Børge Johan Schultz
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Børge Johan Schultz (født i 1763, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz' kone het Christine. Børge Schultz var på 1790-tallet inspektør for Nordgrønland og bodde da i Godhavn. Her var han bosatt til sin død. Året før Schultz' bortgang, i 1825, ble fogdeembetet overtatt av Jens Mørk Friis.
I Schultz' tid som fogd ble han utsatt for et opprør av husmenn fra Vestre Toten. I nødsåret 1813 troppa 141 personer opp på Breili og forlangte å få utlevert korn. Som fogd var han ansvarlig for magasinkornet, reservekorn som skulle utdeles i nødstilfeller.
Grønland
Fogd og gardbruker på Breili
Han ble utnevnt til fogd i Totens fogderi i 1800 og kjøpte garden Steinberg. Men Lauritz Weidemann, den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte selge eiendommen. I stedet kjøpte han Breili i bygdelaget Nordlia, en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde fogden og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka bodde også der. En av fullmektigene til Schultz var Anders Staboe, som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. Ludvig Olsen-Breilid, som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Han bygde også på stabburet og panelte det.
Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra Kallrustadberget og fra Askjumberget. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer og seks ungdyr.
Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden Kallrustad, der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i Nord-Aurdal og Eriksrudsætra i Vestre Toten. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var husbondskar.
Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver: «Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»
Bondeopprøret i 1813
Boet
Kassamangel, kanskje fordi han lånte penger/stort privatforbruk, knytte til Ola Teiges prosjekt. Sølvskatten ble heller ikke betalt inn. Auksjoner og deling av eiendommene.
Diverse etterlatenskaper
Som fogd etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker. Lokalhistorikeren Pål Gihle har skrevet av noen av disse (se kildeliste). Husmannsplassen Børhaug under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). Ifølge Ludvik Olsen-Breilid, en seinere eier av Breili, er det derimot få gjenstander som er bevart etter fogden: «Det finnes ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på Toten museet, siden 15/7-1935.»
Kilder og litteratur
- Gihle, Pål:
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i [[Totens bygdebok|Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, Oslo 1939.
| Forgjenger: Jens Clausen Wille |
Inspektør for Nordgrønland |
Etterfølger: Claus Bendeke |