Bernt Anker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (skifter bilde)
Linje 11: Linje 11:


[[Bilde:Gamle krigsskolen interiør.JPG|thumb|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen]]
[[Bilde:Gamle krigsskolen interiør.JPG|thumb|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen]]
[[Bilde:Bernt Ankers gate Oslo skilt.jpg|thumb|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.]]
[[Bilde:Bernt Ankers gate Oslo 2012.jpg|thumb|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.]]


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]

Sideversjonen fra 16. jul. 2012 kl. 18:42

Bernt Anker

Bernt Anker (1746-1805), kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i Paleet som lå rett syd for dagens Oslo Sentralstasjon. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann rett etter annen verdenskrig. Bernt Anker var særlig preget av britisk kultur, og det ble sagt om datidens overklasse i Christiania at den var londonisert. Et pussig utslag av denne anglofilien finner vi i den engelske reisende Clarkes beretning, hvor han siterer Bernt Anker slik: «Jeg må foreskrive nesten alt fra England. Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket.» Han hadde 30 tjenestefolk i huset, 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner. 20.000 mennesker levde av skogsdriften, skipsfarten og bergverkene hans. I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer, og nettoformuen var nær 1,5 millioner riksdaler. Bare i Skedsmo herred eide han Stalsberg (senere delt i Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg), Ryen og Vestby. Stalsberg var den største av disse. Bernt Anker var fetter av Carsten Anker som eide Eidsvold Jernverk.

I 1805 døde Anker, 58 år gammel, som enkemann og barnløs. Paleet ble testamentert til staten. Katedralskolen og Krigsskolen fikk enkelte eiendommer, mens resten av formuen ble plassert i selskapet Det Ankerske Fideikommis. Temahefte 34 under prosjektet Oslo-patriot om Bernt Ankers starter slik:

«Aldri har vel en privatperson spilt en så fremtredende rolle i byen som Bernt Anker.»

Avslutningsvis fortelles om hans testamente: Hans ekteskap med Mathia var barnløst. Hun døde jo før ham, i 1801. Bernt Anker sørget nå for å opprette Det Ankerske Fideikommis som skulle drive videre med handel og annen virksomhet. Overskuddet skulle gå til verdige enker, fattige elever eller studenter og til «husarme», dvs. til mennesker som var hjemløse. Denne bestemmelsen er igjen et vakkert minnesmerke over Bernt Ankers filantropiske sinnelag.

Men med Fideikommiset gikk det galt fordi slektninger mente de hadde krav på deler av dets eiendommer. Dessuten kom det svært vanskelige tider etter 1807, og i 1819 brant bordtomtene, noe som førte til at mange gamle handelshus gikk overende. Det skjedde også med Det Ankerske Fideikommis.

Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen
Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.