Bjarkøy kommune

Bjarkøy kommune er en tidligere kommune i Troms, som 1. januar 2013 ble innlemmet i Harstad kommune etter eget ønske. Kommunen ble opprettet som Sand kommune i 1838, og fikk navnet Bjarkøy ved Kongelig resolusjon 6. desember 1886. Kommunegrensene har vært uendret mellom 1838 og nå med unntak av overføring av de delene av Bjarkøy kommune som lå på Senja og øya Lemmingvær til Tranøy kommune 1. januar 1964.

Bjarkøys kommunevåpen.

Tidligere Bjarkøy kommune ligger i Vågsfjorden og består av 365 øyer, holmer og skjær.

Bjarkøy prestegjeld kom på samme måte som kommunen til etter en navneendring 6. desember 1886 av Sand prestegjeld. Sand sokn var en del av Trondenes prestegjeld frem til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Sand prestegjeld. 14. juli 1909 ble Sandsøy sokn opprettet under Bjarkøy prestegjeld.

Sand tinglag lå under Senja fogderi fra senmiddelalderen og frem til 1695, deretter under Senja og Tromsø fogderi. I 1855 ble tinglaget slått sammen med Fauskevåg tinglag til det nye Trondenes tinglag.

Bjarkøy ble tilkoplet det elektriske strømnettet i 1953.

Bjarkøy 1930

Arbeidernes leksikon som ble utgitt av Arbeidermagasinets forlag, hadde en beskrivelse av Bjarkøy i Bind I, spalte 727, og vi tar med dette::
Bjarkøy kommune besto tidligere av 365 øyer, holmer og skjær, hvorav de største og mest kjente er Bjarkøy, Sandsøy og Meløyvær. I 1930 dekket Bjarkøy et areal på 110,40 kvadratkilometer. Herredet hadde da 1952 innbyggere, som var en økning på 20 personer i forhold til folketallet i 1920.
Fisk, landbruk, industri og handel. I 1929 hadde kommunen 3042 mål dyrket jord med 670 mål åpen aker. Her var 855 storfe, 1476 sauer og 22 890 mål lauvskog. Det var ei jerngruve og en hermetikkfabrikk. Herredet hadde flere handelsplasser; Bjarkøy, Meløyvær og Sandsøy i Senja, men viktigste næringsvei var fiskeri.
Økonomi. Den kommunale gjelda var på 77.000 kroner, hvorav 20.000 var benyttet til vegarbeid. Inntekta var på 517.000 kroner og formuen beregnet til 1 336.000 kroner.
Sysselsetting. De største ervervsgrupper (over 15 år) i 1920 var 242 innen fiske og fangst, 47 arbeidet i gruva og 39 var sysselsatt innen forskjellige typer håndverk. 35 personer fikk sitt utkomme av handelsvirksomhet, mens 28 arbeidet i det som kalles fabrikkindustri og 26 drev gardsbruk.
Politikk. Ved Stortingsvalget 1930 ble det avgitt 648 stemmer som fordelte seg med 216 til det borgerlige samlingspartiet, Bondepartiet fikk 51, Venstre 302 og Ap 79. (Det har dessverre ikke lyktes å finne om tallet omfatter alle stemmeberettigede i herredet, men det finner vi usannsynlig, idet de kun utgjør litt i overkant av 33 % av folketallet talt samme året).

Les også

Kilder