Bislett (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Bislett (strøk)|Bislett]]''' er et boligstrøk i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det ligger på eiendommen til, og har navn etter, den gamle byløkka [[Bislett (løkke)|Bislet]]. Den het opprinnelig ''Biisaalit'', «vent så litt», og var et naturlig stoppested langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]].
'''[[Bislett (strøk)|Bislett]]''' er et boligstrøk i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det ligger på eiendommen til, og har navn etter, den gamle byløkka [[Bislett (løkke)|Bislet]]. Den het opprinnelig ''Biisaalit'', «vent så litt», og var et naturlig stoppested langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]].


Stedet er mest kjent for [[Bislett stadion]], som ble innvia i 1922.
Stedet er mest kjent for [[Bislett stadion]], som ble innvia i 1922 etter at [[Bislet teglverk]] ble kjøpt av [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908.


I dag er det mest leiegårder på Bislett, med en del butikker innimellom. Særlig finner man butikker i nedre del av [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] ned mot [[Bislettrundkjøringa]]. Tidligere var det også en del industri her, blant annet [[Frydenlunds Bryggeri]] og [[Langaards Tobakksfabrikk]]. Disse to bedriftene ga Bislett en helt spesiell eim av malt og tobakk, kjent som [[Bisletlukta]]. Store deler av industribygningene ble i 1990-åra overtatt av [[Høgskolen i Oslo]].
I dag er det mest leiegårder på Bislett, med en del butikker innimellom. ''[[Bislet Byggeselskap]]'' bygde ut i praksis 1929 til 1933 store deler av området nord og langs østsiden av Bislett stadion, arkitekter er [[Nicolai Beer]] og [[Egil Haanshus]]. Dette utgjorde adressene:
*[[Benneches gate (Oslo)|Benneches gate]] 6
*[[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 5-7
*[[Laura Gundersens gate (Oslo)|Laura Gundersens gate]] 1 og 2B
*[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 2-14 og 9
*[[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] 23-51 og 46-64B
*[[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 50-52
 
Særlig finner man butikker i nedre del av [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] ned mot [[Bislettrundkjøringa]]. Tidligere var det også en del industri her, blant annet [[Frydenlunds Bryggeri]] og [[Langaards Tobakksfabrikk]]. Disse to bedriftene ga Bislett en helt spesiell eim av malt og tobakk, kjent som [[Bisletlukta]]. Store deler av industribygningene ble i 1990-åra overtatt av [[Høgskolen i Oslo]].


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}


[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bislett| ]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. nov. 2023 kl. 11:17

Flyfoto fra Bislett fra 1950-åra.
Foto: Karl Harstad

Bislett er et boligstrøk i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det ligger på eiendommen til, og har navn etter, den gamle byløkka Bislet. Den het opprinnelig Biisaalit, «vent så litt», og var et naturlig stoppested langs middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner.

Stedet er mest kjent for Bislett stadion, som ble innvia i 1922 etter at Bislet teglverk ble kjøpt av Kristiania kommune i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908.

I dag er det mest leiegårder på Bislett, med en del butikker innimellom. Bislet Byggeselskap bygde ut i praksis 1929 til 1933 store deler av området nord og langs østsiden av Bislett stadion, arkitekter er Nicolai Beer og Egil Haanshus. Dette utgjorde adressene:

Særlig finner man butikker i nedre del av Thereses gate ned mot Bislettrundkjøringa. Tidligere var det også en del industri her, blant annet Frydenlunds Bryggeri og Langaards Tobakksfabrikk. Disse to bedriftene ga Bislett en helt spesiell eim av malt og tobakk, kjent som Bisletlukta. Store deler av industribygningene ble i 1990-åra overtatt av Høgskolen i Oslo.

Litteratur og kilder