Forskjell mellom versjoner av «Bernhard Getz»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
m
Linje 16: Linje 16:
 
På forsiden av Aftenposten 4. november 1901 sto det trykket et lengre dikt til Getz’ ære, skrevet av Høyre-politikeren [[Edvard Hagerup Bull (1855-1938)]].
 
På forsiden av Aftenposten 4. november 1901 sto det trykket et lengre dikt til Getz’ ære, skrevet av Høyre-politikeren [[Edvard Hagerup Bull (1855-1938)]].
  
Bernhard Getz er gravlagt i familiegrav  på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Graven domineres av en byste av ham. I 1887 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].
+
Bernhard Getz er gravlagt i familiegrav  på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Graven domineres av en byste av ham. Også sønnen [[Eyvind Gatz]] er gravlagt her. I 1887 ble han kommandør av [[St. Olavs Orden]].
  
 
== Kilder og referanser ==
 
== Kilder og referanser ==

Revisjonen fra 14. nov. 2012 kl. 02:23

Bernhard Getz fotografert i 1896. Ludwik Szacinski.

Bernhard Getz (1850-1901) var jurist og lokalpolitiker (H). Han var født i Strinda i nåværende Trondheim kommune som sønn av kjøpmann og bankbokholder Anton Lauritz Getz (1817–68) og Anna Christence Jenssen (1825–94). Han ble gift i 1877 med Fredrikke Johanne Kristine Berg (1855–1924), og var far til Eyvind Getz.

Getz gikk på Trondhjems Katedralskole og tok i 1868 examen artium som preseterist (med utmerkelse). Han tok juridisk embetseksamen i 1873 med den sjeldne karakteren laud med innstilling. Han arbeidet et år om byfogd i Fredrikstad i 1874, før han i 1875 reiste til utlandet med offentlig stipend. Blant annet oppholdt han seg i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess ved universitetet der. Tilbake i Norge ble han allerede i 1876 ble Getz utnevnt til professor i lovkyndighet i Christiania, før fylte 26 år.

I 1885 ble Bernhard Getz av Sverdrup-regjeringen utnevnt til leder for to lovkomiteer, én for å utarbeide forslag til ny straffeprosesslov basert på jurysystemet, og én for å omarbeide straffeloven. Begge komiteers arbeid munnet ut i nytt lovverk. Getz ble utnevnt til landets første riksadvokat i 1889.

Bernhard Getz var 1883-85 varamann til Stortinget for Høyre, men var ellers ikke rikspolitiker. Han var derimot i flere år medlem av Kristiania bystyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 var han viseordfører og i 1891 ordfører. Han var også medlem (og leder) av Stortingets Nobelkomité fra etableringen i 1897 til sin død.

Getz døde 1. november 1901 like etter en reise med Nobelkomiteen til Stockholm. Allerede i aftenutgaven samme dag hadde Aftenposten en fyldig omtale av dødsfallet (utdrag):

Vi har i dag at bringe det sørlige budskap, at Riksadvokat Getz imorges kl. 7 er afgaaet ved døden, rammet af hjertelammelse. Det er et stort tab, fædrelandet har lidt – et af alle dypt følt. … Allerede på skolen vakte Getz sine læreres opmerksomhed, ved indsigter og tænkning paa områder, der ellers ligger fjernt fra en almindelig skoleguts interesser, og hans senere udmerkede examiner og hurtige løbebane skuffede heller ikke de forventninger, som man tidlig havde begyndt at nære til ham.

På forsiden av Aftenposten 4. november 1901 sto det trykket et lengre dikt til Getz’ ære, skrevet av Høyre-politikeren Edvard Hagerup Bull (1855-1938).

Bernhard Getz er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Graven domineres av en byste av ham. Også sønnen Eyvind Gatz er gravlagt her. I 1887 ble han kommandør av St. Olavs Orden.

Kilder og referanser