https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&feed=atom&action=historyBarokk - Sideversjonshistorikk2024-03-28T21:29:26ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&diff=2136204&oldid=prevCnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}2024-03-13T12:19:43Z<p>Robot: Legger til {{Bm}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Innen annen kunst er særlig [[Magnus Eliassøn Berg]] kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Innen annen kunst er særlig [[Magnus Eliassøn Berg]] kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Bm}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Barokk| ]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Barokk| ]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Stilarter]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Stilarter]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1742727:rev-2136204 -->
</table>Cnyborgbothttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&diff=1742727&oldid=prevPaulVIF på 1. jun. 2022 kl. 14:262022-06-01T14:26:32Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 14:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''[[bruskbarokk]]'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''[[bruskbarokk]]'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge er [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Baroniet i </del>Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge er [[Rosendal <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">baroni</ins>]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Innen annen kunst er særlig [[Magnus Eliassøn Berg]] kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Innen annen kunst er særlig [[Magnus Eliassøn Berg]] kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.</div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-847720:rev-1742727 -->
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&diff=847720&oldid=prevPaulVIF på 1. des. 2016 kl. 21:132016-12-01T21:13:57Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 21:13</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Barokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter [[renessanse|senrenessansen]], og hadde sin storhetstid på [[1600-tallet|1600-]] og noe inn på [[1700-tallet]]. Fra omkring [[1700]] begynte [[régence]] å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av [[rokokko]]. Navnet kommer antagelig fra portugisisk ''barocco'', som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Barokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter [[renessanse|senrenessansen]], og hadde sin storhetstid på [[1600-tallet|1600-]] og noe inn på [[1700-tallet]]. Fra omkring [[1700]] begynte [[régence]] å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av [[rokokko]]. Navnet kommer antagelig fra portugisisk ''barocco'', som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''bruskbarokk'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>bruskbarokk<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge er [[Baroniet i Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge er [[Baroniet i Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.</div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-322136:rev-847720 -->
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&diff=322136&oldid=prevCnyborg på 15. feb. 2013 kl. 21:012013-02-15T21:01:09Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 21:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Barokk| ]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Barokk| ]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stilretninger</del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stilarter</ins>]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>.</div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-322135:rev-322136 -->
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barokk&diff=322135&oldid=prevCnyborg: Ny side: {{thumb|Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|Barokkorgelet i Oslo domkirke ble fullført i 1727.|Anne-Sophie Ofrim (2010)}} '''Barokk''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som ko...2013-02-15T21:00:58Z<p>Ny side: {{thumb|Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|Barokkorgelet i Oslo domkirke ble fullført i 1727.|Anne-Sophie Ofrim (2010)}} '''<a href="/wiki/Barokk" title="Barokk">Barokk</a>''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som ko...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{thumb|Oslo Domkirke barokkorgelet.jpg|Barokkorgelet i Oslo domkirke ble fullført i 1727.|Anne-Sophie Ofrim (2010)}}<br />
'''[[Barokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter [[renessanse|senrenessansen]], og hadde sin storhetstid på [[1600-tallet|1600-]] og noe inn på [[1700-tallet]]. Fra omkring [[1700]] begynte [[régence]] å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av [[rokokko]]. Navnet kommer antagelig fra portugisisk ''barocco'', som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter. <br />
<br />
Barokken kom til Norge første gang omkring [[1640]], og den tidlige formen kalt ''bruskbarokk'' er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt [[1680]] kom neste fase, kalt ''blomsterbarokk'', som ble preget av tunge [[akantus]]ranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt [[1710]] kom den tredje og siste fasen, ''båndbarokk'', som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring [[1740]], da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.<br />
<br />
I Norge er [[Baroniet i Rosendal]] ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] og [[Kristiansand]]. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.<br />
<br />
Innen annen kunst er særlig [[Magnus Eliassøn Berg]] kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.<br />
<br />
[[Kategori:Barokk| ]]<br />
[[Kategori:Stilretninger]]<br />
<br />
<br />
.</div>Cnyborg