Aviser i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(lenker oppslagsordet, F1)
(35 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer utbredt informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.
<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.


{|class="sortable wikitable;" style="float:left; border:1px; background-color:#aaaaa;" cellspacing="3" cellpadding="0";
*'''[[Harstad Tidende|Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]].
!width="0"|Grunnlagt!!Inngått!!Navn!!Politisk posisjon!!Trykkeri!!Bemerkning
|-
|[[1887]] || [[1888]] || [[Senjens Tidende]] || Radikal venstreavis || Eget trykkeri || Første nr. 2. april 1887. Forløperen til Tromsø Amtstidende og Harstad Tidende. Initiativtaker og redaktør: Peter Oluf Klinge.
|-
|1888 || [[1900]] || Tromsø Amtstidende || Radikal venstreavis || Eget trykkeri || Etterfølgeren til Senjens Tidende.
|-
|[[1900]] || - || [[Harstad Tidende]] || || Eget trykkeri || Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 120 års jubileum 2. april 2007.
|-
|[[1888]] || [[1893]] || [[Senjens Folkeblad]] || Moderat venstre || Eget trykkeri || Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I 1889 overtok bokhandler Franck bladet.
|-
|[[1890]] || 1890 || [[Avisen]] || Sterkt konservativ. || Trykkested ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt || Levde i et halvt år. Redigert fra [[Hamnvik]]. Utgitt i Harstad.
|-
|[[1902]] || [[1954]] || [[Haalogaland]] || Venstreavis || Eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. || Lå nede fra 1941 til 1949.
|-
|[[1911]] || [[1956]] || [[Folkeviljen]] || Arbeiderpartiavis. || Se bemerkninger || Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søn til 1956
|-
|[[1896]] || - ||[[Tromsø (avis)|Tromsø Amts Folkeblad]] || Venstreavis. || Sannsynligvis eget trykkeri. || Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og eksisterer fortsatt (i 2007) under navnet Tromsø.
|-
|[[1915]] || [[1980]] || [[Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]] || || Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri. ||
|-
|[[1924]] || [[1931]] || [[Dagens Nyheter]] || Kommunistavis || Se bemerkninger || De to første nr. het Dagens Nyt. Startet [[20. mars]] 1924. Redaktør [[Sigurd Simensen]]. Siste nummer [[7. mars]] 1931. Trykt i [[Aas & Søn]] (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i [[Friheten]]s trykkeri i [[Svolvær]] fra og med nr. 38 (13.10. 1928) til og med nr. 43 (24.11. 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1.12.1928) og til siste nummer i mars 1931.
|-
|[[1933]] (?) || ? || [[Harstadposten]] .|| «Sladreavis».|| Se bemerkninger || Kom hver lørdag i et par års tid. Utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene under krigen. Forulykket like etter krigen. Bladet ble sannsynligvis trykt hos Aas & Søn. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
|-
|[[1936]] || ? || [[Hans Klettes Tilskuer]] || Uavhengig || Ikke angitt || Utgiver var Hans Klette, en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet anklager mot bl.a. politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
|-
|[[1937]] || ? || [[Vår Vilje]] || Organ for [[Nasjonal samling]] || Ukjent || Fra en notis i Harstad Tidende heter det at denne avisen er begynt å komme ut i Harstad. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Vi kjenner ikke til hvor lenge avisen kom ut.
|-
|[[1945]] || 1945 || [[Fellesavisen]] || || Harstad Tidendes Trykkeri || Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300) ble gitt til Pensjonisthjemmet i Heggen.
|-
|[[1946]] || - || [[Fiskeribladet]] || Fiskeriinteresser || Aas & Søn til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri.|| Initiativtaker: [[Freder Frederiksen]]. (I 2008 sammensluttet med bladet Fiskaren).
|-
|[[1984]] || [[1985]] || [[Ny-Avisa]] || Venstre fløy med et grønt, økologisk budskap || Nye Troms (T. W. Engelsens trykkeri) || Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet. Første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer sommeren 1985.
|-
|[[1985]] || [[1986]] || [[Folkeviljen]] || Fremovers trykkeri, Narvik || || Bladet gjenoppstod [[15. februar]] 1985. Initiativtaker og redaktør: Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Ble satt i Trykksentralen (Vizuelli), Harstad.
|-
|[[1996]] || [[2000]] || [[Bladet Harstad]] || Arbeiderpartiet || Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik) || Eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som Ofotens Tidende i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og Harstad Tidende Gruppen AS, som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
|}


==Kilde==
*'''[[Harstad Tidende|Tromsø Amtstidende]]''' kom ut i tiden 1888-[[1900]] som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.


