Biskopsvarden

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

(Redigering pågår)

Biskopsvarden.
Foto: Per Bremnes
Christiansand Stift: afdeelt udi amter, 1776
Foto: Christopher Blix Hammer (1720 – 1804)
Varder mellom Eidfjord og Hol.
Foto: Hallingdølen/Jarle Stanes. Kilde:Per Bremnes

Gammelt vegmerke på Hardangervidda

Biskopsvarden[1] er en varde som står på høydedraget rett vest for Store Skiftessjøen i Eidfjord kommune. Varden har et kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd.

Biskopsvarden er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien[2] mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen[3]. Den ble funnet av Per Bremnes/Øivin Bakke 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»[4]. På kartet er varden navnsatt som "Biscops Warde". På dette kartet finnes også en annen varde som er navnsatt som "Warde". Den ble navnsatt som Hammers varde i 1985 av Per Bremnes.

Varden er registrert[5] som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden.

Skysskifte

Stedet varden står på markerte skysskiftet på bispeveien[6] mellom Eidfjord og Hol for Stavangerbiskopen når han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte[7] når han kom til skysskiftet.

Den første biskopen som trolig dro bispeveien over Hardangervidda, var biskop Henrik, som skal ha vært i Hemsedal en gang mellom 1207 – 1224[8]. Den siste biskopen som skal ha reist bispeveien over Hardangervidda, var biskop Scavenius, som var i Ål i 1615[9].

Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene[10].

Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol

Særebakken varde på Særebakken, Hammers varde på Nybunut, Biskopsvarden ved Skiftessjøen, Skuleviki varde i Skuleviki, Halnevarden på Halnetungen, Lakasetvarden på Lakaset.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kulturhistorisk vegbok Hordaland
  • Vestafjells
  • Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda

Referanser

  1. At varder har slike navn ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.
  2. Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien
  3. Perioden år 1050 til år 1300
  4. kartograf Christopher Blix Hammer (1720 – 1804)
  5. ID 177369-1
  6. Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres
  7. " ... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde" (Sorenskriver Palludan, 1743)
  8. Trygve M. Davidsen: Den gamle stavkirken, Oslo 1964
  9. Ål sokneprestkontor: Kallsbok I (1731 - 1758)
  10. Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912