Bernt Lund (1812–1885): Forskjell mellom sideversjoner
(Under arbeid. Sikkerhetslagring) |
(Utbygging) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]]. | '''[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Lund på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Lund var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler. | Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Lund på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Lund var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). | ||
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem]] i [[Borre]] ved [[Horten]]. | Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem]] i [[Borre]] ved [[Horten]]. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løiten]]. Han var hjå Deinboll frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania | Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løiten]]. Han var hjå Deinboll frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | ||
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Kunstmålar == | == Kunstmålar == | ||
I si løytnantstid utdanna | I si løytnantstid utdanna Lund seg til kunstmålar. Han fekk frå 1840 undervisning av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842), som elles sjølv hadde gått Krigsskolen. I to år frå 1843 hadde Lund permisjon med lønn frå si militære stilling, og med tillegg av eit offentleg stipend kunne han nå vidareutvikle seg fyrst og fremst som landskapsmålar i utlandet. Han var i Sverige, Danmark og Frankrike, men mest ved akademiet i Düsseldorf. Der lærde han å kjenne [[Hans Gude]], som han vart inspirert av i si landskapskunst. Lund og Gude drog på studiereise saman på Vestlandet i 1849. Lund var også i si kunst sterkt påverka av akademiprofessor Schirmer i Düsseldorf. | ||
Saman med kona måla Lund altartavla i [[Våler kyrkje]], ''Jesus i Getsemane'', som gåve til kyrkja i 1865. I [[Nasjonalgalleriet]] er Lund representert med landskapet ''Fra Ulvik'' (1851). | Saman med kona måla Lund altartavla i [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kyrkje]], ''Jesus i Getsemane'', som gåve til kyrkja i 1865. I [[Nasjonalgalleriet]] er Lund representert med landskapet ''Fra Ulvik'' (1851). | ||
== | == Forfattar == | ||
I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | ||
Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet | Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet «Trysil-Knut» som stod i [[Illustreret Nyhedsblad]]s Nytaarsgave i 1861. I same publikasjon året etter hadde han eit anna dikt med historisk motiv frå heimetraktene, «Det arvede Sværd». | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Arntzen, Jon Gunnar: Artikkel om Lund i [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Lund/utdypning ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve] | |||
*''Norsk forfatter-lexikon'', Kristiania 1892. | |||
*Vestad, Geir: Artikkel om Lund på [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_lund.htm Hedmark fylkesbiblioteks nettstad Litteraturer] | |||
*Willoch, Sigurd: Artikkel om Lund i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' bd. VIII, Oslo 1938. | |||
[[Kategori:Personer fra Våler kommune (Hedmark)]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | |||
[[Kategori:Kunstmalere]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Ingeniører]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1812]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1885]] |
Sideversjonen fra 3. apr. 2011 kl. 06:51
Bernt Lund (fødd i Våler i Solør 14. juli 1812, død i Kristiania 30. oktober 1885) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om Trysil-Knut.
Familie
Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Lund på Braskereidfoss i Våler. Ole Lund var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad).
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren Hedevig Thorine Christine Erichsen (fødd i Kristiansand 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister Ole Wilhelm Erichsen og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen Sem i Borre ved Horten.
Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og Ole Wilhelm Lund (oberstløytnant). (Fleire born?)
Utdanning
Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på Elverum. Han gjekk ei stund på Katedralskolen i Christiania og på Borgerskolen der, men vart ført fram til artium ved prost P.V. Deinbolls institutt i Løiten. Han var hjå Deinboll frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved Christiania Søndagsskole, og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der.
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på Krigsskolen, der han avla offiserseksamen i 1837.
Offiser og ingeniør
Lunds militære løpebane kan samanfattast slik:
- Sekondløytnant i kavaleriet frå 20. februar 1838.
- Premierløytnant og adjutant ved Trondhjemske ridende Jægerkorps frå 9. januar 1850.
- Sekondrittmester frå 10. november 1855.
- Rittmester og sjef for Sparbuske Eskadron frå 9. mai 1863, men tok avskil allereie seinare same året, for å arbeide full tid som vegingeniør.
Vegingeniørverksemda vart eigentleg hovudyrket til Lund. I 1847 var han engasjert i oppmåling i samband med veganlegget over Hemsedalsfjellet mellom Hallingdal og Lærdal. Som ingeniør tok han for alvor til i 1853, og heldt fram med dette til 1878. Lund har offentleggjort faglege arbeid mellom anna knytta til vegen gjennom Rennebu og Oppdal (1859) og ved Flisa (1862).
Kunstmålar
I si løytnantstid utdanna Lund seg til kunstmålar. Han fekk frå 1840 undervisning av Thomas Fearnley (1802-1842), som elles sjølv hadde gått Krigsskolen. I to år frå 1843 hadde Lund permisjon med lønn frå si militære stilling, og med tillegg av eit offentleg stipend kunne han nå vidareutvikle seg fyrst og fremst som landskapsmålar i utlandet. Han var i Sverige, Danmark og Frankrike, men mest ved akademiet i Düsseldorf. Der lærde han å kjenne Hans Gude, som han vart inspirert av i si landskapskunst. Lund og Gude drog på studiereise saman på Vestlandet i 1849. Lund var også i si kunst sterkt påverka av akademiprofessor Schirmer i Düsseldorf.
Saman med kona måla Lund altartavla i Våler kyrkje, Jesus i Getsemane, som gåve til kyrkja i 1865. I Nasjonalgalleriet er Lund representert med landskapet Fra Ulvik (1851).
Forfattar
I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben Tollekniven. Ein av medlemmene i Tollekniven, Nikolai Ramm Østgaard, kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten.
Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga Nogle Digte (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet «Trysil-Knut» som stod i Illustreret Nyhedsblads Nytaarsgave i 1861. I same publikasjon året etter hadde han eit anna dikt med historisk motiv frå heimetraktene, «Det arvede Sværd».
Kjelder og litteratur
- Arntzen, Jon Gunnar: Artikkel om Lund i Norsk biografisk leksikon, digital utgåve
- Norsk forfatter-lexikon, Kristiania 1892.
- Vestad, Geir: Artikkel om Lund på Hedmark fylkesbiblioteks nettstad Litteraturer
- Willoch, Sigurd: Artikkel om Lund i Norsk biografisk leksikon bd. VIII, Oslo 1938.