Bjarne Jenshus

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bjarne Konrad Jenshus»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilde av Jenshus tatt i forbindelse med rettsaken.
Foto: Justismuseet (1945–1946).

Bjarne Konrad Jenshus (født 7. mai 1907 på Beitstad, død 12. juni 1947 i Trondheim) var en av de første agentene i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») under andre verdenskrig. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet.

Bakgrunn

Han vokste opp på gården Volden på Beitstad som den yngste av seks barn av Oskar Jenshus (1864–1938) og Anne Eline Jenshus (f. 1875 fra Egge) hvor familien i tillegg til gårdsdriften også hadde et gartneri.

Jenshus hadde nasjonalsosialistiske sympatier fra 1936, men forble medlem av Høyre fram til han gikk inn i Nasjonal Samling (NS) i oktober 1940 da dette ble landets eneste lovlige parti, og i januar 1941 gikk han inn i Hirden. Han drev familiens gartneri før han i oktober 1941 tok arbeid for en norsk entreprenør som var med på å bygge ut militærleiren Steinkjersannan for Wehrmacht.

Rinnan

Brakka med J. Dahls kaféSteinkjersannan hvor Jenshus ble vervet av Rinnan.

En kveld midt i januar 1942 arrangerte NS juletrefest i J. Dahls kaféSteinkjersannan i Steinkjer. Under denne vervet Henry Rinnan de to første agentene sine, Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus. Samme kveld møtte Rinnan også Ragnhild Strøm som skulle bli det første kvinnelige medlemmet av Sonderabteilung Lola.

De tre på kaféen ble vervet for å bli med på infiltrere Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund, noe som medførte 18 henrettede på Trandum 30. april 1942, og fire andre som døde i fangenskap av totalt 52 arresterte.

Resten av krigen

Allerede under Ålesund-aksjonen ble det krangling mellom den kverulatiske Jenshus og Rinnan. Dette fortsatte ettr aksjonen da Jenshus var misfornøyd med betalingen. Konflikten mellom de to økte utover sommeren og allerede samme høst sluttet Jenshus hos Rinnan var konstabel i Statspolitiet i tre måneder, til han ble sagt opp her.

Resten av krigen var han aktiv i NS og Hirden, også i betalte oppdrag.

Under rettsoppgjøret etter krigen ble han av Frostating lagmannsrett 20. september 1946 dømt til døden, og var den eneste fra «Rinnanbanden» som ble dømt til døden, uten å ha deltatt i tortur. Dødsdommen kom hovedsakelig på grunn av hans angivervirksomhet i Ålesund-aksjonen, og at dette medførte at hele 18 personer ble henrettet.

Han ble henrettet på Kristiansten festning 12. juli 1947.

Kilder