøte 1946 fra Axel Stang –”vedtatt av Erstatningsdirektoratet” – til konsul Thomas Stang.

Skjøte 1958 fra Thomas Stang til Nils Thomas Stang.

Fjellstad 142/9 skilt ut 1902 til Olaf Haugslien fra bnr. 1 Seterstøen

Eieengen 142/10 skilt ut 1903 til Ole Larsen

Eie skole 142/11 Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.

Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i min tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.

Fjellvand 142/12 skilt ut 1906 til Søren Sørensen fra bnr. 6 Eie skog

Testament 1912 hvorved S. Sørensen testamenterer til Birger Olsen Sæterstøen f. 1896.

Nedre Munkelien 142/13 Stedet ble skilt ut fra brn.1 ved grunnleiekontrakt datert 16.April 1882 fra Søren Sørensen til Martin Nilsen Munkelien ”for hans Livstid samt eventuelt Kone og Børn et Stykke Jord aarlig Grundleie 60 Kroner. Eieren har ikke Ret til at drive Landhandleri fra sine egne Huse og ei heller sælge eller bortforpagte Jord til Landhandleri”. Munkelien bygde hus her i 1882.

Sønnen Ole Martinsen Munkelien tok over i 1905 som ble skyldsatt først i 1908. Han solgte i 1913 til Emil Hansen (1866 – 1934) fra Nordli, Galterud i Sør-Odal, g.m. Alette Eugenie Andersdatter Diesen fra Mellom- Diesen i Sør-Odal (1877 – 1961). Barn: Einar f. 1903 g.m. Martha Hofseth fra Brårud f. 1916; Asbjørn f. 1908, g.m. Solveig Edvardsen, ble kjøpmann på Strømmen; Ivar f. 1915, g.m. Ragnhild Hansen. Han ble stasjonsmester på Jømna. Sønnen Einar Hansen drev forretningen etter Emil Hansen. Han hadde barna Else Astrid f. 1937 og Einar Odvar f. 1942. Han drev forretningen etter sin far. Else Astrid, gift Hartmann, har sønnen Kay Hartmann som kjøpte seg inn i eiendommen ca. 1998.

Åserud 142/14 Grunnleiekontrakt 1882 til Martin Nilsen Munkelien, hustru og barn paa et jordstykke med ret til vei.

I 1913 ga Olaf Haugslien skjøte til Arne L. Aaserud for kr. 700,- . Arne Aaserud var baneformann ved jernbanen. Hans kone var …og barna var Hjalmar, Jens, Asbjørn, Alf , Marie og Ivar.

Arne Aaserud flyttet med familien til Kongsberg ca. 1938, som banemester. Jeg besøkte dem, egentlig kameraten Ivar, i sommerferien 1939. Jens Aaserud f. på Fetsund (1911 – 1985) giftet seg med Signe Lie, født 1916 i Oslo og vokste opp i Bergen. Hun kjøpte i 1951 Kjensli i Sør-Odal gnr. 73 bnr. 8 etter sin mor Dina Margrethe Sødem (1889 – 1950), fra Sørli av Vesle-Eie i Nes. Dina var i første ekteskap g.m. Hans Lie. (Bygdebok for Sør-Odal VI s.505).

Arne L. Aaserud skjøtet i 1952 til Karl Arnesen for kr. 1000,-. Arnesen bodde tidligere på Berget "Bærje" ved Slemdal. Han hadde barna Arne g.m. Ellen Langmyr fra Solør, Ingemann g.m. Gunhild Årnes, Tor g.m. Åse Årnes (Gunhilds søster), Marit g.m. Ole Andersen, Nykirke. Arne Arnesen har datteren Berit og sønnen Kai f. ca.1948 med Anna Jerpseth som jordmor. Omkring 1975 kjøpte hennes bror Jacob Ryen (1908 – 1988) fra Grue Finnskog g.m. Erna Toftelund f. 1915 i Danmark, Åserud. Erna Ryen bodde på Åserud som enke til hun døde i 2004. Bjørn Jerpseth arvet Åserud og bruker det som landsted.

Opplasttomt 142/15 Det ble holdt takst 1858 over grunn til jernbanen i 1858, og grunnen ble utvidet i 1871. Opplasttomten ble skilt ut fra bnr. 1 Seterstøen. Det ble tinglyst grunnleiekontrakt av 16. mars den 13. april 1882 til Martin Nilsen Munkelien, hustru og barn på et jordstykke med rett til vei.

Martin Munkelien tinglyste 20. feb. 1885 en erklæring om at han av statsbanen på nærmere betingelser var tilladt benyttelse av Søren Sørensens grunn ”op til Sæterstøen stationsstomt samt en utkomstvei”.

Skjøte 1905 fra Martin Munkelien til Ole. M. Munkelien ”paa huse samt bruksretten til et jordstykke m.v.”

Skjøte 1919 fra Hans Christoffersen til Norges Statsbaner.

Nedre Munkelien nordre 142/16 Skjøte 1919 fra Hans Christoffersen til Emil Hansen.

I Nordre Munkelien hadde Einar og Martha Hansen psykotiske pasienter, bare kvinner.

Furu 142/17 skilt ut 1940 til Karl O. Eie fra bnr. 3

Solbakken 142/20 skilt ut 1947 til Ole Munkelien fra bnr. 6 Eie skog.

Eie søndre 142/21 skilt ut 1947 til Osvald Eie fra bnr. 3

Sollia 142/22 skilt ut 1848 til Dorthea Sørlie fra bnr 6

Skogli 142/23 skilt ut 1949 til Henry Pedersen fra bnr. 1 Seterstøen

Seterstøa jernbanestasjon 142/26 Stasjonen sto ferdig i 1862 med stasjonsbygning med bolig og kontor, venterom, leilighet til stasjonsmesteren og et pakkhus med siderom som også tidvis ble bebodd. Dessuten et hus med vedskjul og doer. Videre en rødmalt låve med fjøs bak pakkhuset.

Stasjonsmester i 1865 var Vilhelm Thulin, Husfader og Stationsmester, 49, f. i Kristiania. Hans kone var Augusta Engebretsd., 33, f. i Kristiania. De hadde barna Mina Thulin 11; Gustav Thulin 8; Aagodt Thulin 4 og Even Thulin 1. Maria Eriksd. var Tjenestepige, ug., 24 f. i Sverige og Ulrik Abel var Telegrafist, ug., 18, f. i Kristiania.

Ved folketellingen i 1900 bodde her Jørgen L. Broch, Stationsmester, f.1842 i Christiania med hustru Lene Broch, f.1842 i Lier. De hadde barna Johan L. Borch, ug., Maler, Sedvanlig bosted Christiania; Magnhild K. Broch, Midlertidig bosted Christiania; Gudrun K. Broch, Midlertidig bosted Krøderen; Wilhelm C. Broch, Skoleelev. Broch flyttet som stasjonsmester til Grefsen. Ft 1910: Jørgen Ludv. Broch 28.07.1842 Kongsvinger hf g Stationsmester Lene Broch 31.12.1842 Lier hm g Hustru b Johan Laurits Broch 28.07.1873 Støren fl g Malersvend b Einar Kristian Broch 15.02.1876 Støren fl ug Tømmermester b Gudrun Broch 16.10.1882 Raade d ug Datter b

0028 Gommerud (plads) under 143 7 Ft 1910: Marie Olsen 28.12.1825 Lier hm e Stationsbetjent enke (pensonist) Marie Paulsen 22.07.1861 Nes d ug Stationsbetjentdatter (steller huset) Jørgen Paulsen 04.05.1869 Nes s ug Dagarbeider hos handelsgartner b Aksel Paulsen 09.09.1891 Kristiania fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Paul Paulsen 10.09.1889 Søndre Odalen fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Harald Paulsen 19.07.1892 Søndre Odalen fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Fredrik Haraldsen 05.04.1903 Nes fl ug Utsat av fattigvæsen b Tora Trinborg !!.08.01 Nes b ug Husmandsdatter arb. med husstellet mt

Stasjonsmestrene skiftet ofte den første tiden. Slik det framgår av nedenstående detaljerte oversikt som Postmuseet har en detaljert oversikt på internett _http://museet.posten.no/detalj.php?ID=11513)_:

Poststedet Sæterstøen jernbanestation ble opprettet 1862-11-15 og nedlagt 1967-09-30.

Mer info: Sæterstøen jernbanestation poståpneri, på jernbanestasjonen under Christiania postkontor ble opprettet 15.11.1862 i forbindelse med driften av Kongsvingerbanen. Sirk. 26, 08.11.1862. Navnet ble i 1883 endret til bare Sæterstøen. (Poststedfortegnelse). Navnet ble fra 01.10.1921 endret til Sæterstøa. Sirk. 53, 23.09.1921. Fra 01.07.1931 endret til Seterstøa. Sirk. 17, 20.06.1931. Poståpneriet ble fra 01.07.1953 lagt under Skarnes postkontor. Sirk. 17, 20.06.1931. Poståpneriet Seterstøa ble lagt ned fra 01.10.1967. Sirk. 37, 11.10.1937. Ny postadresse: 2190 DISENÅ. Kilde: Nedlagte poststeder og poststeder som har endret navn i tiden 1900 - 1981. Ifølge "Norske Filatelistika" ble datostemplet tilsendt først i 1875 av 1-rings type med stenskrift bokstaver. Poståpnere: Stasj.mester Olstad 15.11.1862. Stasj.mester O. Holth 01.01.1863. Stasj.mest. Thulin kst. 1864. Landh. Andreas Olsen Munkelien 01.07.1865. Stasj.mest. Nils Olsen 19.01.1875. Antakelig styrt av hans kone Kristine i en tid grunnet sykdom. Fru Therese Olsen kst. I 1891. Stasj.mest. A.N.Nilsen 15.04.1889. Telegrafist H. Johannesen kst. I 1891. Stasj.mest. C.J. Sørlie 09.12.1891 Stasj.mest. Jørgen Ludvig Broch 01.12. 1896. Telegrafist A. Fossum kst. 21.08.1905. Stasj.mest. A.O.Berg 16.10.1905, overtatt 21.11.1905 (død 21.07.1915). Vikarer 21.07.1915. Stasj.mest. G.A.Hansen 01.11.1915 (f.1863, død 1918). Frk. Brynhild Hansen 01.02.1919 (f. 1893). Overtatt av Norges statsbaner fra 14.02.1929. Kåre Ringnes 01.05.1942 (f.1913). Igjen overtatt av Norges Statsbaner i 1963.Årlig poståpnerlønn var i 1864 36 Spd., i 1876 60 Spd., i 1879 kr. 320,-, i 1887 kr. 400,-, i 1896 kr. 480,-, i 1907 kr. 600,-,i 1910 kr. 800,- og fra 1917 kr.1000,-. Fra 01.07.1917 ble det gitt midl. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

I min barndom het stasjonsmesteren Amund Moen. Han sluttet under krigen. Telegrafist Einar Jerpseth fikk den utlyste stillingen på betingelse av at han meldte seg inn i Nasjonal Samling. Ettersom det ikke passet, ble Granlund stasjonsmester. Han hadde datteren Åse f.1931. Amund Moen var født 1877 i Grue, Solør. I 1900 var han telegrafist ved jernbanen i Eidsvold, gift med Marie Moen f. Erlandsen 1878 i Eidsvold. Hun er ført opp som "Husmoder uden Bierhverv" i 1900. Den 8. mai 1945 ble Jerpseth bedt om å avløse Granlund som stasjonsmester. Han gjorde det, men var ikke interessert i å søke stillingen som da ble ledig, bl.a fordi han etterhvert hadde gått inn for epledyrking på Øvre Munkelien.

