Avholdspartiet

Avholdspartiet var et politisk parti som stilte opp i valg fra 1901 til 1933. Det sto i mange saker nær Venstre, men hadde et sterkt fokus på avholdssaken. Partiet hadde en tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap (DNT).

Partiet omtales ofte som aktivt fra 1907, og det kan se ut til at den formelle partidannelsen kom i forkant av valget det året. Men allerede ved valget i 1901 var det aktive, og hele fjorten av de første hundre kvinnene som ble valgt inn i kommunestyrer det året representerte Avholdspartiet. Ser vi nærmere på valglistene kan det se ut til at de gjerne ble valgt inn på lokale avholdslister, og at de i løpet av valgperioden slutta seg til Avholdspartiet. Den nøyaktige stiftelsesdatoen har vi så langt ikke klart å finne, men det finnes et program fra 1906 i Partidokumentarkivet. Vi ser også at det i 1906 kom kritikk av at de kalte seg et parti, ettersom deres program kun hadde tre punkter om alkohol, og ingenting om andre ting som politikere må forholde seg til som folkevalgte representanter.[1]

Blant partiets programposter var mer undervisning i skolene om alkoholens skadevirkninger, totalforbud med alkohol og konfiskering av all fortjeneste på alkoholproduksjon og salg. I perioden 1916 til 1927, kjent som forbudstida, var det forbudt å lage og omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 var det også forbud mot hetvin. Avholdsbevegelsen sto med andre ord svært sterkt i denne tida.

I 1911 var Avholdspartiet initiativtaker til opprettelsen av Avholdsfolkets oplysningskontor.

Partiet fikk inn en rekke representanter i kommune- og bystyrer rundt om i landet, og flere steder fikk de ordførervervet. Blant dets representanter kan nevnes:

Referanser

  1. Jf. «Avholdspartiet» i Valdres 1906-07-24. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder