Avaldsnes kyrkje
Avaldsnes kyrkje | |
---|---|
Illustrasjon henta frå boka Gamle norske kirker av Wladimir Moe, utgjeve av Dybwad (Kristiania, 1922) | |
Sted: | Avaldsnes |
Byggeår: | omkr. 1250–1320 |
Endringer: | Påbygd 1840, restaurert 1920-åra. |
Via til: | Olav den hellige |
Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kyrkje Frå 1537: Den norske kyrkje |
Bispedømme: | Stavanger |
Prosti: | Karmsund |
Prestegjeld: | Avaldsnes |
Fellesråd: | Karmøy |
Sokn: | Avaldsnes |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Stein |
Prekestol: | 1920-åra |
Døpefont: | 1929, med dåpsfat frå 1500-talet |
Alter: | 1920-åra |
Annen informasjon: | Glassmåleri av Bernhard Greve, 1950. Utafor kyrkja bautaen Jomfru Marias synål. |
Avaldsnes kyrkje er ei steinkyrkje frå mellomalderen på Avaldsnes i Karmøy kommune. Ho vart reist ein gong mellom 1250 og 1320, og har sidan vorte påbygd i 1840 og restaurert i 1920. Kyrkje er for mange mest kjend for bautaen Jomfru Marias synål som står utafor. Det vert sagt at om steinen, som lenar seg over mot kyrkja, nokon gong kjem nær veggen så kjem domedag.
Den første kyrkja på staden skal ha vore ei trekyrkje reist av Olav Tryggvasson. Truleg står steinkyrkja på same staden. Ho har vore eit viktig landemerke for dei som seglar gjennom Karmsundet heilt sidan mellomalderen. Kyrkja var ei tid den fjerde største i landet, og Håkon IV Magnusson gjorde henne til eit kongeleg kapell, knytt til Avaldsnes kongsgard. Det var ein studiestad knytt til kyrkja, med fleira lærarar i jus og teologi, og truleg var det fire prestar der i mellomalderen. Peder Claussøn Friis nemnde i 1599 eit åttekanta kapittelhus i stein ved kyrkja, og ein skal ha sett ruinar av dette i 1840, men under påbygginga forsvann alle spor.
Jomfru Marias synål har namnet frå ei innskrift, no forsvunne, som sa «Mikael nest Maria». Andre ledd som kome frå forma, som minnar om ei synål, men det kan også kome frå ei folkeleg forståing av innskrifta, så å nesta tyder å sy.
Tårnet på kyrkje var nær ved å ble rive under andre verdskrigen, då tyskarane såg at britiske flygarar kunne nytte det som landemerke. Riksantikvaren klarte å overtale dei til å reise eit overbygg i tre for å kamuflere kyrkja, så tårnet fekk stå. Dette var ikkje det opphavlege; tårnet frå mellomalderen vart reve i 1834, og seinare vart ei fri rekonstruksjon reist.
Restaureringa i 1920-åra vart leia av Eyvind Mostue.