Bertheus J. Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Nytt bilde)
(Galleri)
(40 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883, er fortsatt et staselig bygg.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Bertheus J. Nilsen.jpg|Bertheus J. Nilsen var en betydelig forretningsmann i Harstad.}}
{{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag huser det restauranten «De fire roser».}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far [[Leonhard Nilsen]], er fortsatt et staselig bygg.|Gunnar Reppen. }}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Torvet 3, Harstad.jpg |Torvet 3 ble bygd i tre i 1905 av Elias Weltzien Holst, revet og satt opp i mur i 1916. Gården ble senere kjøpt av lege [[Sigurd Kulseng]] og gikk lenge under navnet [[Kulseng-gården]] til den ble en del av [[Nordic-hotellene]].De har brukt første etasje til serveringssted som har gitt navnet Bertheus J. Bilsen. |Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag (2013) huser det restauranten De 4 roser. Opprinnelig ble bygningen oppført på Gressholmen og flyttet til byen av Leonhard Nilsen og senere overtatt av [[Carl Julianus Holm]] (1850-1905) fra [[Kristiansund]] som kom til Harstad som forretningsmann. Han var far til [[Halvdan Holm]] som drev som fotograf i byen. Bygningen gikk i lang tid under betegnelse «Holm-gården». |Gunnar Reppen 2008.}}
<onlyinclude>'''Bertheus J. Nilsen|Bertheus Joacim Lind Nilsen''' (født 20.9.[[1883]] død 28.12.[[1934]]) hadde sitt første leveår i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes kommune]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]]på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 25 år gammel overtok han farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.00 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på is og bunkers. Så forretningen gikk godt.</onlyinclude>
{{thumb høyre|Torvet 3, Harstad.jpg |'''Spisestedet Bertheus J. Nilsen:''' <br />[[Torvet 3 (Harstad)|Torvet 3]] ble bygd i tre i 1905 av [[Elias Weltzien-Holst]], revet og satt opp i mur i 1916. Gården ble senere kjøpt av distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] og gikk lenge under navnet [[Kulseng-gården]] til den ble en del av [[Nordic-hotellene]] som har brukt første etasje til serveringssted som de har gitt navnet Bertheus J. Nilsen - uten at gården har hatt noen direkte tilknytning til BJN's virksomhet.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|BJN-reklame.jpg|Bertheus J. Nilsens A/S drev allsidig forretning. Her et eksempel på datidens håndmalte reklameplakater.}}
<onlyinclude>'''[[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Joacim Lind Nilsen]]''' (født 20.september [[1883]], død 28.desember [[1934]]) var forretningsmann i [[Harstad]]. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes kommune]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]] på [[Senja]]. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt.</onlyinclude>
<gallery>
Annonse fra Bertheus J. Nilsen i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
</gallery>
I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjærstad]] i Kasfjorden. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]].


I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjerstad i Kasfjord]]. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]].
Firmaet Bertheus J. Nilsen, som hadde sin administrasjon i [[Torvet 7 (Harstad)|Torvet 7]], hadde flere båter og leverte [[agnsild]] til fiskefeltene i [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene.


Firmaet hadde flere båter og leverte [[agnsild]] til fiskefeltene i [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene.
Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap (Bertheus J. Nilsen A/S), og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. I 1915 annonserte firmaet at de tilbød krigsassuranse-tegning.


Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap, og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen.
I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, men som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]].


I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, mens som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]].
Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli [[Harstad og Oplands Bank]] A/S for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]].


Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli Harstad og Opplands Bank for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]].


I [[1921]] etablerte BJN kystrederier A/S [[Nordlandslinjen]]. I utgangspunktet ble rederiet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig. Se fortegnelse over Nordlandslinjens båter [[Nordlandslinjen|HER]]!


I [[1921]] etablerte BJN kystrederier [[A/S Nordlandslinjen]]. Båter i rederiets eie var: «Tore Hund» (tidligere «Bergslien»), «Asbjørn Selsbane», «Sigurd Hund» og «Sulitjelma». I utgangspunktet ble redieriet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig.


I [[1926]] bygde BJN en stor kullkrane på [[Larsneset]] (som senere ble hurtigrutekai). BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den [[Kristian Holst]] hadde bygd på [[Gangsås]]-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår.


