Barfrøstue

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Barfrø»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Barfrøstue i Norsk historisk leksikon.
Barfrøstua fra Oppistu Undset i Rendalen. Fotografi fra boka Rendalen av Jacob Breda Bull.
På Søstu Lombnes ble barfrøet ombrukt som uthus til stabburet. Fotografi fra boka Rendalen av Jacob Breda Bull.

Barfrøstue er en stuetype fra Østerdalen. Den har barfrø, som er et bislag i to etasjer med loftsrom i andre etasje, mens resten av stua er i én etasje. Den er som oftest ei akershusisk stue, som de fleste østerdalsstuer, der inngangspartiet med bislag er midt på veggen og leder rett inn i sjølve stua. Barfrøstua har vært særlig utbredt i Stor-Elvdal og Rendalen, men har også solid fotfeste i Nord-Østerdalen.

Skildring

Det er uvisst hvordan barfrøstua oppstod, og hvor inspirasjonen kom fra. Navnet barfrø har sammenheng med gammelhøgtysk bercvrit og gammelfransk berfroit, som begge er navn på en type tårn, men det er uvisst hvordan dette henger sammen med den østerdalske stuetypen. I tilgrensende bygder i Sverige finnes også ordet barfrö eller barfred, framfor alt i Herjedalen, men her som begrep for et forseggjort bislag i bare én etasje.

Man begynte å bygge barfrø til stuene i andre halvdel av 1700-tallet, og ofte oppsto barfrøstua ved at ei eldre stue fikk barfrø tilbygd. Man fortsatte med dette utover første halvdel av 1800-tallet, men tilbygget fikk en kort popularitet: Barfrøstuene var nemlig svært utsatt for råte i vinkelen mellom barfrøet og taket over sjølve stua, og delvis derfor er ikke så mange av dem bevart. Allerede i første halvdel av 1800-tallet ble barfrøet fjernet fra flere stuer, og flere steder ble barfrø gjenbrukt som frittstående loftsbygninger. I noen tilfeller ble sjølve stua utvidet med en etasje, for eksempel stua på Smedgarden i Tufsingdalen i Os.

Barfrøstuer fra Stor-Elvdal

Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, i dag på Norsk Folkemuseum.
Foto: Riksantikvaren (1907).

I Stor-Elvdal ble barfrøet oppført med bindingsverk i første etasje, og laft i andre. Ifølge Steinar Sørensen har det vært iallfall 17 barfrøstuer i bygda, alle bygd før midten av 1800-tallet. De fleste garder hadde bare ei barfrøstue, men Gammelstu Trønnes hadde tre, som alle er bevart, og Atneosen hadde to.[1]

I dag er det igjen seks barfrøstuer fra Stor-Elvdal: Tre av dem står igjen i bygda, mens de andre tre står andre steder i landet, to av dem på museum.

  • Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes (sommerstua), i dag på Norsk Folkemuseum.
  • Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes (vinterstua), i dag på Koppangtunet.
  • Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes (drengestua), senere flyttet til Seljordet på Stai, står nå i Oppdal.
  • Barfrøstue på Nordstumoen Trønnes.
  • Barfrøstue fra Svestad, i dag på Hedmarksmuseet.
  • Barfrøstue på Koppangshammeren, barfrø tilbygd rett etter 1800.
  • Barfrøstua på Koppangshammeren. Foto: Anders Beer Wilse.
    Barfrøstua på Koppangshammeren.
    Foto: Anders Beer Wilse.
  • Vinterstua på Gammelstu Trønnes.

    Vinterstua på Gammelstu Trønnes.

Barfrøstuer fra Rendalen

Barfrøstua fra Bjønngarden i Rendalen, i dag på Glomdalsmuseet.

I Rendalen ble barfrøet laftet i begge etasjer, men flere av dem hadde også sval i andre etasje. Det er igjen seks stuer herfra, fem av dem står igjen i bygda, mens ei står på Glomdalsmuseet i Elverum.

  • Barfrøstua fra Bjønngarden, i dag på Glomdalsmuseet.
  • Barfrøstua fra Nystu Undset, nå på Tomkallhaugen.
  • Barfrøstue på Søndre Romenstad. I dag i bruk som overnattingssted.[2]
  • Barfrøstue på Lauvhaugen.
  • Barfrøstue på Søndre Grøtting.
  • Barfrøstue på Østre Hanestad.
  • Barfrøstua på Bjønngarden, før flytting.

    Barfrøstua på Bjønngarden, før flytting.

  • Barfrøstue på Tomtkallhaugen.

    Barfrøstue på Tomtkallhaugen.

  • Barfrøstue på Nordset.

    Barfrøstue på Nordset.

  • Modernisert barfrøstue på Søndre Grøtting.

    Modernisert barfrøstue på Søndre Grøtting.

Barfrøstuer fra Nord-Østerdalen

Barfrøstue på Nordre Holen i Folldal.

I Nord-Østerdalen har det blitt bygd barfrøstuer av både rendals- og elvdalstype. I Os ble flere av dem bygd ut til toetasjers stuer, deriblant de to som er igjen der i bygda. Det er igjen ni stuer herfra, de fleste står igjen i området, men ei har blitt flyttet til Sandvika i Bærum.

  • Barfrøstue på Smedgarden, Nordre Midtdal, Os. Fikk påbygd 2. etasje en gang mellom 1850 og 1880.[3]
  • Barfrøstue på Summundsgarden, Østre Bakken, Os. Fikk påbygd 2. etasje en gang mellom 1850 og 1880.[4]
  • Barfrøstue på Trollhaugen, Tolga – opprinnelig fra Vingelen, nå i Hodalen.
  • Barfrøstue på Sagmoen, Tynset
  • Barfrøstue på Kroken, Tynset
  • Barfrøstue på Bortistu Neby, Tynset[5]
  • Barfrøstue fra Gammeltrøen, nå i Sandvika, Bærum.
  • Barfrøstue fra Nesbyjordet, Alvdal, i dag i Alvdal sentrum.
  • Barfrøstue på Krokhaug, Folldal, oppført ca 1900
  • Barfrøstue på Gammeltrøen i Tynset.

    Barfrøstue på Gammeltrøen i Tynset.

Fotnoter

  1. ↑ Sørensen, side 52.
  2. ↑ Barfrøstua på hjemmesida til Romenstad hytter.
  3. ↑ Se bilde i Spangen, 1991, side 66.
  4. ↑ Se bilde i Spangen, 1991, side 64.
  5. ↑ Østerdalsstua/Barfrøstua på hjemmesidene til Bortistu Neby.

Litteratur

  • Døhlen, Kari: «Barfrøstua i Alvdal sentrum, gnr. 7, bnr. 288», i Årbok for Nord-Østerdalen. Utg. Anno museum, avd. Musea i Nord-Østerdalen. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hvamstad, Per: Østerdalsstuer : lokal bygningstype med stor symbolverdi. Utg. Norsk kulturminnefond. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Spangen, Amund: «Barfrøstuer i Os», i Årbok for Nord-Østerdalen. Utg. Anno museum, avd. Musea i Nord-Østerdalen. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sørensen, Steinar: «Barfrø i Stor-Elvdal», i Nytt om gammalt. Utg. Glomdalsmuseet. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barfrøstue&oldid=2115720»