Bernt de Nagel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bernt de Nagel (født omkr. 1629, død 22. januar 1704) var viselagmann i Stavanger fra 1680 til 1685.

Embetskarriere

Nagel hadde tidligere vært renteskriver. Han hadde i 1660 fått ekspektanse på Stavanger lagstol, men ble bestallet til lagmann i Båhus den 12. juni 1678 i stedet for krigsfiskalen i Norge som var avgått ved døden.[1] Etter den skånske krig 1675–1679 måtte Nagel forlate lagmannsembetet.

Han ble utnevnt til viselagmann i Stavanger 20. mars 1680 med løfte om fast utnevnelse senere.[2] Søknaden er datert København 12. februar 1680.[3] Nagel skulle betjene embetet i «nuværende lagmand Bartholomæues Haagesens fraværelse eller svaghed». Han ble ikke utnevnt da Hågensen døde i 1685.

Nagel fikk patent 11. september 1680 på å være generalprokurør Peder Scavenius’ fullmektig i Kristiansand by, i Stavanger og i Lister og Mandal amt etter at Bertel Scheving var flyttet til Skien.[4] Han er f.eks. nevnt som provinsialprokurør i 1681.[5]

I 1682 er de Nagel kalt renteskriver.[6] Den 31. august 1682 fikk viselagmann de Nagel bevilling til å motta en avgift av allmuen i stiftet inntil han kunne overta lagmannsembetet. Han var da blitt provinsialprokurør i stiftet, men han fikk ingen lønn.[7]

Den 19. september 1682 fikk Nagel bevilling til å være til stede ved landskyldomtakseringer i stiftet. Han hadde informert om uregelmessigheter ved landskyldtakseringer etter fjellskred o.l.[8]

Den 11. september 1685 ble Nagel pålagt «at beobakte kgl. Maj.s interesser i Kristiansands by, Stavanger, Mandals og Listers amter», og ble samme året «viselagmann og provincialprokurør» (offentlig anklager trolig i stiftet).[9]

At Bernt de Nagel i 1685 fikk andre offentlige oppdrag enn å være lagmann, kan være forårsaket av to forhold. Kongen benyttet en lokal embetsmann, ryfylkefogden Nils Kristensen til å gå inn i lagmannsembetet, mens han brukte de Nagel i oppfølgingen av de forvaltningsendringene som fant sted da stiftsfunksjonene ble flyttet til Kristiansand og Stavanger redusert til ladested i årene 1682–1684.

Den 20. mars 1697 ble Nagel utnevnt til kontrollør (for mål og vekt i Stavanger). Han er fortsatt nevnt i denne stillingen i 1701.[10]

Dommer

Den 21. mai 1684 fikk de Nagel kongelig oppreisning i forbindelse med en feil han skulle ha gjort seg skyldig i da han avsa dom mellom Villum Jacobsen Smith og Carsten Løtkes arvinger i Stavanger.[11]

Familie

Bernt de Nagel var f. ca. 1629 og døde 22. januar 1704, 75 år gammel. Han var gift med Dorthea Elisabeth von Hagen. De hadde en sønn Jan de Nagel som møtte for faren i en sak på rådstuen i 1682.[12]

Bosted

I 1692 ble det opplyst på bytinget at de Nagel hadde solgt en «haugegrund» ved Kleven ved siden av Cort Høyers grunn til byfogd Barthum.[13] I 1701 er han nevnt som leietaker i et nabohus til major Huberts enke.[14]

I 1683 kjøpte han Ottøy ved Sand. Lagtingsskriveren Peder Godskesen var Nagels fullmektig ved kjøpet. Ottøy ble solgt til stiftsskriver og postmester i Stavanger Laurits Lauritsen Friis i 1703.[15]

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. II, sak 1678:41.
  2. Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:18.
  3. Utnevnelsen ble lest på Stavanger rådstue, se Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 497.
  4. Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:111.
  5. Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 503.
  6. Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:164.
  7. Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:196.
  8. Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:205.
  9. Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 29.
  10. Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 227.
  11. Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:127.
  12. Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 96.
  13. Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 204.
  14. Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 303.
  15. Ola Foldøy: Jelsa I: Gards- og ættesoge, Stavanger 1967, s. 465f.


Fiat-justitia medium.jpg Bernt de Nagel er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.