I [[1926]] bygde BJN en stor kullkrane på [[Larsneset]] der hurtigrutekaia i dag ligger. BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den [[Kristian Holst]] hadde bygd på [[Gangsås]]-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår.


Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Harstadhamn|Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år og tatt opp igjen i [[2012]] og fullført.


Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år.


Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning]] & Co. A/S stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing]] Co. som hadde fabrikk i «Giæver-fjøset» i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 32.


Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning & Co. A/S]] stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing Co.]] som hadde fabrikk på Hamnneset.
Av Bygningskommisjonens dokumenter finner vi at Bertheus bygde hus i Fjordgata 9 A og C i 1917 og i [[Hålogalads gate (Harstad)|Hålogalads gate]] 28 i 1918.




Bertheus J. Nilsen døde [[28.desember]] 1934, bare 51 år gammel.
Bertheus J. Nilsen døde [[28.desember]] [[1934]], bare 51 år gammel. Mads Haugen (1886-1948) overtok da som direktør i Bertheus J. Nilsen A/S. Han var gift med Signe Haugen ([[1889]]-[[1958]]). Haugens etterfølger som direktør ble [[Johan Frederiksen]] ([[1909]]-[[1986]]). Han var gift med Ingeborg Frederiksen ([[1914]]-[[1994]]).




== Kilder: ==
== Kilder: ==
 
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad [[1990]].
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad 1990.
*[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]''  Harstad 1953.
*[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]''  Harstad 1953.
*Informasjon fra [[Knut Saue]].
*{{hbr1-1|pf01037548006000|Bertheus J. Nilsen}}.
*[[Gunnar Reppen|Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien - fra nød til velstand ...'' 2018.


{{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}}
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}}
[[Kategori:Personer fra Berg kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Berg på Senja]]
[[Kategori:Senja kommune]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}

Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 17:54

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Bertheus Joacim Lind Nilsen (født 20.september 1883, død 28.desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommuneSenja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i MedfjordværSenja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning (Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt.

I 1904 begynte Nilsen å importere kull sammen med Reidar Kaarbø og Jacob Normann, Skjærstad i Kasfjorden. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i 1910.

Firmaet Bertheus J. Nilsen, som hadde sin administrasjon i Torvet 7, hadde flere båter og leverte agnsild til fiskefeltene i Lofoten og Finnmark. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene.

Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet Harstad Dampskibsselskab. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap (Bertheus J. Nilsen A/S), og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. I 1915 annonserte firmaet at de tilbød krigsassuranse-tegning.

I 1919 tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - A/S Merkur. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, men som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble Johan Skaar og etter han fulgte Ivar Fredriksen.

Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I 1912 tok han initiativ til å starte en forretningsbank – Senjens Privatbank, som senere skulle bli Harstad og Oplands Bank A/S for så å gå opp i Bergen Bank og deretter DNB.


I 1921 etablerte BJN kystrederier A/S Nordlandslinjen. I utgangspunktet ble rederiet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig. Se fortegnelse over Nordlandslinjens båter HER!


I 1926 bygde BJN en stor kullkrane på Larsneset (som senere ble hurtigrutekai). BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den Kristian Holst hadde bygd på Gangsås-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår.


Da Ragnvald Bjelland, Stavanger skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører Nils J. Hunstad å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på Hamnneset der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til Bjarne Rasch-Tellefsen og i 2008 ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år og tatt opp igjen i 2012 og fullført.


Etter initiativ fra BJN og ingeniør Kristian Strøm ble selskapet Harstad Canning & Co. A/S stiftet i 1916. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften North Sea Packing Co. som hadde fabrikk i «Giæver-fjøset» i Strandgata 32.

Av Bygningskommisjonens dokumenter finner vi at Bertheus bygde hus i Fjordgata 9 A og C i 1917 og i Hålogalads gate 28 i 1918.


Bertheus J. Nilsen døde 28.desember 1934, bare 51 år gammel. Mads Haugen (1886-1948) overtok da som direktør i Bertheus J. Nilsen A/S. Han var gift med Signe Haugen (1889-1958). Haugens etterfølger som direktør ble Johan Frederiksen (1909-1986). Han var gift med Ingeborg Frederiksen (1914-1994).


Kilder: