Bergensposten (avis)
Bergensposten var en avis som ble utgitt i Bergen fra 1854 til 1893. Den gikk så inn i Bergens Tidende. Grunnleggerne var senere statsminister Johannes Steen og senere rektor ved Bergen katedralskole Kristian Henrichsen.
Da første utgave kom den 1. mars 1854 hadde avisen tittelen Tidende for Bergens By og Stift. I de første årene var den stort sett apolitisk, noe som ble begrunnet med at bergenske forhold var slik at man ikke trengte partipolitiske aviser. Dette endra seg i 1858, for den 1. november det året ble Bjørnstjerne Bjørnson redaktør, og han satte raskt i gang politisk debatt i spaltene. Blant annet gikk Bjørnson hardt ut mot byens myndigheter, som han mente hadde håndtert utfordringene etter bybrannen i 1855 på en dårlig måte. Han ble der bare fram til 1859, da han gikk over til Aftenbladet i Christiania.
Den økonomiske situasjonen var svært vanskelig de første årene, fordi Bergen Adressecontoirs Efterretninger hadde monopol på annonser. Slik var det fram til monopolet ble opphevet i desember 1867, og året etter kunne Bergensposten utvide fra to til seks utgaver i uken. Samtidig møtte den konkurranse fra Bergens Tidende, som ble grunnlagt i januar 1868. Bergensposten ble regnet som den mest konservative av de to, men etter hvert orienterte begge aviser seg mot Venstre. Grunnleggeren Johannes Steen ble statsminister for Venstre, og i 1880-årene satt senere statsminister Christian Michelsen, også han venstremann, i redaksjonen. Dermed skulle det ikke være noen stor overraskelse av avisa fikk en dreining i liberal retning, men i konservative kretser ble dette ikke tatt godt imot.
Avisenes felles venstrestandpunkt var en sentral årsak til at Bergensposten til slutt gikk inn i Bergens Tidende fra nyttår 1894.
Litteratur og kilder
- Bergensposten (avis) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Flo, Idar André og Hans Fredrik Dahl (red.): Norsk presses historie 1-4 (1660–2010) B.4. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010 Digital versjon på Nettbiblioteket..