Børge Johan Schultz

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, og fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili.

Bakgrunn

Han var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og rundt 1788 tok han embetseksamen. To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.

Grønland

Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes. Den vanskeligste saken var imidlertid konflikten med de engelske hvalfangerne, som ikke brydde seg om danskenes Grønland-forordning fra 1776 som innebar at utlendinger ikke fritt kunne seile og drive fangst ved øya. Et hovedproblem var lenge at inspektøren ikke rådde over noen maktmidler, men i 1791 fikk han i hvert fall uniform og en lett bevæpna jakt. Det ble etter hvert våpenhvile mellom danskene og engelskmennene, og et kjølig samarbeid utvikla seg.

I tillegg arbeidde Schultz for å bedre de sosiale forholda for befolkningen på Grønland. Ifølge historikeren Finn Gad var inspektøren opptatt av at de skulle få bedre utdanning, og dessuten sørga han for at lokalbefolkningen fikk en fast lege. I 1793 ble kirurgen Th. Chr. Eulner sendt til Grønland. Schultz var prega av opplysningstidas ånd, og før han drog tilbake til København i 1796, kom han med klare formaninger om at ekteskap mellom grønlendere og utsendte europeere måtte tillates. Disse uttalelsene førte faktisk til en mer liberal praksis på dette området.

Fogd og gardbruker på Breili

Han ble utnevnt til fogd i Totens fogderi i 1800 og kjøpte garden Steinberg. Men Lauritz Weidemann, den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte selge eiendommen. I stedet kjøpte han Breili i bygdelaget Nordlia, en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.

Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde fogden og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka bodde også der. En av fullmektigene til Schultz var Anders Staboe, som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. Ludvig Olsen-Breilid, som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Han bygde også på stabburet og panelte det.

Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra Kallrustadberget og fra Askjumberget. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer og seks ungdyr.

Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden Kallrustad, der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i Nord-Aurdal og Eriksrudsætra i Vestre Toten. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var husbondskar.

Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver: «Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»

Bondeopprøret i 1813

I Schultz' tid som fogd ble han utsatt for et opprør av husmenn fra Vestre Toten. I nødsåret 1813 troppa 141 personer opp på Breili og forlangte å få utlevert korn. Som fogd var han ansvarlig for magasinkornet, reservekorn som skulle utdeles i nødstilfeller.

Boet

Kassamangel, i likhet med forgjengeren, kanskje fordi han lånte penger/stort privatforbruk, knytte til Ola Teiges prosjekt. Sølvskatten ble heller ikke betalt inn. Auksjoner og deling av eiendommene.

Diverse etterlatenskaper

Som fogd etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker. Lokalhistorikeren Pål Gihle har skrevet av noen av disse (se kildeliste). Husmannsplassen Børhaug under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). Ifølge Ludvik Olsen-Breilid, en seinere eier av Breili, er det derimot få gjenstander som er bevart etter fogden: «Det finnes ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på Toten museet, siden 15/7-1935.»

Kilder og litteratur

• Gad, Finn: «Børge Johan Schultz», i Dansk Biografisk Leksikon
• Gihle, Pål:
• Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i [[Totens bygdebok|Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354.
• Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, Oslo 1939.
• Pantebok 7F for Toten, Vardal og Biri (1835-44), No 16. Skjøde, auksjon over Schultz' faste eiendommer (Statsarkivet i Hamar).

Forgjenger:  Jens Clausen Wille

Inspektør for Nordgrønland (1790–1797)

Etterfølger:  Claus Bendeke