[[Kategori:Lokalaviser]]
*'''[[Harstad Tidende]]''' var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august [[1900]]. Feiret 125 års jubileum 2. april [[2012]].</onlyinclude>
 
*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet.
 
*'''[[Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad.
 
*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.
 
*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.
 
*'''[[Tromsø (avis)|Tromsø Amts Folkeblad]]''' ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]].
 
*'''[[Midnattsol|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri.
 
*'''[[Dagens Nyheter]]''' kom ut i tiden [[1924]]-[[1931]]. Kommunistavis. De to første nummer het Dagens Nyt. Startet [[20. mars]] 1924. Redaktør [[Sigurd Simensen]]. Siste nummer kom [[7. mars]] 1931. Trykt i [[Aas & Søns Boktrykkeri]] (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i [[Friheten (Nordland)|Friheten]]s trykkeri i [[Svolvær]] fra og med nr. 38 (13. oktober 1928) til og med nr. 43 (24. november 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1. desember 1928) og til siste nummer i mars 1931.
 
*'''[[Harstadposten]]''' kom ut [[1930-åra]] og var en «sladreavis». Kom hver lørdag i et par års tid. Ble utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene 1940. Forulykket 24. desember 1940. Bladet ble sannsynligvis trykt hos [[Aas & Søns Boktrykkeri]]. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
 
*'''[[Tilskuer]]''' kom ut [[1937]] og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. [[Telegrafverket i Harstad|Harstad Telefonkompani]] 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
 
*'''[[Vår Vilje (Harstad)|Vår Vilje]]''' kom ut i [[1937]] og var organ for [[Nasjonal Samling]]. Fra en notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 heter det at "Vår Vilje" var begynt å komme ut i Harstad som organ for Nasjonal Samling. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Det er ikke kjent hvor lenge avisen kom ut.
 
*'''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]''' [[1945]]  1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i [[Heggen]].
 
*'''[[Fiskeribladet]]''' kom ut [[1946]]-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var [[Freder Frederiksen]]. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet [[Fiskaren]].
 
*'''[[Ny-Avisa]]''' kom ut [[1984]]-[[1985]]. Venstreorientert avis med et grønt, økologisk budskap. Trykt i Nye Troms (T. W. Tengelsens trykkeri). '''Ny-Avisa''' - Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet kom med første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer kom sommeren 1985 med [[Gunnar E. Kristiansen]] som redaktør.  Blant de fremste initiativtakerne til avisen var: Bjørn Olssøn, Arvid Matheussen, Jan Theodorsen, Mildrid Dyring, Jan Inge Falck-Olsen, Jostein Turtumøygard og Konrad Dragland.
 
*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tidsrommet [[1985]] og [[1986]] og var trykt i [[Fremover]]s trykkeri, [[Narvik]]. Første nummer kom [[15. februar]] 1985. Initiativtaker og redaktør var Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Oppsettet ble laget av Trykksentralen ([[Vizuelli AS]]), Harstad.
 
*'''[[Bladet Harstad]]''' kom ut i tiden [[1996]]-[[2000]] og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som [[Ofotens Tidende]] i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og [[Harstad Tidende|Harstad Tidende Gruppen AS]], som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
 
*'''Hålogaland''' ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen
 
== Kilde==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
 
 
[[Kategori:Aviser|Harstad]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 09:55

Dette er en oversikt over aviser utgitt i Harstad fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.

