Birketveit skole (Fjære)

Birketvedt skole, Fevik

Foto: Postkort u.å., men med hovedbygning (t.v.) bygget ca 1880

Birketveit skole lå på Trålum i Fjære. Omkring 1964 ble den avviklet og nye Fevik skole ble etablert.

Skoler i Grimstad

---

Grunnskoler: Eide skole | Holviga barneskole | Holviga ungomsskole | Langemyr skole | Jappa skole | Grimstad ungdomsskole | Frivoll skole | Landvik skole | Fjære barneskole | Fjære ungdomsskole | Fevik skole | Hesnes montesorriskole | Drottningborg ungdomsskole. Videregående skoler: Dahlske skole | Drottingborg vgs. Annet: Universitetet i Agder.

---

Tidligere skoler: Birketveit skole (Fjære) | Moy skole (Fjære) | Vik skole (Fjære) | Fjære skole (Fjære) | Håbbestad skole (Fjære) | Hesnes skole (Fjære) | Hesnesøy skole (Fjære) | Kroken skole (Fjære) | Grimstad barneskole | Hagebruksskolen på Lillenes (Fjære) | Statens gartnerskole, Dømmesmoen | xxx

---

Skolehistorie i Fjære

Omgangsskole i Birketveit krets

1844: Forsiden på omgangsskolelærerens protokoll

Foto: Fjære kommunearkiv

Fra 1844 omfattet skolekretsen gårdene Birketveit, Esketveit, Trålum, Fevik, Fevikmoen, Evenvold, Møssevold, Espenes, Bukjær, Ruager, Vesøya, Søm og Skotta.

Notater fra skolelivet

I Norges bebyggelse finner vi at skolen har gnr 53, bnr 21. Hovedbygningen er oppført ca 1880, av treverk i 1 1/2 etasje. Der er seks rom og kjøkken samt bibliotek. Der er også uthus.

Johan Helle, mangeårig lærer ved Hesnes skole, opplyser at denne skolen fikk skolebygg i 1875.

1850-årene

"Birketvedt krets hadde egen skolekasse, lånte 1000 spd. og bygde eget hus 1858."

1860-årene

I 1865/66 søkte senere utenriks- og statsmininster Jørgen Løvland lærerstilling ved Birketveit skole. Han fikk den ikke.

I Per Eivind Hems biografi over Jørgen Løvland ("Jørgen Løvland. Vår første utanriksminister."Samlaget 2005) forteller han om lærerstudenten Jørgen Løvland som er på jakt etter lærerjobb. I 1865/66, forteller Hem s66f, var Jørgen Løvland huslærer hos lensmann Sundsdahl i Valle. Jørgen hadde gjort det bra på seminaret, og det ble regnet som rimelig enkelt for ham å få seg lærerpost.

Hem skriver: "Tidleg i november hadde Jørgen ein post ved Birketveit skule i Fjære mellom Arendal og Grimstad i sikte. Til Anders (broren) fortalde han: "Lidt - men ganske lidet - Haab har jeg om at faa den; det staar i hans Haand, som throner histoppe, ophøiet over alle, han som "leder Menneskenes Hjerter som Vandbekke", og hans Vilje ske!" samtidig bad han alle der heime om å bringe "denne min Sag for den gode Faders Øren i Eders Bønner"."

18. november skriver Løvland til stiftsprost Paul Brodahl Lassen, som han kjenner fra før. Der forteller den unge læreren om seg og sitt ønske om lærerpost på Birketveit skole. Prost Lassen hadde stor innflytelse når stiftsdireksjonen tilsatte lærere. I svarbrevet forteller Lassen at han hadde lagt inn gode ord for Løvland, men at der var sterk onkurranse, særlig fra Peder Foss som pt var lærer i Kristiansand. Dette var allikevel oppmuntrende for Løvland, for da fikk han samtidig muligheten til å gå inn i Foss' stilling i Kristiansand.

Men slik gikk det ikke. En annen ble lærer på Birketveit og Peder Foss fortsatte som lærer ved allmueskolen i Kristiansand. Men etter et dødsfall ble Jørgen Løvland raskt tilsatt som lærer ved pikeskolen i Kristiansand. Og det skulle gå mange år før han ble norsk statsminister i Stockholm, deltok aktivt i unionsoppløsningsforhandlingene og ble vår første utenriksminister.

