Avløs stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av [[Kolsåsbanen]] til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble av av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
{{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av [[Kolsåsbanen]] til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
'''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], navn etter [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon.
{{thumb|Bærumsbanen arbeidere.jpg|Arbeidere på verkstedet på Avløs.|[[Bærum bibliotek]]|1929-1930}}
 
'''[[Avløs stasjon]]''', holdeplass og hovedstasjon på AS [[Bærumsbanen]], senere på [[Kolsåsbanen]], har navn etter [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs gård]]. Stasjonsanlegget ligger langs [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] og ble tatt i bruk i [[1924]] og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var [[Just Borthen]] (1883–1961). Fram til banen i [[1930]] ble forlenget fram til [[Kolsås stasjon]], var [[Haslum stasjon]] Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på [[Røabanen]] ved daværende [[Sørbyhaugen stasjon]] i [[1942]], ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon.


I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[Peer Qvam]]. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en [[tyskerbrakke]] som nytt betjeningsrom.
I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt [[Peer Qvam]]. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en [[tyskerbrakke]] som nytt betjeningsrom.
Linje 15: Linje 17:


Basen betjener hele banenettet og er viktig for oppgraderingen av T-banenettet, da det ikke var fri kapasitet på de to daværende basene på [[Ryen stasjon]] og [[Majorstuen stasjon]].<ref name="ap7307477" /> Samtidig gjorde forlengelsen av [[Kolsåsbanen]] det hensiktsmessig å ha en base i vest, da de to andre befinner seg i sentrumsområdet og i øst.<ref name="sporveien" /> Basen sørger for innstalling, vask og vedlikehold av vognene.<ref name="ap7307477" /><ref name="sporveien" /> Bygget er tegnet av [[Arne Henriksen|Arne Henriksen arkitekter AS]] og rådgivende konsulent er Aas Jakobsen AS.<ref name="sporveien" />
Basen betjener hele banenettet og er viktig for oppgraderingen av T-banenettet, da det ikke var fri kapasitet på de to daværende basene på [[Ryen stasjon]] og [[Majorstuen stasjon]].<ref name="ap7307477" /> Samtidig gjorde forlengelsen av [[Kolsåsbanen]] det hensiktsmessig å ha en base i vest, da de to andre befinner seg i sentrumsområdet og i øst.<ref name="sporveien" /> Basen sørger for innstalling, vask og vedlikehold av vognene.<ref name="ap7307477" /><ref name="sporveien" /> Bygget er tegnet av [[Arne Henriksen|Arne Henriksen arkitekter AS]] og rådgivende konsulent er Aas Jakobsen AS.<ref name="sporveien" />
Når [[Fornebubanen]] etter planen åpner i 2029, vil det også bli en base på endestasjonen [[Fornebu stasjon]].


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>
==Litteratur og kilder==
* {{Våre T-banestasjoner}}
* ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' (første versjon er basert på leksikonet).
{{artikkelkoord|59.913052|N|10.54842|Ø}}
{{artikkelkoord|59.913052|N|10.54842|Ø}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon2}}


[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]
[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2023 kl. 16:31

Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig Bærumsbanens verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble av T-banens tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til Majorstuen og Ryen
Foto: Pål Giørtz
Arbeidere på verkstedet på Avløs.
Foto: Bærum bibliotek (1929-1930).

Avløs stasjon, holdeplass og hovedstasjon på AS Bærumsbanen, senere på Kolsåsbanen, har navn etter Avløs gård. Stasjonsanlegget ligger langs Nesveien og ble tatt i bruk i 1924 og besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning bygd i tegl. Arkitekt var Just Borthen (1883–1961). Fram til banen i 1930 ble forlenget fram til Kolsås stasjon, var Haslum stasjon Bærumsbanens endestasjon, og vognene gikk på enkeltspor fram til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble koblet på Røabanen ved daværende Sørbyhaugen stasjon i 1942, ble det også lagt dobbelspor forbi Avløs og ut til Kolsås stasjon.

I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne blir kalt «fryseboksen» og ble tegnet av arkitekt Peer Qvam. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter krigen ble det satt opp en tyskerbrakke som nytt betjeningsrom.

Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket i slutten av 1990-årene å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området til boligformål, og dette begrenset mulighetene for salg. I 1999 ble alle T-banevognene flyttet fra Avløs til Majorstuen, og fra 2002 var det også slutt med oppstalling av sporvogner. Etter dette ble anlegget på Avløs fram til opprustningen av Kolsåsbanen kun brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner som ikke brukes i museumstrafikk.

Vest for vognhallen på Avløs ble det bygd en funksjonærby med 39 enheter. Seks enheter var tomannsboliger og resten eneboliger. Arkitekt Just Borthen regulerte området, planla veisystem og tegnet boligene. Området var klart til innflytting i desember 1924. Husene ble overdratt til funksjonærene for 60 % av kostnadene, og det ble tilbudt et lån på hele beløpet i selskapets pensjonskasse. Det ble også tegnet en pantobligasjon for de resterende 40 % av beløpet, men dette var rente- og avdragsfritt så lenge man arbeidet på AS Bærumsbanen. På denne måten fikk man en stabil arbeidsstokk, hvor enkelte fortsatte i generasjoner. I begynnelsen av 1980-årene ble det oppført nye terrasseblokker på Avløskollen beregnet på AS Oslo Sporveiers personale. Mange av eneboligene og leilighetene på Avløs er senere blitt solgt fritt til personer uten tilknytning til AS Oslo Sporveier, og det er nå få sporveisansatte som bor på Avløs.

Oppgradering

Avløs stasjon etter oppgraderingen. Avløs base i bakrunnen.
Foto: Pål Giørtz

Da Kolsåsbanen ble rustet opp til metrostandard, ble også nye Avløs stasjon et resultat av dette. Den nye stasjonen er bygget 100-200 meter lenger vest for Avløsveien / Erik Werenskiolds vei. Arbeidene ble påbegynte med bortkjøring av masse 4. juni 2012, og stasjonen ble gjenåpnet 15. desember 2013.[1][2]

Vognhallsområdet ble oppgradert til driftsbase for T-banen.[3] og kom som erstatning for det tidligere verkstedsanlegget. Basestasjonen ble ferdigstilt av Veidekke i mai/juni 2015,[4] med en kostnadsramme på nesten kr 300 millioner.[5] Basen inneholder fire haller med en samlet grunnflate på 16 000 kvm, og har kapasitet til innendørs parkering av 25 vognsett (75 vogner).[4][6]

Basen betjener hele banenettet og er viktig for oppgraderingen av T-banenettet, da det ikke var fri kapasitet på de to daværende basene på Ryen stasjon og Majorstuen stasjon.[6] Samtidig gjorde forlengelsen av Kolsåsbanen det hensiktsmessig å ha en base i vest, da de to andre befinner seg i sentrumsområdet og i øst.[4] Basen sørger for innstalling, vask og vedlikehold av vognene.[6][4] Bygget er tegnet av Arne Henriksen arkitekter AS og rådgivende konsulent er Aas Jakobsen AS.[4]

Når Fornebubanen etter planen åpner i 2029, vil det også bli en base på endestasjonen Fornebu stasjon.

Referanser

  1. Kolsåsbanen gjenåpnet til Avløs, Sporveien, besøkt 9. september 2016
  2. Kolsåsbanen: En saga blått, Budstikka 15. desember 2013, besøkt 9. desember 2016
  3. Bærum kommune, plandokument
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Avløs base, Sporveien 16. november 2014, besøkt 9. september 2016
  5. Veidekke ASA : Veidekke skal bygge driftsbase for Sporveien, børsmelding fra Veidekke asa, 4. september 2013, besøkt 9. september 2016
  6. 6,0 6,1 6,2 Slik blir T-banevognenes nye stall, Aftenposten 11. september 2013

Litteratur og kilder


Koordinater: 59.913052° N 10.54842° Ø