Bjørn Lundby
Bjørn Lundby (født 11. august 1924 på Søndre Brånås, Skedsmo, død 1. juni 2022) starta i 1952 opp Bjørn Lundby Maskinstasjon. Under andre verdenskrig var han med i Skedsmos Milorggruppe.
Familie
Lundby tilhørte Rognlienslekten, som stammer fra Hurdal. Også faren var født og oppvokst i Hurdal, men flyttet til Brånås i Skedsmo rundt år 1900.
Skolegang
Romerike Folkehøgskole var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. Lundby fikk et års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for hirden.
Andre verdenskrig
Fra Brånås hadde Lundby god oversikt over det som skjedde på Kjeller og flyplassen, selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten, som han har fortalt om i en minneartikkel i Kjeldearkivet. Han var også øyenvitne til de to andre bombeangrepene mot Kjeller flyplass, som han forteller om i den samme artikkelen.
Lundbys innrullering i Milorg
Lundby ble innrullert ved det han selv omtalte som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, som var ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av England (kong Georges kone Elisabeth, mor til dronning Elisabeth II). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.[1]
Skarudhytta
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i Nordroa, et drøyt kvarters gange rett vest fra Skarud gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.
Lundby var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. Til tross for langvarig oppdrag under krig, samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Lundby og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.
Lundbys videre arbeid i Milorg er beskrevet i Milorgaktivitetene i Skedsmo.
Etterkrigstiden
Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved Hønefoss i 1949 prøvde Lundby litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Dette holdt han på med til 1972, da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Lundby ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering.
Fra 1979 til 1991 hadde han vaktmesterjobber.
Galleri
Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien i 1993. Han utarbeidet i alt 6 slektstavler. Dette var et omfattende verk, da familien har grener i mange retninger i inn- og utland.
Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.
Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.
Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.
Ragnhild født Bøhnsdalen 1894, død 1965, og Anders Erhard Rognlien 1884-1954.
Fotnoter
- ↑ Se intervju med Bjørn Lundby 2020 på https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .
Kilder
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Romerikes Blad, 14. juni 2022: dødsannonse (gjengitt på minneside for Lundby).
- Muntlig kilde: Bjørn Lundeby, intervjuet av Steinar Bunæs, juni 2018.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |