Bjørn Egge (1918–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kilde)
 
(20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bjørn Egge gravminne.jpg|Bjørn Egge er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Begravelsen skjedde på Statens bekostning.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Bjørn Egge faksimile Aftenposten 1980.jpg|Faksimile fra Aftenposten 19. april 1980: omtale av utnevnelsen av Bjørn Egge til kommandør av St. Olavs Orden.}}
'''[[Bjørn Egge (1918–2007)|Bjørn Egge]]''' (født 19. august 1918 i [[Kristiansand]], død 25. juli 2007 i [[Oslo]]) var motstandsmann, offiser og [[Norges Røde Kors]]-president.


'''[[Bjørn Egge (1918-2007)|Bjørn Egge]]''' var motstandsmann, offiser og Røde Kors-president. Han var født i [[Kristiansand]] som sønn av sivilingeniør Harald Johansen Egge (1890–1965) og Ragnhild Astri Heggemsnes (1893–1974). Han ble gift i 1948 med Eline Mathilde (“Tullik”) Gjems (1925-).
== Familie ==
Bjørn Egge var sønn av sivilingeniør Harald Johansen Egge (1890–1965) og Ragnhild Astri Heggemsnes (1893–1974). Han ble gift i 1948 med Eline Mathilde («Tullik») Gjems (1925-).


Etter 9. april 1940 deltok han som befalselev i kampene i Sør-Norge. Senere gikk han inn i illegalt arbeid. Han ble i 1942 arrestert og satt i konsentrasjonsleir krigen ut.
== Liv og virke ==


Etter krigen hadde Egge en omfattende militær karriere, nasjonalt og internasjonalt. Han var blant annet  adjutant for forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]],  norsk forsvarsattaché i Moskva, etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 (hvor han var den første FN-offiseren som så den omkomne FN-generalsekretæren Dag Hammarskjöld etter flystyrten), nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma, og kommandant for [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Han avsluttet sin militære karriere som generalmajor.  
Bjørn Egge tok realartium i Bodø i 1939 og begynte på Ingeniørvåpenets [[befalskole]] samme år. Etter [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet 9. april 1940]] deltok Egge som befalselev i kampene i Sør-Norge. Senere gikk han inn i illegalt arbeid. Han ble i 1942 arrestert og satt i tysk fangenskap krigen ut, dels i konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]], dels i tukthuset i Sonnenburg (Słońsk) i det nåværende Polen.


Fra 1981 til 1987 var han president i [[Norges Røde Kors]].  
Etter krigen hadde Egge en omfattende militær karriere, nasjonalt og internasjonalt. Han var blant annet  adjutant for forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]],  norsk forsvarsattaché i Moskva, etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 (hvor han var den første FN-offiseren som så den omkomne FN-generalsekretæren Dag Hammarskjöld etter flystyrten), nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma, og kommandant for [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Han avsluttet sin militære karriere med generalmajors grad.  


Egge hadde en rekke militære og sivile ordener og hederstegn, blant annet var han kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av Henry Dunant-medaljen, den internasjonale Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse.
Fra 1981 til 1987 var Egge president i [[Norges Røde Kors]].


Bjørn Egge er gravlagt ved [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Begravelsen skjedde på Statens bekostning.
== Ettermæle ==
{{thumb|Bjørn Egge gravminne.jpg|Bjørn Egge er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Begravelsen skjedde [[begravelse statens bekostning|på statens bekostning]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


I sin begrunnelse for å gi Egge begravelse på statens bekostning uttalte Jens Stoltenberg i en pressemelding 25. juli 2007 blant annet:
Bjørn Egge er gravlagt ved [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Begravelsen skjedde på statens bekostning.


{{sitat|Det er et sentralt tidsvitne fra andre verdenskrig som nå er gått bort. Med sin bakgrunn fra militært og sivilt motstandsarbeid og fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir, var Bjørn Egge livet ut en viktig røst for alle som ville lære om og av hans generasjons erfaringer.}}
I sin begrunnelse for å gi Egge begravelse på statens bekostning uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding 25. juli 2007 blant annet:
 
{{sitat|Det er et sentralt tidsvitne fra andre verdenskrig som nå er gått bort. Med sin bakgrunn fra militært og sivilt motstandsarbeid og fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir, var Bjørn Egge livet ut en viktig røst for alle som ville lære om og av hans generasjons erfaringer.}}  
 
Egge hadde en rekke militære og sivile ordener og hederstegn, blant annet var han kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av Henry Dunant-medaljen, den internasjonale Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==


*[http://snl.no/.nbl_biografi/Bj%C3%B8rn_Egge/utdypning Store Norske Lekiskon om Bjørn Egge].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Bj%C3%B8rn_Egge/utdypning Sven G. Holtsmark om Egge i Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2007/bjorn-egge-gravlegges-pa-statens-bekostn.html?id=476691 Pressemelding fra regjeringen vedrørende Egges bortgang datert 25. juli 2007].
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2007/bjorn-egge-gravlegges-pa-statens-bekostn.html?id=476691 Pressemelding fra regjeringen vedrørende Egges bortgang datert 25. juli 2007].
{{DEFAULTSORT:Egge,Bjørn}}
{{DEFAULTSORT:Egge,Bjørn}}
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
Linje 28: Linje 36:
[[Kategori:Norges Røde Kors]]
[[Kategori:Norges Røde Kors]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Generalmajorer]]
[[Kategori:DR Kongo]]
[[Kategori:Norges Røde Kors]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. mar. 2021 kl. 09:01

Faksimile fra Aftenposten 19. april 1980: omtale av utnevnelsen av Bjørn Egge til kommandør av St. Olavs Orden.

Bjørn Egge (født 19. august 1918 i Kristiansand, død 25. juli 2007 i Oslo) var motstandsmann, offiser og Norges Røde Kors-president.

Familie

Bjørn Egge var sønn av sivilingeniør Harald Johansen Egge (1890–1965) og Ragnhild Astri Heggemsnes (1893–1974). Han ble gift i 1948 med Eline Mathilde («Tullik») Gjems (1925-).

Liv og virke

Bjørn Egge tok realartium i Bodø i 1939 og begynte på Ingeniørvåpenets befalskole samme år. Etter det tyske angrepet 9. april 1940 deltok Egge som befalselev i kampene i Sør-Norge. Senere gikk han inn i illegalt arbeid. Han ble i 1942 arrestert og satt i tysk fangenskap krigen ut, dels i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, dels i tukthuset i Sonnenburg (Słońsk) i det nåværende Polen.

Etter krigen hadde Egge en omfattende militær karriere, nasjonalt og internasjonalt. Han var blant annet adjutant for forsvarsminister Jens Christian Hauge, norsk forsvarsattaché i Moskva, etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 (hvor han var den første FN-offiseren som så den omkomne FN-generalsekretæren Dag Hammarskjöld etter flystyrten), nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma, og kommandant for Akershus festning. Han avsluttet sin militære karriere med generalmajors grad.

Fra 1981 til 1987 var Egge president i Norges Røde Kors.

Ettermæle

Bjørn Egge er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Begravelsen skjedde på statens bekostning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bjørn Egge er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Begravelsen skjedde på statens bekostning.

I sin begrunnelse for å gi Egge begravelse på statens bekostning uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding 25. juli 2007 blant annet:

Det er et sentralt tidsvitne fra andre verdenskrig som nå er gått bort. Med sin bakgrunn fra militært og sivilt motstandsarbeid og fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir, var Bjørn Egge livet ut en viktig røst for alle som ville lære om og av hans generasjons erfaringer.

Egge hadde en rekke militære og sivile ordener og hederstegn, blant annet var han kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av Henry Dunant-medaljen, den internasjonale Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse.

Kilder og referanser