Bærum rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(klokkespillet)
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bærum rådhus 2012.jpg|Bærum rådhus, sett fra sjøsiden, ved [[Europavei 18]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus, sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus, sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
'''[[Bærum rådhus]]''', [[Rådhustorget (Bærum)|Rådhustorget]] 4, [[Sandvika]], sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]].  
'''[[Bærum rådhus]]''', [[Rådhustorget (Bærum)|Rådhustorget]] 4, [[Sandvika]], sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]]. Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.


Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerkeover de falne i andre verdenskrig, med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i rådhusparken (1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge.
Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.


Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.
Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.
 
Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.  
 
Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.
 
Bærum rådhus mottok prisen [[Houens diplom]] for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bærum rådhus 2012.jpg|Bærum rådhus sett fra sjøsiden, ved [[Europavei 18]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Bærum rådhus borggården 2021.jpg|Borggården ved Bærum rådhus i august 2021.{{byline|Stig Rune Pedersen }}
Fil:Plakett Houens Bærum rådhus.jpg|Bærum rådhus mottok [[Houens diplom]] i 1930 (for østfløyen).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Bærum rådhus trapp.jpg|Trapp, Bærum rådhus.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Minnesmerke utenfor Bærum rådhus.jpg|Krigsminnesmerke utenfor Bærum rådhus, utført av [[Arnold Haukeland]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Bærum rådhus østre hjørne 2021.jpg|Bærum rådhus, motiv fra  østre hjørne, mot Sandviksveien. {{byline|Stig Rune Pedersen 2021)}}
Fil:Vennskapsbyer skilt Bærum kommune.jpg|Skilt utenfor rådhuset med angivelse av retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.{{byline|Stig Rune Pedersen (2023)}}
</gallery>
 
== Kilder ==
* [https://baerum.nkdb.no/steder/530334/B%C3%A6rum+r%C3%A5dhus Bærum rådhus], [[Bærum kommune]]
{{AB-leksikon}}


{{artikkelkoord|59.8902198|N|10.5265045|Ø}}
{{artikkelkoord|59.8902198|N|10.5265045|Ø}}
{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Magnus Poulsson]]
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
[[Kategori:Houens diplom]]
[[Kategori:Houens diplom]]

Nåværende revisjon fra 28. jul. 2023 kl. 18:28

Bærum rådhus, sett fra broen over Sandvikselva, ved Europavei 18
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Bærum rådhus, Rådhustorget 4, Sandvika, sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt Magnus Poulsson.

Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter andre verdenskrig. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en svalgang i naturstein, dekorert med relieffer.

Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av Gerhard Munthe, opprinnelig malt til en stue på Lille Reistad i Lier i 1916. Håkon Stenstadvold har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne Harriet Backer, Johan Fredrik Eckersberg, Johannes Flintoe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Axel Revold, Christian Skredsvig, Henrik Sørensen, Dagfin Werenskiold og Erik Werenskiold. De fleste av disse bodde også i Bærum. Arnold Haukeland har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i andre verdenskrig, med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i rådhusparken (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som Geirr Tveitt har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av Olsen Nauen klokkestøperi i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.

Bærum rådhus mottok prisen Houens diplom for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).

Galleri

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bærum rådhus er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.8902198° N 10.5265045° Ø