Bjølsen Valsemølle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(→‎Galleri: satt inn bilde)
(54 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Bjølsen Valsemølle faktura 1925.jpg| Faktura fra Bjølsen Valsemølle fra 1925, for salg av 500 kg. hvete. Bedriftens nye hvetemølle sto ferdig i 1919.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Sandakerveien 62 Oslo 2013 Bjølsen Valsemølle.jpg| Bjølsen Valsemølle lå ved Sandakerveien 62 i Oslo, nær [[Akerselva]]. Virksomheten er videreført under nytt navn og eierskap, men på samme adresse.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Bjølsen Valsemølles grunnlegger, Gustav Martinsen, er gravlagt i en monumental familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Oslo Sandakervg. 62. Bjølsen mølle - NB MS G4 0477.jpg|Mølla fotografert mellom 1896 og 1910.|Marthinius Skøien}}
{{thumb høyre| Bjølsen Valsemølle faktura 1925.jpg| Faktura fra Bjølsen Valsemølle fra 1925, for salg av 500 kg. hvete. Bedriftens nye hvetemølle sto ferdig i 1919.}}
{{thumb høyre|Bjølsen Valsemølle logo Norges landbruksnæringer (1932) s 171.PNG|Firmaets logo (1932).}}


'''[[Bjølsen Valsemølle]]''' var en møllebedrift ved Akerselva i Oslo, Sandakerveien 62, ved fallene etter elvesvingen ved Treschowbrua. Bedriften ble etablert i 1884 av [[Gustav Martinsen]] (1843-1920) fra Drammen, sammen med brukseier Ole Amundsen. Det ble benyttet valser etter ungarske forbilder i mølla, istedet for møllesteiner, som hadde vært vanlig inntil 1880-årene i Norge. Ole Amundsen hadde vært en foregangsfigur i denne omleggingen. Han solgte seg ut til Martinsen etter kort tid og Peter Marinius Eckersberg gikk inn som ny partner i bedriften.
'''[[Bjølsen Valsemølle]]''' var en møllebedrift ved [[Akerselva]] i [[Oslo]], [[Sandakerveien]] 62, ved fallene etter elvesvingen ved [[Treschows bru]]. Bedriften ble etablert i 1884 av [[Gustav Martinsen]] (1843-1920) fra Drammen, sammen med brukseier [[Ole Amundsen (brukseier)|Ole Amundsen]].  


Bjølsen Valsemølle ble på kort tid en storbedrift innen møllebransjen. I 1888 ble firmaet Sandakermøllen, like ved på den andre siden av Akerselva, kjøpt opp, og det ble bygget et nytt mølleanlegg for å utnytte vannkraften fra elva bedre. Dette anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var da landets største rugmølle. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mekaniske Væveri i 1899. I 1919 ble det bygget ny hvetemølle, som følge av endringer i etterspørselen fra rug til hvete.
== Bakgrunn og historie ==
Etter ungarske forbilder ble det benyttet valser i mølla, istedet for møllesteiner som var vanlig inntil 1880-årene i Norge. Ole Amundsen hadde vært en foregangsfigur i denne omleggingen. Han solgte seg ut til Martinsen etter kort tid og [[Peter Marinius Eckersberg]] gikk inn som ny partner i bedriften.


Eckersberg gikk ut av bedriften i 1902, og Bjølsen Valsemølle ble et rent familiefirma. I 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann, en rolle han hadde til 1918, da sønnen Haavard overtok. Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.
Bjølsen Valsemølle ble på kort tid en storbedrift innen møllebransjen. I 1888 ble firmaet [[Sandakermøllen]], like ved på den andre siden av Akerselva, kjøpt opp, og det ble bygget et nytt mølleanlegg for å utnytte vannkraften fra elva bedre. Dette anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var da landets største rugmølle. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp [[Christiania Mekaniske Væveri]] i 1899. I 1919 ble det bygget ny hvetemølle, som følge av endringer i etterspørselen fra rug til hvete.


I første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 beskrives siloen ved Bjølsen Valsemølle som en av de høyeste bygningene i Oslo, med sine 37,75 meter.
Eckersberg gikk ut av bedriften i 1902, og Bjølsen Valsemølle ble et rent familiefirma. I 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann. I 1918 overtok sønnen [[Haavard Martinsen]] (1879-1967) som styreformann og administrerende direktør. Haavard Martinsen var forøvrig Kristianias ordfører 1920-1922.


I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap  i  Nora Industrier. 1991–99  var bedriften en del av Orkla-konsernet, før den gikk inn som en avdeling i Regal Mølle, en del av det svenske Cerealia. Fortsatt beliggende ved sin opprinnelige plassering er mølleanlegget pr. 2012 fortsatt et av de største i Norden.
Gjennom oppkjøp av [[Nedre Foss Mølle]] i 1927 og [[Bakke Mølle]] i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.  


''Bjølsen Valsemølle'' er også navnet på et norsk band, mest kjent for sangen ''Vålerenga kjerke'', som omhandler brannen  i [[Vålerenga kirke]] i 1979, og som er signatursang for fotballklubben Vålerenga.
I første utgave av [[Oslo byleksikon]] fra 1938 beskrives siloen ved Bjølsen Valsemølle som en av de høyeste bygningene i Oslo, med sine 37,75 meter.
 
I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap i [[Nora Industrier]]. 1991–99  var bedriften en del av Orkla-konsernet, før den gikk inn som en avdeling i Regal Mølle, en del av det svenske Cerealia. Fortsatt beliggende ved sin opprinnelige plassering er mølleanlegget pr. 2013 fortsatt et av de største i Norden.
 
''Bjølsen Valsemølle'' er også navnet på et norsk band, mest kjent for sangen ''[[Vålerenga kjerke]]'', som omhandler brannen  i [[Vålerenga kirke]] i 1979, og som er signatursang for fotballklubben Vålerenga.
 
== Om 75-årsjubileet i 1959 ==
Bjølsen Valsemølle feiret sitt 75-årsjubileum 2. mars 1959. Aftenposten omtalte begivenheten i sin utgave neste dag (utdrag):
 
{{sitat|Dagen ble innledet med bekransning av gravene til firmaets første ledere, brukseier Gustav Martinsen og hans sønner Johan og Theodor. Om kvelden gav bedriften en middag for 250 arbeidere og funksjonærer. I sin tale opplyste administarerende direktør Jon Skotte at firmaet i anledning av jubileet har opprettet to feriefond for arbeidere og funksjonærer på tilsammen 300 000 kroner. ... Under middagen ble det også delt ut tyve Norges Vels medaljer for lang og tro tjeneste til arbeidere og funksjonærer.}}
 
Administrerende direktør [[Jon Skotte]] (1902-87) var forøvrig svigersønn av Haavard Martinsen. Han tok over etter svigerfaren som administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle i 1949.
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Adressebok Kristiania 1913 Bjølsen Valsemølle.jpg|Annonse for Bjølsen Valsemølle i adresseboka for Kristiania, 1913.
Fil:Bjølsen valsemølle 1910-åra OB.F01963b.jpg|Motiv fra Bjølsen Valsemølle, 1910-tallet.{{byline|Halfdan Møller/Oslo Museum}}
Fil: Bjølsen Valsemølle ca 1950.jpg|Bjølsen Valsemølle, postkort ca. 1950. {{byline|Karl Harstad/Oslo Museum}}
Bjølsen Valsemølle - no-nb digifoto 20160309 00020 NB NS NM 09514.jpg|Fra Bjølsen Valsemølle 1918. {{byline|Narve Skarpmoen}}
Fil:Bjølsen Valsemølle - no-nb digifoto 20160309 00019 NB NS NM 09513.jpg|Fra Bjølsen Valsemølle 1918. {{byline|Narve Skarpmoen}}
Fil: Detalj fasade Bjølsen Valsemølle 2012.jpg|Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Fasade Bjølsen Valsemølle klokke.jpg|Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo, klokke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Haavard Martinsen ca 1920.jpg|[[Haavard Martinsen]] var adm. dir. for Bjølsen Valsemølle 1918-49. Han var også ordfører i Kristiania 1920-22.{{byline|[[Anders Beer Wilse]] (ca. 1920)}}
Fil: Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Familien Gustav Martinsens monumentale familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Detalj familien Gustav Martinsens gravminne Nordre gravlund Oslo.jpg|Detalj fra Martinsens familiegrav: ''Bjølsen Valsemølle er hans livsverk''.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Gustav_Martinsen/utdypning Store norske leksikon om Gustav Martinsen].
* Aftenposten 3. mars 1959.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Gustav_Martinsen/utdypning Edgar Hovland om Gustav Martinsen i Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.industrimuseum.no/bedrifter/bjoelsenvalsemoellea_s/ Om Bjølsen Valsemølle hos industrimuseum.no].
*[http://www.industrimuseum.no/bedrifter/bjoelsenvalsemoellea_s/ Om Bjølsen Valsemølle hos industrimuseum.no].
* Oslo byleksikon 1938.
* Oslo byleksikon 1938.
[[Kategori:Bedrifter i Oslo kommune]]  
 
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|165675}}
* {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000009821|Bjølsen Valsemølle}}
 
[[Kategori:Næringsliv]]
[[kategori:Oslo kommune]]  
[[Kategori:Etableringer i 1884]]  
[[Kategori:Etableringer i 1884]]  
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Møller]]
{{artikkelkoord|59.940888|N|10.769975|Ø}}

Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 11:46

Mal:Thumb høyre

Mølla fotografert mellom 1896 og 1910.
Foto: Marthinius Skøien

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Bjølsen Valsemølle var en møllebedrift ved Akerselva i Oslo, Sandakerveien 62, ved fallene etter elvesvingen ved Treschows bru. Bedriften ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843-1920) fra Drammen, sammen med brukseier Ole Amundsen.

Bakgrunn og historie

Etter ungarske forbilder ble det benyttet valser i mølla, istedet for møllesteiner som var vanlig inntil 1880-årene i Norge. Ole Amundsen hadde vært en foregangsfigur i denne omleggingen. Han solgte seg ut til Martinsen etter kort tid og Peter Marinius Eckersberg gikk inn som ny partner i bedriften.

Bjølsen Valsemølle ble på kort tid en storbedrift innen møllebransjen. I 1888 ble firmaet Sandakermøllen, like ved på den andre siden av Akerselva, kjøpt opp, og det ble bygget et nytt mølleanlegg for å utnytte vannkraften fra elva bedre. Dette anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var da landets største rugmølle. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mekaniske Væveri i 1899. I 1919 ble det bygget ny hvetemølle, som følge av endringer i etterspørselen fra rug til hvete.

Eckersberg gikk ut av bedriften i 1902, og Bjølsen Valsemølle ble et rent familiefirma. I 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann. I 1918 overtok sønnen Haavard Martinsen (1879-1967) som styreformann og administrerende direktør. Haavard Martinsen var forøvrig Kristianias ordfører 1920-1922.

Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.

I første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 beskrives siloen ved Bjølsen Valsemølle som en av de høyeste bygningene i Oslo, med sine 37,75 meter.

I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap i Nora Industrier. 1991–99 var bedriften en del av Orkla-konsernet, før den gikk inn som en avdeling i Regal Mølle, en del av det svenske Cerealia. Fortsatt beliggende ved sin opprinnelige plassering er mølleanlegget pr. 2013 fortsatt et av de største i Norden.

Bjølsen Valsemølle er også navnet på et norsk band, mest kjent for sangen Vålerenga kjerke, som omhandler brannen i Vålerenga kirke i 1979, og som er signatursang for fotballklubben Vålerenga.

Om 75-årsjubileet i 1959

Bjølsen Valsemølle feiret sitt 75-årsjubileum 2. mars 1959. Aftenposten omtalte begivenheten i sin utgave neste dag (utdrag):

Dagen ble innledet med bekransning av gravene til firmaets første ledere, brukseier Gustav Martinsen og hans sønner Johan og Theodor. Om kvelden gav bedriften en middag for 250 arbeidere og funksjonærer. I sin tale opplyste administarerende direktør Jon Skotte at firmaet i anledning av jubileet har opprettet to feriefond for arbeidere og funksjonærer på tilsammen 300 000 kroner. ... Under middagen ble det også delt ut tyve Norges Vels medaljer for lang og tro tjeneste til arbeidere og funksjonærer.

Administrerende direktør Jon Skotte (1902-87) var forøvrig svigersønn av Haavard Martinsen. Han tok over etter svigerfaren som administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle i 1949.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Koordinater: 59.940888° N 10.769975° Ø