Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld''' er skrevet av professor Hans Strøm og utgitt i ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld]]''' er skrevet av professor [[Hans Strøm]] og utgitt i [[1784]]. Det er et av de klassiske topografiske verkene fra opplysningstida. Boka ble skrevet av professor dr.Theol. Hans Strøm, som da var sogneprest på [[Eiker]], og den ble utgitt på [[Gyldendals Forlag]] i [[København]]. Originalutgaven hadde 288 sider, samt et Kart over Egers Præstegield i Norge, som var utarbeidet av Strøms kapellan, [[Lorenz Budde]].
'''[[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld]]''' er skrevet av professor [[Hans Strøm]] og utgitt i [[1784]]. Det er et av de klassiske topografiske verkene fra opplysningstida. Boka ble skrevet av professor dr.Theol. Hans Strøm, som da var sogneprest på [[Eiker]], og den ble utgitt på [[Gyldendals Forlag]] i [[København]]. Originalutgaven hadde 288 sider, samt et Kart over Egers Præstegield i Norge, som var utarbeidet av Strøms kapellan, [[Lorenz Budde]].


==Innhold==
==Innhold==

Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 11:51

Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld er skrevet av professor Hans Strøm og utgitt i 1784. Det er et av de klassiske topografiske verkene fra opplysningstida. Boka ble skrevet av professor dr.Theol. Hans Strøm, som da var sogneprest på Eiker, og den ble utgitt på Gyldendals Forlag i København. Originalutgaven hadde 288 sider, samt et Kart over Egers Præstegield i Norge, som var utarbeidet av Strøms kapellan, Lorenz Budde.

Innhold

I. Part - Om Egnens naturlige Beskaffenhed § 1 Om Stedets Navn, Strænder, Strækning, Bierge etc. § 2 Nøiere Underretning om Jord-og Bierggrundens Beskaffenhed, samt Situation. § 3 Om Luftens Beskaffenhed. § 4 Om Vandene, de ordinaire og mineralske. § 5 Om Jord-og Steen-Arter, item forstenede Ting. § 6 Om Ertzer, Miniralier og Bergværker. § 7 Om Træerne og Skovens Tilstand. § 8 Om vildvoxende Urter. § 9 Om fiirføddede vilde Dyr. § 10 Om Fugle. § 11 Om Fiske og Krybdyr. § 12 Om Insecter, Orme og Blød-Dyr.

II. Part - Om Landhuusholdningen, med den øvrige Indretning og Folket § 13 Om Jordbruget i Almindelighed. § 14 Jordebruget i sine besynderlige Dele, saasom Rødning, Giødning, Pløining m.m. § 15 De her brugelige Sæde-Slags med deres Behandling og Indhøstning. § 16 Om Engens Behandling item Græsgang eller Havn. § 17 Om Have-Dyrkning. § 18 Om Indhegninger, Veie og Broer. § 19 Om Kreaturenes Røgt. § 20 Om Fiskerierne. § 21 Om Brug, Næringsveie og Fabriqver. § 22 Om Handelen, Priserne og Arbeidslønnen,. § 23 Om Folkets Character og Tilstand. § 24 Om deres Huse, Husgeraad og Huuslige Oeconomie. § 25 Om Folkemængden, samt Sygdommene og Sundheds Anstalter. § 26 Om Stedets Skyld og Skatte-Inddeling. § 27 Om stedets øvrige Inddeling i Henseende til det geistlige, civile og militaire. § 28 Om Egnens Oldsager, mærkelige Stæder, Personer og Hændelser.


Naturhistorisk beskrivelse

Strøms beskrivelse av naturforholdene på Eiker har vel først og fremst vitenskapshistorisk interesse, med unntak av kapitlet om bergverksdrift. Her bygger han til dels på vennen Carl Deichmanns beskrivelser i Det Kiøbenhavnske Selskabs Skrifter, men også på opplysninger fra jernverkseier Frantz Edler Neumann og bergassessor Jens Essendrop ved Kongsberg Sølvverk. Strøms beskrivelse blir dermed en viktig kilde til den tidlige bergverksdriften på Eiker.

For øvrig inneholder den første delen detaljerte beskerivelser av dyre-og plantelivet, som det nok kunne være interessant å sammenlikne med dagens naturforhold. Det bekrefter også inntrykket av Strøm som en allsidig og belest naturvitenskapsmann, med sans for observasjon og detaljer.


Kulturhistorisk beskrivelse

Den kulturhistoriske delen av verket er en blanding av nøkterne faktaopplysninger og personlige, ofte moraliserende, betraktninger. Han skildrer ei bygd med en betydelig mer mangfoldig økonomi og større rikdom enn det han var vant til fra det nordenfjeldske Norge, men samtidig klager han over at befolkningen er mindre flittig og har et usunt høyt forbruk av klesdrakter og pyntesaker.

Det er naturlig nok viet stor plass til jordbruket, men Strøm gir også en inngående beskrivelse av tømmerfløting og sagbruksdrift, samt virksomheter som kull-og tjærebrenning, teglverk, kalkbrennerier og ulike former for mølledrift. Han skildrer det berømte laksefisket ved Hellefossen, men også andre fiskemetoder som var i bruk i elver og innsjøer. Videre tar han med den viktige kjørselen av varer til Kongsberg Sølvverk og framveksten av tettsteder og husmannsvesen, samtidig som han skildrer ulike sider av dagliglivet, som klesdrakt, kosthold og helsetilstand.

I avslutningskapitlet, om egnens oldsaker og merkelige hendelser, gjengis en rekke sagn, muntlige overleveringer og opplysninger om fortidsminner som seinere har gått tapt. Selv om en naturligvis må være forsiktig med å godta sannhetsverdien av disse opplysningene, bidrar det likevel til å kaste viktig lys over Eikers eldste historie, og det har gitt grunnlag for myter og tradisjoner som lokalhistorikere og arkeologer fortsatt må forholde seg til.[1]

Hans Strøms skildring av forholdene på Eiker er en viktig kilde til kunnskap om sosiale og økonomiske forhold på slutten av 1700-tallet, ikke minst som et eksempel på et tradisjonelt bondesamfunn som tidlig ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. I bind 3 av Eikers Historie fra 1994, «Elvekulturen», har Ove Bjarnar brukt Strøm som en av sine viktigste kilder og analysert hans beskrivelser i lys av nyere historieforskning.

Seinere utgivelser

«Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld» er utgitt på nytt i en bearbeidet utgave av Sæmund Wulfsberg i 1959, samt i faksimleutgave i 1980 på Grøndahl & Søn Forlag med innledning av Halfdan O. Christophersen. Faksimileutgaven er både digitalisert og transkribert av Eiker Arkiv, og den er tilgjengelig i Eiker Digitale Bibliotek. Her er det også utarbeidet register over personer, stedsnavn og emner.


Referanser:

  1. Ett eksempel på dette er opplysningene funn av oldsaker rundt Haug kirke samt gravhauger som var blitt fjernet før Strøms tid. Dette er opplysninger som har fått ny interesse etter at det i 2008 ble oppdaget en større jernalderboplass rett ved kirken.