Bergly 142/25 skilt ut 1950 til Ole Sjøli fra bnr. 8 Seterstøen Dampsag

Sundeng 142/26 skilt ut 1957 til Birger Bjørnerud fra bnr 8 Seterstøen Dampsag Birger Bjørnerud f.1922 er sønn av Olaf Bjørnerud (1886 – 1961), Dammen gnr. 75 bnr. 10 i Sør-Odal. Han var gift med Solveig Helene. Gamle Sundveg 31

Haugtun 142/27 skilt ut 1957 til Torstein Bjørnerud fra bnr 8 Seterstøen Dampsag Torstein Bjørnerud f. 1929 g.m. Jorun Spigseth. Han er fra Skovlyholt gnr. 75 bnr. 5 og 12, sønn av Haldor Bjørnerud (1902 – 1988) g.m. Margit Johansen fra Lisetbakken. De har bl.a. sønnen Arne f. 1945 g.m. Eva Vangen. Gamle Sundveg 45

Bruvoll 142/28 skilt ut 1957 til Per A. Haugslien fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Bergli 142/29 skilt ut 1959 til Thomas Stang fra bnr 8 Seterstøen Dampsag

Seterstøa samfunnshus 142/30 skilt ut 1961 til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole

Soltun 142/3 skilt ut 1962 til Nes kommune fra bnr. 11 Eie skole

Fra postkassene ved Sundet er (med forbehold!) foruten Birger og Torstein Bjørnerud notert Jan Sindre Myhr, Anne-Berit Larsen, (enke etter Kåre Larsen), Helene Haugslien, Doris Munkelien, (enke

etter Ole Munkelien), Johanne Kristine Nygård, Arild Lundberg Olsen, Erik Pålerud og Heidi Beate Kjølstad Pålerud.

Kåre Larsen ( 1931–1989?) bygde hus på eiendom kjøpt fra NSB. Ham var g.m. Anne Berit Myrli f.1932, datter av Torkil Myrli (1908 – 1985), Disenå g.m. Karen Sofie Dahl fra Olsrud i Ullern f. 1909

Foruten bruk med g.nr. 142 nevnes også følgende: Bratsrud 143/1 Slemdal 143/1 Her bodde i 1900 Jakob Gudbrandsen, enkemann, Træsliperiarbeide, f. 1848 med barna Gina f. 1880, Hans f. 1884 og Minda f. 1887. Også broren Andreas Gudbrandsen, Dagarbeider, tømmerhugger, f. 1850 bodde her med kona Berte Pedersdatter f. 1847 på Vestmarken, Hedmark. De hadde barna Torvald, Dagarbeider, tømmerhugger f. 1880; Petra, Husligt arbeid, f. 1883; Gudbrand f. 1886; Hanna f. 1890; Andreas f. 1894.

Ft 1910: Andreas Gulbrandsen 26.05.1850 Husmand (jordbruksarb og tømmerfløter) Berte Gulbrandsen 04.05.1848 Husmandskone Gulbrand Gulbrandsen 15.08.1885 Husmandsøn dagarbeider ved træsliperi Andreas Gulbrandsen 08.04.1895 Husmandsøn jordbruksarbeider Torvald Andreassen 24.04.1880 Dagarbeider ved træsliperi Lina Andreassen 18.01.1881 Dagarbeiderkone Agnes Torvaldsen 15.09.1904 Dagarbeiderdatter Inger Torvaldsen 14.02.1907 Dagarbeiderdatter Lilly Torvaldsen 15.06.1910 Dagarbeiderdatter

Ole Berntsen Trangsrud 30.11.1873 Slemdal ble overtatt av sønnen Thorvald Andreasen g.m. Lina Lauritsdatter fra Kvebekk, Sør-Odal. F. 1881. De hadde barna Ola, Astrid, Ivar, Thora, Inger, Ingvald og Aase. Inger var g.m. Einar Engebretsen og bodde i Veslebygningen, Munkelien en tid. Inger hadde sønnen Leif Slemdal. Aase ble gift med Arve Larsen og døde under barsel. Ivar bygde nytt hus Fjelltun 143/35 skyldsatt 1952.

Hagabakken 143/4 Her bodde i 1900 Indiana Hauge f. 1855 i Nes som enke med 8 barn: Mathilde Karlsdatter Hauge f. 1882 i Kristiania der faren hadde vært ”Brandtmester”. Der var også de andre barna født: Karoline f. 1887; Karl f. 1889; Ingvald f. 1891; Peter f. 1893; Hermand f. 1895; Lilli f. 1897; Torleiv f. 26.07.1899. Mathilde var ugift og hadde sønnen Haakon Leifsen Hagen f. 01.07.1900 i Kristiania.

Karoline f 1887 ble gift med Julius Halvorsen Smedsrud.

Grønhaugen 143/6 Grønhaugen ble vanligvis kalt "Grushøle´" ettersom det var et grustak like nedenfor. Her bodde i 1900 enke Elen Nilsdatter Grønhaugen, Pension, f. 1842 med barna Nils Larsen Grønhaugen, Jernbanearbeider, f. 1870 og hans kone Gina Augustdatter f. 1870; Andreas Larsen, ug., Dagarbeider (slagter) f. 1873, Abel Larsen, ug., Dagarbeier f. 1875; Aksel Larsen, Dagarbeider f. 1882; Valborg Larsdatter f. 1886. Nils Larsen og Gina hadde barna Elida Nilsdatter f. 1896 og Lars Nilsen f. 10.11. 1899. Abel Larsen bodde senere på Solhaug under Skogheim.

På Grønhaugen bodde senere Halvor Lisborg fra Fenstad. Navnet Lisborg har dansk opprinnelse. Han hadde minst 5 barn hvorav Gunnar f. ca 1928, Randi f. 1934. Jeg mener å huske at Halvor Lisborg og Gunnar Larsen i Sagbygningen var fettere på morssiden. Randi Lisborg f.1934 er gift med Martin Flinkop f. 1928. De bor på Flinkop gnr. 74 bnr. 41 i Sør-Odal.

Sandåker (g.nr. 143) Negarn Sandåker 143/1 Eier i 1900 var Anton Larsen Sandaker (1866 – 1958) g. 1891 m. Karen Olsdatter fra Store-Eie f. 1865. Barn: Magnhild f. 1892 g.m. Ole Nyborg; Nils f. 1894 død ugift; Alette f. 1896 død ugift; Ole Ludvig f. 1897 g.m. Ragnhild Paulsen f. 1897 i Sør-Odal; Kaspara f. 1900, ugift, bosted: villa på eiendommen. Sønnen Ole Ludvig (Ole) fikk skjøte i 1945. Barn: Anton f. 1920 g.m. Tora Lilian Rustad f. 1921, bosted Seterstøa; Ragnar f. 1928.

Søgarn Sandåker 143/ 5 Eier i 1900 var Hans Paulsen Sandaker (1862 – 1952), sønnesønn til Hans Eriksen Folberg, g. 1892 m. Laura Larsdatter fra Grønhaugen av Sandåker (1872 – 1955). Barn: Margit f. 1892, Peter f. 1896. Han overtok i 1942, g.m. Anna Kunning f. 1900 i Trondheim, vokste opp i Nes. Barn: Tove f. 1923 g.m. Arve Weng, bosted Skreksrud; Berit f.1925, kontordame.

Nordgarn Sandåker 143/ 6 Eier i 1900 var Johan Halvorsen fra Sanderud i Fet (1857 – 1904) g.m. Emma Larsdatter Sandåker (1860 – 1952). Barn: Karl (1878 – 1961) g.m. Senette fra Nordland. Karl døde i Amerika; Hanna f. 1880 g.m. Karl Eie på Store-Eie, Emil (ca.1884 – ca.1956), ugift; Julius Sandaker, bosted Smedsrud; Alfred (1889 – 1948) g.m. Tora Langaard fra Skogbygda; Ludvig f. 191 g.m. Elga Ovlien fra Aurskog; Agnes f. 1893 død ugift; Elise f. ca 1895 g.m. ingeniør Hovstad, bosted Oslo; Sofie f. ca. 1897 g.m. Martin Sundby i Ullensaker; Anton f. 1901 g.m. Helga Strøm, bosted Seterstøa; Kaia (1903 – 1961) bosted Oslo.

1964). Han eide Øvre Folberg fra 1924. Barn: Elsa (1913 – 1934) g.m. Ole Schøyen. Barn : Kjell og Elsa. Sønnen Julius Halvorsen Smedsrud (1887 – 1963) overtok i 1956, g.m. Karoline Hauge fra Hagabakken ved Seterstøa (1887

Smedsrud Søndre Smedsrud 153/ 3 Kristen Folberg (1855 – 1916) holdt igjen Smedsrud ved salget av nordre Folberg i 1895. Barn: Aksel f. 1893; Marie f. 1899, bosted Seterstøa; Gunhild f. 1901, bosted Oslo; Ingvald (1903 – 1921); Thorleif (1904 – 1962) g.m. Gunvor Slemdal fra Skovly f. 1914, sønn Ingar f. 1939.

Sønnen Aksel overtok, g.m. Borghild Hansen, datter til stasjonsmester Hansen på Seterstøa, f. 1893. Barn: Randi f. 1921 g.m. Harry Ziener død 1958, bosted Seterstøa. De hadde barna Tove f. 1947 og Ulf f. 1949; Bjørg f. 1923 f. 1936 og Jan Kristen f. 15.04.1936 g.m. Olga Erdal fra Voss, f. 1935. De har datteren Ingvild f. 1962. Tove Ziener bor på Torshov i Oslo.

Smedsrudhagen Kasper Kristiansen fra Kløfta i Auligrenda (1868 – 1948) skjøtet 1904, g.m. Mette Fredriksen fra Strøm, Sør-Odal. Han var smed og skomaker. Han ble kalt "Kasper Skratt" fordi han lo så høyt. Barn: Ester f. 1904, bosted Seterstøa; Kaia f. 1907 g.m. Ivar Andresen, Oslo; Fredrik (1910 – 1939), ugift; Gunhild f. 1912 g.m. Sigurd Frydenberg; Helga f. 1914 g.m. Magnus Haver, Oslo; Karl Martin (Martin) Smedsrudhagen som tok over i 1963, f. 1917 g.m. Gunvor Johnsen f. 1934. Barn: Kristin f. 1959; Unni f. 1961, Berit f. 1962.

Martin Smedsrudhagen har i ”Jul i Nes 2000” fortalt om ”Minner fra Seterstøa”

Folberg g.nr. 153 Under Øvre Folberg hørte Folbergseter på Skogen /Skauen. Hit kom Kristoffer Sørensen fra Linnes g.m. Anne Gurine Olsdatter f. 1826 fra Eidskog (?). De bodde først i Almåsen, men fikk husmannskotrakt på Folbergseter der de bygde hus. Barn: Sigvart, Bernt, Kristoffer, Andrea og Dina. Sigvart (”Gubben”) ble gift med Lina fra Snekkerstua, også plass under Øvre Folberg. De bygde seg hjem i Sørlibråten. Bernt utdannet seg til skredder i Kristiania, stiftet familie og ble værende der. Kristoffer ble gift med Sina fra Odal. De bosatte seg i Eieenga. Dina ble gift med Nils Pedersen fra Husåsfallet i Skogbygda. De fikk husmannskontrakt på Sørli. De fikk datteren Dorthea Nilsen, som i sin tur fikk datteren Tora. [Opplysningene om denne familien fins i en artikkkel Tora Sørlie har skrevet i Raumnes 28.08.1993.] Andrea ble gift med Lars Gulbrandsen fra Nilsstua.De hadde ikke egne barn, men 6 fosterbarn. Et av dem, Karl Alfred bodde en tid i Nord-Dakota, men vendte tilbake til Folbergseter og ble gift med Paula Hansen fra Heiberg i Skogbygda. Deres sønn Gotthard Nilsen ble gift med Karin Sydholen i Sør-Odal. De overtok Folbergseter i 1942. De bygde nytt våningshus og ny låve, men solgte senere Folbergseter, flyttet til Seterstøa og bygde hus der. Snekkerstua 153/18 var plass under Østre (Øvre) Folberg til den i 1932 ble solgt til Kristoffer (”Kim”) Sørlie f. 1902 g.m. Ingrid Sutterud fra Nord-Odal. Barn: Arne Viktor (adoptert) f. 1923 g.m. Aud Skage, Bergen. Bosted Skogli av eiendommen. De har barna Bjørn f. 1948, Geir Arne f. 1955; Reidun f. 1930 g.m. Odd Johansen, Seterstøa. Bosted Årnes, datter Unni f. 1954; Else f. 1931 g.m. Kjell Paulsen, Seterstøa. Bosted Granlund av eiendommen. Barn: Frank f. 1951; Ove f. 1956.

