Bærum kommune
| Bærum kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Historisk(e) navn | Bergheim |
| Kommunenummer | 0219 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Sandvika |
| Areal | 2.97 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 2.97 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Grunnlagt | 1837 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
| |
| Bærum rådhus sett fra broen over Sandvikselva, ved Europavei 18 Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
| |
Bærum kommune er en kommune i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo.
Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).
Geografi
Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, et annet høyt utsiktspunkt er Tjæregrashøgda (485 moh.), men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.). Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord. Til kommunen hører også øyene i Oslofjorden mellom munningene til Lysakerelva og Sandvikselva, i alt 70 øyer med et samlet areal på 3,9 km2, størst av disse er Ostøya, Grimsøya, Gåsøya, Borøya og Kalvøya. Av disse er fire bebodde.
Skogsområdene i nordvest består av høyereliggende åspartier som hører til Bærumsmarka i nord, Krokskogen i nordvest og Vestmarka i vest.
Kommunens geografiske midtpunkt skal være Glitredammen mellom Bærums Verk og Løkenhavna.
Bærum og nabokommunen Asker ligger på vestsiden av Oslo, mens resten av Akershus fylke ligger øst og sør for byen. Denne delingen av Akershus i to geografiske atskilte deler går tilbake til Oslos byutvidelse i 1948.
Historie
Tidlig historie
Bærums historie kan føres tilbake til bronsealderen, og ved Dalbo gård under Kolsåstoppen er det funnet helleristninger og skålgroper fra bronse- og jernalderen som i dag er åpne for publikum. På Kalvøya finnes gravrøyser fra jernalderen. Det er også en rekke oldtidsfunn på gårdene i kommunen.
Pilegrimsleden går gjennom kommunen og er idag merket med skilt, oh kommunen har to middelalderkirker, Haslum kirke og Tanum kirke, som begge er steinkirker fra 1100-tallet.
Næringsveier
Bærum har mye kalkfjell, og kalkbrenning har tradisjoner helt tilbake til 900-tallet. Kommunevåpenet ble godkjent i 1976 og har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn. I mange hundre år var den i hovedsak en tilleggsnæring for bøndene og hadde som sådan sin glanstid på 1800-tallet, blant annet som leverandør til Akershus festning. Fra midten av århundret ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri som varte frem til andre verdenskrig.
I tillegg ble det i begynnelsen av 1600-tallet funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet Paul Smelter etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig bestalling på hyttene og fjellet i Akershus len. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs Akerselva og jernhytten på Vøyen ble flyttet og utbygget til Bærums Verk. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra Kragerø sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640.
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk da Conrad Clausen drev verket i siste halvdel av 1700-tallet. Dette var både den arbeidskrevende trekullproduksjonen. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.
Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Blant annet kom Høvik Verk i 1854, Snarøen Brug i 1867, Sandviken kalkfabrik og teglverk i 1871, Kampebråten Kalkfabrik i 1874, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888, Victoria Linoleumsfabrikk i 1898, Hamang Papirfabrikk i 1906, Slependen Kalkverk i 1914 og Franzefoss i 1919.
Inn i forrige århundre var også isskjæring på de mange dammene i Bærum også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen.
Også hotell- og overnattingsvirksomheten utviklet seg på slutten av 1800-tallet, med etablering av Walles Hotel i 1875 og Harreschous Hotel i 1880, begge i Sandvika, og Stabækhøi Hotel på Stabekk i 1886.
Kommunikasjoner
Kongeveien fra Kongsberg til Christiania, som senere er videreført i E18, sto ferdig 1665. Kongeveien til Bergen ble etablert 1800. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Gode havner og jernbanen som kom i 1872 var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.
Bærumsbanen åpnet først til Haslum stasjon fra 1924, og forlenget til Kolsås stasjon i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på Avløs stasjon.
Landets hovedflyplass lå på Fornebu mellom Snarøya og Lysaker i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.
Helseinstitusjoner
I 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på Bærum sykehus, som åpnet på Dønski i 1924.
I 1903 flyttet Emma Hjorth sin institusjon Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for psykisk utviklingshemmede fra Asker til Tokerud, og i 1907 ble tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde bygd på Dønski. Dette sykehuset var en gave fra hennes mor, enkefru Marie Plahte f. Birch (1852–1937) på Nordre Høvik gård. Året etter åpningen av Bærum sykehus åpnet også Godthaab Rehabiliteringssenter ovenfor Haslum.
I 1912 flyttet Det norske pleiehjem for epileptiske fra ulike lokaler i Kristiania til Solberg gård. Det privatfinansierte spesialsykehuset Martina Hansens Hospital åpnet ved Bærum sykehus i 1936.
Administrativt
Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i 1837 i forbindelse med iverksettelsen av Formannskapslovene som ble vedtatt dette året og etablerte det kommunale selvstyret. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende Asker prestegjeld. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.
De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på Fornebo gård, Bærums Verk og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved Løkke bro, og denne var da en trebygning i sveitserstil.
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i nasjonalromantisk dragestil, tegnet av Hjalmar Welhaven beliggende i Løkkeåsveien 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og Magnus Poulsson ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av dagens rådhus ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn Anton Poulsson som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.
Kommunen har siden opprettelsen vært en del av Akershus amt, senere Akershus fylke. Fra opprettelsen var kommunen en del av Aker sorenskriverembete, men ble i 1948 en del av Asker og Bærum sorenskriverembete. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete og Østre Bærum sorenskriverembete. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet Asker og Bærum tingrett. Denne holder til i Sandvika.
Se også
- Matrikkelgårder i Bærum
- Andre verdenskrig i Asker og Bærum
- Grini fangeleir
- Arbeiderbevegelsen i Bærum
- Busstrafikk i Asker og Bærum
Eksterne lenker
- Kommunens nettsider
- Bærum i Store norske leksikon
- Løkkeåsveien 2, om det første kommunehuset, Bærum kommune
.