  • Tromsø Amtstidende kom ut i tiden 1888-1900 som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
  • Harstad Tidende var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 125 års jubileum 2. april 2012.
  • Senjens Folkeblad kom ut i tiden 1888-1893. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I 1889 overtok bokhandler Franck bladet.
  • Avisen. Sterkt konservativ, utkom i tiden 1890-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra Hamnvik, men utgitt i Harstad.
  • Haalogaland kom ut i tiden 1902-1954. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949.
  • Folkeviljen kom ut i tiden 1911-1956. Arbeiderpartiavis. Startet på Sjøvegan. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956.
  • Dagens Nyheter kom ut i tiden 1924-1931. Kommunistavis. De to første nummer het Dagens Nyt. Startet 20. mars 1924. Redaktør Sigurd Simensen. Siste nummer kom 7. mars 1931. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri (O. Aas) fra og med nr. 1 til og med nr. 37, som kom 6.10. 1928. Deretter i Frihetens trykkeri i Svolvær fra og med nr. 38 (13. oktober 1928) til og med nr. 43 (24. november 1928). Så tilbake i Aas & Søn fra og med nr. 44 (1. desember 1928) og til siste nummer i mars 1931.
  • Harstadposten kom ut 1930-åra og var en «sladreavis». Kom hver lørdag i et par års tid. Ble utgitt av Aksel Olsen («Aksel-Snik» som han ble kalt som fotballspiller). Olsen var journalist i Haalogaland og pressemann for okkupantene 1940. Forulykket 24. desember 1940. Bladet ble sannsynligvis trykt hos Aas & Søns Boktrykkeri. Eksemplarene er ikke å oppdrive. Trykkested derfor usikkert.
  • Tilskuer kom ut 1937 og var kritisk mot politi og rettsvesen. Ble utgitt av Hans Klette (dir. Harstad Telefonkompani 1934-1939), var en kontroversiell person som kom i klammeri med mange og hadde opptil 12 rettssaker gående samtidig. Avisen hans rettet injurierende anklager mot enkeltpersoner i politi- og rettsvesen. Klette slapp å svare rettslig for sine injurier, da han ble vurdert å være i psykisk ubalanse.
  • Fellesavisen 1945 1945 bl trykt i Harstad Tidendes Trykkeri. Felles avis for Folkeviljen, Haalogaland og Harstad Tidende. Kom ut en begrenset tid i 1945 med 22 nummer. Det siste 30. juni. Overskuddet på ca. 4500 kroner (= 75.300 2007-kroner) ble gitt til Pensjonisthjemmet i Heggen.
  • Fiskeribladet kom ut 1946-2008 og var et fiskerifaglig organ. Trykt i Aas & Søns Boktrykkeri til 1965, deretter i Harstad Tidendes Trykkeri. Initiativtaker og redaktør var Freder Frederiksen. Bladet ble i 2008 sammensluttet med bladet Fiskaren.
  • Ny-Avisa kom ut 1984-1985. Venstreorientert avis med et grønt, økologisk budskap. Trykt i Nye Troms (T. W. Tengelsens trykkeri). Ny-Avisa - Siden kalt Ny-Avisa Folkebladet kom med første nr. 4. nov. 1984. Siste nummer kom sommeren 1985 med Gunnar E. Kristiansen som redaktør. Blant de fremste initiativtakerne til avisen var: Bjørn Olssøn, Arvid Matheussen, Jan Theodorsen, Mildrid Dyring, Jan Inge Falck-Olsen, Jostein Turtumøygard og Konrad Dragland.
  • Folkeviljen kom ut i tidsrommet 1985 og 1986 og var trykt i Fremovers trykkeri, Narvik. Første nummer kom 15. februar 1985. Initiativtaker og redaktør var Johannes Sørvoll og partifeller i Ap. Siste nr. kom i mai 1986. Oppsettet ble laget av Trykksentralen (Vizuelli AS), Harstad.
  • Bladet Harstad kom ut i tiden 1996-2000 og var Arbeiderparti-avis, trykt i Nor-Trykk (A-pressens trykkeri i Narvik). Bladet var eid av flere aviser innen A-pressekonsernet. Kom først som ukeavis, men økte til tre ganger i uka. Avisen ble lagt ned år 2000 samtidig som Ofotens Tidende i Narvik ble lagt ned. Mange ser på de to avisnedleggelsene som et samarbeid mellom eierne, A-pressen og Harstad Tidende Gruppen AS, som dermed sikret hver sin monopolavis i de to byene.
  • Hålogaland ble opprettet som ukeavis i 2010 som uavhengig avis. Initiativtaker var Knut Ivar Mikalsen. Bladet endte med konkurs i 2015. Det ble tatt initiativ til å gjenopprett bladet etter konkursen

Kilde