Balthazar Nicolai Garben
Balthazar Nicolai Garben, (født 19, februar 1794 i Sparbu, død 21. april 1867 i Asker), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på Fredriksten festning og i Halden etter den store bybrannen i 1826.
Militær karriere
Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for Trefoldighetskirken i Oslo, Slottsbygningen, Stortingsbygningen og Akershus slott. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og Militære Høiskoles Direksjon fra 1845 – 1861.
Garben som arkitekt
Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene Chr. H Grosch, Fredrik Christoffer Gedde og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.
På Fredriksten festning har Garben tegnet Ingeniørboligen (1827), Ekserserhuset (1831) og Retts- og parolebygningen (1835), i Borgerskansen, i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget Gamle kommandantbolig (1828,ombygget), Losjementsbygningen (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), Klokketårnet (1833), Hovedvakten (1833), Laboratoriet på Huth (1828) og Vaktstuen på Place d’Armes (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger Nye kommandantbolig (1830) og Tøyhuset (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde. I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av Immanuels kirke, idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for Fredrikshalds teater (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.
Kilder
- Riksantikvaren: «Halden, festningen og byen», 1963
- Forsvarsbygg: Verneplan for Fredriksten festning, 2006
- Norsk kunstnerleksikon
- Store norske leksikon