Bakklandet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte dem i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte dem i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | ||
Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[ | Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet ble ødelagt, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart for svenskenes herjinger. Etter gjenoppbygginga var det 77 våningshus på Bakklandet, hvorav 15 lå på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakkes]] grunn og 62 på [[Bakkland (gård i Trondheim)|Bakklands]]. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. | ||
I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. | I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. | ||
Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 14:39
Bakklandet er et strøk i Trondheim, øst for Nidelva og avgrensa av Bekkosen, skrenten opp mot Kristiansten festning, Småbergan og Bakkegata. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå fram til 1715, da Bakklandet sokn ble oppretta, under Lade sokn og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som Bakklandet prestegjeld ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.
Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte dem i brann under beleiringa av Trondheim 1658. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter Gamle bybro. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om aksise og konsumpsjonsavgift. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, reperbane, kjølhalingsslipp, verft og brabenk.
Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte Strinda prestegjeld. Det var lang vei til Lade kirke, og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. Bakke sokn ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom Armfeldts angrep i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet ble ødelagt, men gjenoppbygginga gikk raskt. Bakke kirke skal ha vært den eneste bygningen som ble spart for svenskenes herjinger. Etter gjenoppbygginga var det 77 våningshus på Bakklandet, hvorav 15 lå på Bakkes grunn og 62 på Bakklands. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.
I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.
Hovedgatene gjennom Bakklandet er Øvre Bakklandet og Nedre Bakklandet, og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen bar tidligere preg av å være en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som langt mer idyllisk.
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..