1870-årene

Asbjørn Knutsen inviterer til lærerinnekurs ved Birketveit skole

Foto: Fædrelandet 15/12/1875

1879: Asbjørn Knutsen utgir en plansjeserie om norsk historie

Foto: Dagbladet 15/12/1879

I Asbjørn Knutsens tid - særlig 1870-årene - kommenteres: "Birketveit skole kom til å bli ein mønsterskole når det galdt undervisningsmateriell".

Asbjørn Knutsen skriver i egne notater at der ved Birketvedt skole også var en "klasse for høire undervisning". Der måtte han også undervise i naturfag og engelsk. - da han kom dit i 1870.

I biografien om Asbjørn Knutsen leser vi:

"Fjære var den rikeste bygda i fylket, og Birketveit bar merker av stor velstand. Folket viste interesse og omtanke for skolen. Det kom lærerne til gode med økte lønninger. Knutsen kom som et friskt pust inn i dette skolesamfunnet. Han hadde store planer og ville la selve det praktiske livet og naturlivet komme inn i undervisningen.

Både elever og foreldre ble aktivisert. Interessen for skoleutdanning vokste, og Birketveit ble en mønsterskole som folk kom for å besøke. Asbjørn Knutsen ble kjent for arbeidet med å skaffe bedre undervisningsmateriell. Dette førte til en innsamling av penger til en studietur for ham til Oslo og Stockholm. Både Asbjørn og Anne gledet seg over framgang og vekst. Han la sitt studieprogram og skaffet seg kontakter før stipendreisen. Først skulle han delta på det første frivillige kirkemøte i Oslo. Men hovedoppgaven var å lete etter og kjøpe godt undervisningsmateriell til barneskolen."

Knutsen møtte velvilje overalt, og mange verdifulle inntrykk og opplysninger bar frukter i skolearbeidet. Han lyktes å skaffe en førsteklasses samling av skolemateriell til Birketveit skole, og han overbeviste folket om at det måtte reises en ny skolebygning. Mange lærere og andre skoleinteresserte fikk inspirasjon fra Birketveit skole. For Knutsen selv gav studieturen og møtet med fremmede mennesker i andre livsforhold, utvidet horisont og interesse til å gå nye veier i skolen.

11. januar 1873 var det stor basar i Birketveit skolehus. Blant gevinstene var skoleguttenes tvarer, blomsterpinner m.v. Det var stor tilstrømming av folk - og basaren innbrakte netto 170 spd.

I 1874 ble det trykket en katalog, "Fortegnelse over Undervisnings-Materiellet (og bøker) ved Birketvedts Skole". Utgitt Arendal 1874, 8 sider.

I 1876 inviterer Asbjørn Knutsen til Lærerindekursus ved birketveit skole. Han har med seg noen samarbeidspartnere og vil tilby opplæring både for den teoretiske og den praktiske prøve. Dette gjelder lærerindeprøve av høyere grad. Undervisningen var vanligvis om ettermiddagen, fra 4 til 7. Kursdeltakerne ville også ha praksis på Birketveit skole under veiledning av Asbjørn Knutsen. Kursdeltakerne betaler 4 spesiedaler i månedlige skolepenger. Knutsen ville også formidle innkvartering for kursdeltakerne.

Ingeborg Fløystad forteller om lærerinnekursene. Den første lærereksamen for kvinner på Agder ble avholdt på Birketveit skole 31/1 og 1/2 1877. De tre kandidatene var Karen Pedersen Engene og Aasille Marie andersen fra Fjære og Ingeborg fie Mathiesen fra Hisøy. Sensuren var ved Maren Pedersen (som var lærerinne ved den praktiske håndarbeidsskolen i Fevik), skoledirektør Wolf, sogneprest Pharo og Johan Lundquist som var bestyrer ved Grimstad almueskole og kirkesanger i Grimstad.

Vikarius (1876): I mars 1876 annonserer Asbjørn Knutsen etter vikar for førstelærerposten ved Birketveit skole. Dette må være Knutsens egen stilling. Vikariatet varer fra 15. mai til 15. juli. Lønnen er 20 spd i måneden, og læreren disponerer ett møblert værelse og kjøkken.

Med stort engasjement samarbeidet Asbjørn Knutsen med norske kunstnere og fikk produsert et plansjeverk om norsk historie. Dette ble utgitt både i en skoleutgave og en noe finere utgave.

1880-årene

Seminarist Hans Johannesen utnevnes til "Andenlærer" ved Birketveit skole av Kristiansands stiftsdireksjon høsten 1881.

Høsten 1885 er det ledig en lærerinnepost ved skolen. Omfanget er 40 uker og årslønn kr 400. Det ytes statsbidrag på kr 80.

Ved landbruksmøtet i Kristiansand i september 1885 deltok Birketvedt skole på utstillingen med fem objekter i avdelingen for "Skoleinventar & Undervisningsmateriel":

• Et Hefte Stile
• Et Hefte Gjenfortælling
• Et Hefte Diktat
• Et hefte Skriveprøver
• Et Hefte Tegneprøver, af Elever ved Skolen."

I Norsk skoleblad 1889 s 166-167 har O. T. Tronsgaard en omtale av "Birketvet skole, Fjære".

1889: "Birketvet skole, Fjære"

I Norsk skoletidende nr 21 i 1899 har lærer O. T. Tronsgaard en fyldig artikkel om Birketveit skole.

"Landsskolerne er i regelen temmelig ensartede med hensyn til ordning og udstyr. Der er imidlertid enkelte steder, hvor forholdene kræver en bedre skole, og hvor man ikke bare har havt lyst og vilje, men ogsaa evne til at have skolen til mere end en almindelig almuskole. Her kan det private tiltak gjøre sig mere gjældende, folket faar større indflydeise paa skolen, og disse skoler er gjerne ordnede paa forskjellig vis. Det turde derfor være af interesse at faa lidt nærmere kjendskab til disse bedre udstyrede folkeskoler, hvoraf der antagelig ikke findes saa ganske faa. For at gjøre en begyndelse i denne retning vil jeg meddele lidt om Birketvet skoles ordning og udstyr, og det saa meget mere, som jeg tror, Birketvets folk fortjener at omtales i videre kredse for den interesse og offervillighed, de har vist lige overfor skolen.

Birketvet kreds har i lang tid havt egen skolekasse, og folket har vænnet sig til adskilligt selvstyre, idet alt væsentligt afgjøres paa kredsmøder for siden at gaa gjennem skolekommissionen, der som regel samtykker i kredsmødets beslutninger. - I 1870 blev der til kredsskolen knyttet en klasse for »høiere undervisning«, og blandt andre fag indførtes engelsk. — I 1884 erholdt skolen et aarligt amtsbidrag af kr. 400 og fik da sin endelige ordning som høiere folkeskole.

Skolen har 4 læseværelser, bibliothekværelse, gymnastiksal og bolig for en lærer og en lærerinde. Den har for tiden 130 elever, 5 opadstigende klasser, hvoraf de to øverste er toaarige, og 2 lærere og 2 lærerinder. Undervisningstiden er 40 uger aarlig, og børnene faar daglig skole.

Fagkredsen og timefordelingen er følgende:

.	I kl.	II kl.	III kl.	IV	V kl.
.	(7-8 aar)	(8-9)	(9-10)	(10-12)	(12-14 a 15)
Religion	4	4	5	6	5
Norsk	6	7	9	9	8
Regning	4	4	6	5	4
Skrivning	3	3	3	3	2
Sang	->	<-1	1	1	1
Historie	-	-	2	2	2
Geografi	-	-	2	2	2
Haandarb. & gymnastik	-	-	2	2	2
Naturfag	-	-	-	2	2
Tegning	-	-	-	1	1
Engelsk	-	-	-	-	4
.	18 t.	19 t.	30 t.	33 t.	33 t.

Herved merkes: Pigerne har desuden 2 timer haandarb. udenfor skolen, og om vinteren ombyttes gymnastik med regning og tegning; — i V kl. benyttes en religionstime til kirkehist. og en norsktime til litteratur hist., ligesom et par halvtimer i de 3 nederste klasser benyttes til samtale og fortælling i tilknytning til billeder eller gjenstande.

Ved udarbeidelsen af læseplanen har man tilstræbt en jevn fremadskriden gjennem hele skolen for at faa den til et organisk hele, paa samme tid som man af hensyn til lidet begavede børn og saadanne, der ofte forsømmer skolen, har søgt at faa en afslutning i IV klasse. Skolen tænkes derfor delt i 3 trin: Smaaskolen (7—10), kredsskolen (10—12) og den høiere skole (12—14 a 15). Hvert trin danner et afsluttet hele, og i mange fag kommer man følgelig til at bevæge sig i udvidede kredse istedenfor at følge en ret linje. Denne ordning har vel sine mangler, men turde ogsaa have sine fordele. Faget bliver repeteret, udvidet, behandlet fra nye sider, og undervisningen vil paa hvert trin blive bedre afpasset efter elevernes standpunkt, end om man begyndte paa et fag og fortsatte efter en læsebog klasse for klasse.

For at undgaa partier — undt. i engelsk og regning — har man i de toaarige klasser i flere fag 2 etaarige, parallele pensa, der læses vekselvis. I fag som historie og naturfag, der omfatter flere grene, er tingen let, og med smaaskolens forberedende, grundlæggende undervisning kan ogsaa andre fag udstykkes i to selvstendige kurser.

Paa disse kanter har man flere bedre udstyrede folkeskoler, og enkelte af dem er sat i forbindelse med middelskolen, idet man af hensyn til »bedre folks« børn forbereder til middelskolens 5te klasse. Ved ordningen af Birketvet skole har man intet hensyn taget til de faa elever, der gaar over til middelskolen. Med lidt privatlæsning i tysk og mathematik kan de komme ind i 5te kl., og med det grundlag og den udvikling, de da er i besiddelse af, pleier de greie sig bra, selv om de fra begyndelsen staar noget tilbage i enkelte fag. Folkets bestræbelser har derimod gaaet ud paa at faa den til en fællesskole og gjøre den til en skole for livet. Dette vil naturligvis væsentlig bero paa læseplan og selve undervisningen, og jeg skal i denne forbindelse blot pege paa, at fag som norsk, regning og skrivning er tildelte en temmelig bred plads, engelsk indført af hensyn til gutterne, af hvilke de fleste gaar tilsøs, og haandarbeide Optaget for pigerne, ligesom der til næste skoleaar agtes indført sløid.

Med hensyn til undervisningsmateriel er skolen i sammenligning med andre landsskoler vel udstyret. Foruden karter og endel planche- og billedverker vil jeg fremhæve som det vigtigste :

• a. Fysharmoniimi.
• b. Tellurium og globus, 2 reliefkarter, stereoskop med geografiske billeder.
• c. 1 menneskekrop af gibs, 20 udstoppede fugle, insektsamling, mineralsamling 108 nr., silke-industrien i 50 prøver, bomuldsindustrien i 46 nr., naturprodukt-samling 216 nr.
• d. 35 fysiske apparater, hvoriblandt mikrosko"), elektricermaskine, elektrisk batteri og induktionsapparat, samt Racklews kemiske apparatog stofsamling.

Til vedligeholdelse og forøgelse af undervisningsmateriel bevilges aarlig kr. 50.

Desuden er der en liden samling haandbøger for lærerne, ligesom kredsen har et bibliothek paa 320 bind.

Sluttelig være det mig tilladt at meddele, at den dygtige skolemand, amtsskolebestyrer i Hedemarken, Asbj. Knudsen, har store fortjenester af skolens udvikling.

1890-årene

På nyåret i 1890 ble det for første gang valgt tilsynsutvalg i de enkelte skolekretser i Fjære. Dette fulgte av lovendringer. For Birketvedt krets ble følgende valgt:

• Tarje Bjørge, Friskjær
• Anders Taraldsen, Messevold
• Anders Knudsen, Rugager
• C. L. Larsen, Vesøen

I 1898 er en lærerinnepost ledig på Birketveit skole, fra 1. mars. Omfanget er 36 uker og lønnen kr 15.- pr uke.

I kommunale dokumenter omtales av og til Birketveit krets som egen skolekommune på denne tiden. I lokalavisen trykkes skattelistene for Fjære herred 1899. Der finner vi at det i Fjære er utlignet en egen skattetakst for skolene. Til fellesskatt er satsen kr 1.70 på 1000 kroners formue og kr 12.30 på 100 kroners inntekt. Den felles skoleskatten er utlignet til kr 0.80 pr 1000 kroner formue og kr 5.30 på 100 kroner inntekt. Men for Birketveit krets er satsene for skoleskatten henholdsvis kr 1.10 pr 1000 kroner formue og kr 7.70 pr 100 kroner inntekt. Dette betyr at Birketveits innbyggere satset litt ekstra på skolen, og økte skattesatsen med kr 0.30 pr 1000 kroner formue og kr 2.40 pr 100 kroners inntekt.

I sum gir dette - for Fjære 1899:

• Til herredets fellesutgifter: kr 30.500.-
• Til felles skolekasse: kr 10.500.-
• Til Birketveit skole: kr 3.700.-

Totalt gir dette kroner 44.700.-

Randi Homme ble 15/11 1899 ansatt som lærerinne ved Birketveit skole. Hun er uteksaminert med "lavere prøve" fra Kristiansands seminar i 1895. Randi Homme har arbeidet i fire år som lærerinne i Fjære sogn. Det var 35 søkere, og skolestyret innstilte frk Marthe Sørensen som nummer to og Helga Heisholdt som nummer tre.

1900-1910

Når lærerinneposten ved skolen lyses ut fra nyttår 1902, føyer man til følgende: "Ansøgere bedes oplyse om de kan overtage at spille orgel ved Engene kapel.

I en stillingsannonse i august 1904 heter det at skolen har "6 klasser, 2 lærere, 2 lærerinder".

1910-1920

Høsten 1910 er Birketveit skole syvdelt.

Ingeborg Daugstad ansettes som lærer før jul 1910. Hun studerte i Volda og har tidligere arbeidet i Norddal ved Ålesund. Karen Vigmostad, utdannet på Notodden og tidligere ansatt i Liknes ved Flekkefjord, ansettes som lærer våren 1911. Marit Sæbø ansettes soom lærer i 1916. Hun var tidligere lærer i Tveit ved Kristiansand.

1920-årene

Om 17. mai-feiring: "I 1921 ble det mer orden på 17 mai feiringen i disse to kretser. Natvig skolekrets samlet seg ved Nedenes/Natvig Ungdomshus.Der møtte de barna fra Nedenes skole. Sammen gikk de i tog til Engene kirke og deltok i kirkehøytideligheten. Utenfor kirken møtte de barna fra Birketveit skole som også var med i kirken. Etterpå gikk toget tilbake til Ungdomslokalet hvor det var fest med brus,kaker og en hel del leker ut over dagen."

Lærere knyttet til Birketveit skole

• Asbjørn Knutsen - fra 1870 til 1880.
• Terje Bjørge
• O. T. Tronsgaard" - i 1885.
• Johannes Olsen Helleland født i Ullensvang 1840. Senere valgt inn på Stortinget.
• Lars Martinius Bentsen var lærer på Birketveit skole. Han er født i 1838 i Birkenes. En stund drev han Fossbekk mølle i Lillesand. Bentsen gikk på Holt seminar og tok videreutdanning i København. Der ble han influert av Grundtvig og styrte senere en folkehøyskole i Stjørdal. Lars Bentsen var også innvalgt på Stortinget.
• Torleiv Olavson f 1856 i Vinje. Lærer på Birketveit skole 1877-1880. Arbeidet senere bl.a. som journalist og var redaktør av Morgenposten i Kristiania.
• Sigrid Uldal f 1903 i Mykland.
• Frida Flornes f 1921 i Bergen.
• Arnhild Løvdal f Bjorbekk 1921.
• Johannes Sandkjær f i Landvik 1900. Lærer på Birketveit fra 1927.
• Gunda Elise Mosdøl, f Grimnes f Lillesand 1935.

Referanser

<references>