Biskopsvarden

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 22. aug. 2020 kl. 09:48 av Per Bremnes (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Biskopsvarden.
Foto: Per Bremnes (1985).
Christiansand Stift: afdeelt udi amter, 1776
Foto: Christopher Blix Hammer (1720 – 1804)
Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes

Biskopsvarden er en varde som står på høydedraget rett vest for Store Skiftessjøen i Eidfjord kommune. Varden har et kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd. Biskopsvarden er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen.

Gammelt vegmerke på Hardangervidda

Biskopsvarden[1] ble funnet av 1985 Per Bremnes/Øivin Bakke[2] under systematisk leting utfra skriftlige kilder, og med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»[3]. På kartet har varden navnet «Biscops Warde». På samme kart finnes også en annen varde, som på kartet har navnet «Warde». Varden fikk navnet Hammers varde i 1985 av Per Bremnes.

Stedet varden står på, markerte skysskiftet[4] på bispeveien[5] mellom Eidfjord og Hol for Stavangerbiskopen når han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte[6] når han kom til skysskiftet.

Den første biskopen som trolig dro bispeveien over Hardangervidda, var biskop Henrik, som skal ha vært i Hemsedal en gang mellom 1207 – 1224[7]. Den siste biskopen som skal ha reist bispeveien over Hardangervidda, var biskop Scavenius, som var i Ål i 1615[8].

Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene[9].

Varden er registrert[10] som kulturminne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden.

Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol

Eksterne lenker

Litteratur

'Biskopsvarden' er en bearbeidet utgave av artikkel om «Biskopsvarden» på Internett[11].
  • Bremnes, Per: «Vegar over vidda» I: Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993
  • Bremnes, Per: «En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda»", Vestafjells, Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990
  • Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune, 1993
  • Bleie, Lars O: Eidfjord Gamle Kyrkje 700 år, Eidfjord kommune, 2009

Referanser

  1. At varder har slike navn, ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, «Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.»
  2. Øivin Bakke er den som høyst sannsynlig har sett flest dyregraver på Hardangervidda. Han tilbrakte somrene fra 1976 til 1984 med kart og kompass på systematisk leting over store deler av Hardangervidda. I løpet av disse årene registrerte han omkring 1650 dyregraver.
  3. kartograf Christopher Blix Hammer (1720 – 1804)
  4. Navnet Skiftessjøen kan tolkes på denne måte: «... et Skiftested, en Station paa en Landevei» (koma fram til skiftet - stadna på Skiftom). Ei anna og særs forvitneleg tolking kan vera at Skiftesjøen kan vera avleidd av Skotskifte. «Skotskipti ... Ombytning af Skydsheste, reidskotaskipti, færa han (Biskupin) i rett.» (Per Bremnes: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda', 1993)
  5. Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres
  6. «... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde» (Sorenskriver Palludan, 1743)
  7. Trygve M. Davidsen: Den gamle stavkirken, Oslo 1964
  8. Ål sokneprestkontor: Kallsbok I (1731 - 1758)
  9. Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912
  10. ID 177369-1
  11. Bremnes, Per: Vardene mellom Eidfjord og Hol, Nordmannsslepene.no