Skøyen g.nr.156

Kleiva 156/3 (Kleven) Ole Iversen f. 1823 g. 1847 kjøpte stedet. Han var gift med Mari Kristoffersdatter Kleiva, datter av en tidligere eier av Kleiva, Kristoffer Filippsen. I annet ekteskap med enke Tore Larsdatter fra Bryn f. 1853 fikk de sønnen Ole Olsen Kleven (1875 – 1928) g. 1895 m. Johanne Larsdatter Prest-Ilanghaugen (1871 – 1955). De hadde bl.a. barna Ole Adolf f. 1895; Tora f. 1900.sønnen Ole Torstein f. 1921 g.m. Hedvig Myrvang fra Moen, Seterstøa. Sønnen Ivar Kleven f.1906 kjøpte av sin mor i 1947.

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Anni.

Tjernsløkka 156/9 Martin Juliussen (1865 – 1946) kjøpte i 1897, g.m. Ida Edvardsdatter (1868 – 1945). Sønnen

Einar Tjernsløkken f. 1902 overtok, g.m. Lovise Sandberg f. 1905. Hun var datter av banevokter Andreas Larsen Grønhaugen (1873 – 1958). Barn: Reidun g.m. enkemann Arve Larsen, Seterstøa; Bodil f. 1928 g.m. Hans Tidemann Johansen, Porgrunn.

På Odalsiden er mange eiendommer skilt ut fra Mårud 76/1: Tovset skilt ut i 1824. Skjøtet 1962 til Gudbrand Maarud. (Eller er det en annen Tovsetgård?) Bergan 76/15 skjøtet 1947 til Kristian Karlsen (1909 – 1971)

Solberg skjøtet 1947 til Albert Nyrud (1903 – 1974). Skjøtet 1984 til sønnen Arne Sigmund f. 1952. Solvang skjøtet 1959 til Karl K. Haugslien 1903 – g.m. Hanna Mellem f. 1915. Datter: Lillian f. 1948. Øverby 76/14 Kristian Øverby (1898 – 1978) var ugift.

Nokkebråten (Også kalt Mårudhagen) Her bodde i 1900 Karl Pedersen, sønn av Peder Paulsen fra Tronbølbråten g.m. Kersti Jansdotter (1846 – 1932) fra Gräsmark i Sverige. Karl Pedersen (1874 – 1953) var g.m. Emilie Lauritzdatter Skøyensetra (1868 – 1947) fra Skauen i Nes. Barn: Peder (Per) Karlsen (1895 – 1976) g.m. Astrid Ødegård fra Rasta, Kongsvinger; Klara (1897 – 1982) g.m. Reidar Stenmyren, bodde på Grusholen, Johan Carlsen f. 1899 , hadde fra 1935 rutebilene i Skogbygda g.m. Magna Jørgensen fra Norderhov;

Einar Karlsen (1902 – 1944) g.m. Birgitte fra Opsalsæteren. De bosatte seg i Sørlibråten. Ludvig Karlsen (1906 – 1983) g.m. Dagny Andersen fra Oslo (1919 - 1986). Han eide Nokkebråten gnr. 76 bnr. 24 (Kalt ”Steinhuset” ettersom huset ble bygd av murstein etter et teglverk som lå der tidligere). De bygde nytt hus på den andre siden av riksvegen; Kristian Karlsen(1909 – 1971); Signe Karlsen (1913 – 1984) g.m. Albert Nyrud fra Norderhov. Han drev bl.a knottfabrikken på Nokkebråten for Mårud gård under krigen. Barn: Josef f. 1939; Arne Sigmund f. 1952.

Kristian Karlsen var gift med Oline Aaserud fra Årnes f. 1916. Barn: Birger Olav f. 1935 g.m. Guri Spildo fra Granvin. Bosted: Rælingen; Elin Karin f. 1943 g.m. Ove Skyvang fra Nes f. 1941. Bosted: Oppakermoen; Liv Wenche f. 1946 f. 1946 g.m. Tor Sigvart Spigseth f. 1946, sønn Pål f. 1971. (Odal VI s.552).

Karl Pedersen flyttet ca. 1898 midlertidig til Sagbygningen på den andre siden av bekken, slik at Johan og hans yngre søsken er født i Nes.

Albert Nyrud (1903 – 1974) g.m. Signe Karlsen hadde barna Josef f. 1939 g.m. Randi fra Bleik i Lofoten, bosted Kolbotn; Arne Sigmund f. 1952. Han overtok Solberg.

Mellom Her hadde Ole Olsen fra Kjenslibråten husmannskontrakt fra 1896 mot 12 arbeidsdager i året. Han var g.m. Karen Karlsdatter, Nes. De hadde barne Olga f. 1895; Karl f. 1897; Hans f. 1899.

I 1958 overdro arvingene Karl, Anna, Aase, Marie, Vilhelm og Albert Mellem samt Hanna Haugslien Mellom til Hans Mellem, også sønn av Ole Olsen og Karen Karlsdatter.

Også Johan Engebretsen fra Nes f. 1868 g.m. Karen Olsdatter fra Nes f. 1858 bodde her i 1900 med hennes barn Mina Edvardsdatter f. 1883 og Emma Edvardsdatter f. 1885. Sammen hadde Johan og Karen Hilda f. 1896 og Einar f. 1899.

Nordby 76/26 Her bodde Einar Nordby (1899 – 1978) g.m. Antonie Hansen, Sarpsborg (1909 – 1986).

Barn: Karin f.1929 g.m. Trond Høybråten, Skogbygda; Bjørg f.1930 g.m. Bjørn Høybråten; Irene f.1934 g.m. Åge Åsvangen; Erling f.1936 g.m. Erna Tollefsen, Fredrikstad. De overtok 1972 og har barna Inger Lise f.1963 og Tone f.1969.

Hagen 76/28 I 1900 bodde stasjonsbetjent Karl Hansen (1856 – 1828) fra Tovset her g.m. Dina Eriksdotter fra Sverige (1860 – 1943). Barn: Harald (1881 – 1949), bosted ved Funnefoss; Sofie f. 1888 til USA; Olga f. 1890 til Ullensaker; Olaf f. 1892,ugift; Agnes f. 1894 til Oslo; Hilda (1899 – 1913), Hans (1901 – 1981) g.m. Anna Viken fra Nord-Odal f. 1908; Solveig f. 1905 g.m. tanntekniker Johansen fra Kongsvinger, bosted Årnes og Oslo; Ingvald f. 1907 g.m. Gudrun, bosted Hagen; Amund f. 1908 til Oslo. Ingvald og Olaf hadde sundstedet og var sundmenn mange år. (Sør-Odal bygdebok VI s.548). Olaf Hagen bodde her til han døde. Han skjøtet dødsboet til sine slektninger Hilda Thorstensen f. 1919 og Hans Hagen f. 1928 med en halvdel til hver. De er barna til Harald Hagen (1881 – 1940) g.m. Helga Hansen fra Kvebekk (1888 – 1951).