Bjørn Egge (1918–2007)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Mal:Thumb høyre

Bjørn Egge (født 19. august 1918 i Kristiansand, død 25. juli 2007 i Oslo) var motstandsmann, offiser og Norges Røde Kors-president.

Familie

Bjørn Egge var sønn av sivilingeniør Harald Johansen Egge (1890–1965) og Ragnhild Astri Heggemsnes (1893–1974). Han ble gift i 1948 med Eline Mathilde (“Tullik”) Gjems (1925-).

Liv og virke

Bjørn Egge tok realartium i Bodø i 1939 og begynte på Ingeniørvåpenets befalskole samme år. Etter det tyske angrepet 9. april 1940 deltok Egge som befalselev i kampene i Sør-Norge. Senere gikk han inn i illegalt arbeid. Han ble i 1942 arrestert og satt i konsentrasjonsleir krigen ut.

Etter krigen hadde Egge en omfattende militær karriere, nasjonalt og internasjonalt. Han var blant annet adjutant for forsvarsminister Jens Christian Hauge, norsk forsvarsattaché i Moskva, etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 (hvor han var den første FN-offiseren som så den omkomne FN-generalsekretæren Dag Hammarskjöld etter flystyrten), nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma, og kommandant for Akershus festning. Han avsluttet sin militære karriere som generalmajor.

Fra 1981 til 1987 var Egge president i Norges Røde Kors.

Ettermæle

Bjørn Egge er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Begravelsen skjedde på statens bekostning.

I sin begrunnelse for å gi Egge begravelse på statens bekostning uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding 25. juli 2007 blant annet:

Det er et sentralt tidsvitne fra andre verdenskrig som nå er gått bort. Med sin bakgrunn fra militært og sivilt motstandsarbeid og fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir, var Bjørn Egge livet ut en viktig røst for alle som ville lære om og av hans generasjons erfaringer.

Egge hadde en rekke militære og sivile ordener og hederstegn, blant annet var han kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av Henry Dunant-medaljen, den internasjonale Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse.

Kilder og referanser