Bjørn Lundby
Bjørn Lundby (født på Søndre Brånås 11. august 1924) er i dag (2019) i sitt 95. år, og den eneste gjenlevende fra Skedsmos Milorggruppe. Dette gir grunn for å presentere historien om Milorg i Skedsmo og mannen selv. Vi starter på Brånås (Braanaas).
Fra Brånås hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på Kjeller, selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass.
Krigen kommer
Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten. Bjørn forteller det slik:
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra Øyeren, det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i 1938, de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite den rette sammenhengen.
Etter krigsutbruddet i 1940 ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: Milorg, Hjemmefronten, Hjemmestyrkene og Gutta på skauen var de mest brukte betegnelsene. De første spede forsøk på en organisert motstandsbevegelse i Skedsmo skjedde allerede i 1941. Etter hvert kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter en stund ble de pålagt viktige oppdrag av Milorgledelsen.
Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved Strømmens Værksted og Kjeller flyfabrikk. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne – okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte.
De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, illegale aviser og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.
Bjørns innrullering i Milorg
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Braanaas våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen. Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av England (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.
Skarudhytta
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i Nordroa, et drøyt kvarters gange rett vest fra Skarud gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.
Bjørn var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. Til tross for langvarig oppdrag under krig samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Bjørn og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.
Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i Milorgaktivitetene i Skedsmo.
Skole i 1940-41
Romerike Folkehøgskole var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. Bjørn fikk da ett års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for hirden.
Bjørn Lundbys Maskinstasjon
Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved Hønefoss i 1949 prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmoordfører Kristian Haugen. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i Lier, og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.
Bjørn Lundby i yngre år.
Utetresking på Braanaas som førstemann i bygda 1. september 1939, på det senere Selmerjordet ved E6.
Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!
Her er det kommet en en ny gravemaskin til hjelp!
Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:
1952 Ferguson traktor Denne var utstyrt med mulighet for å sette på diverse bakmontert landbruksredskap. Foran hadde den et lasteapparat som ga mulighet for diverse fleksibel utnyttelse.
1953 Byttet til Fordson Major traktor Denne var utstyrt med Felleskjøpets grøftemaskin og lasteapparat.
1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen Akershus kom ens ærend til Hellerud Gård hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.
Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.
Arbeid på motorveien E6 med fransk Yumbo helhydraulisk gravemaskin.
Store arbeider ved E6 Berger, riggen i bakgrunnen.
Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.
1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.
1959 Anskaffelse av en svensk, selvgående skurtresker av merke Viking i tillegg, levert av Eik & Hausken. Den ga så mye problemer at to svensker ble boende på gården for å reparere og til slutt bytte til ny motor.
1961 10 fots selvgående skurtresker anskaffet. Mye regn og tidlig snø førte til at maskinen ble stående fast i byggåker på Hellerud i oktober. Én kunde gjensto, og det kom trussel om rettssak. Men verden gikk heldigvis videre.
Fabrikkbesøk i Frankrike 1973. Bjørn Lundby i midten, kollega Kjell Erik Olsen til høyre, øvrige fra Strømmen Entreprenør.
Fabrikkbesøk med prøvekjøring i Frankrike 1973.
Fabrikkbesøk på Fergusonfabrikken i England i 1973, de produserte allerede den gang 30 traktorer i timen.
Fergusonfabrikken i England.
1965 Dette året ble det storjobb med utskifting av treledning fra Ryggevann til Lønsvoll i Nittedal.
1966 Bjørn fikk første gravejobb på motorvei E6 av F. Selmer Entreprenør.
1970 Yumbo 35 fransk hydraulisk gravemaskin 9 tonn anskaffet – første helhydrauliske i landet.
Yumbo’ene kom før de norske hydrauliske Brøyt-maskinene kom på markedet. Yumbomaskinene vakte stor interesse hos mange - en av disse var Arne Svensen i Strandveien på Strømmen, som selv eksperimenterte med hydrauliske gravemaskiner.
1972 Bjørn startet Dozerdrift A/S med slikt utstyr:
- Caterpillar D8 bulldozer på 45 tonn
- Lastebil
- Tankvogn
- Yumbo 45 fransk helhydraulisk gravemaskin på 11 tonn, i 1975 skiftet ut med en Yumbo på 24 tonn
Kragerud gård ved Årosbrua, vannledning.
Kragerud gård ved Årosbrua, graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin.
Kragerud gård ved Årosbrua, lang vannledning!
1976 Selmer kjøpte Bjørn Lundby Maskinstasjon.
1976 Bjørn ble ansatt i Selmer som formann med ansvar for bakkeplanering.
1979 Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80
1984 Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på NILU ett år – det ble fem: 1986-91.
Reparasjon av dozer hos Torstein Koller, Solberg.
Reparasjon under vinterforhold hos Lars Hoel, Nordby gård, Skjetten.
Klar for jobb hos Lars Hoel.
Tung jobb hos Lars Hoel 1973.
Litt om Bjørn Lundbys aner
Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra Hurdal.
Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900.
Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.
Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Sivilarkitekt Dag Rognlien utarbeidet i 1993 i alt 6 slektstavler, hvorav to er vist her.
Dette er et omfattende verk - familien har grener som strekker seg i mange retninger i inn- og utland.
Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.
Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.
Ragnhild født Bøhnsdalen 1894, død 1965, og Anders Erhard Rognlien 1884-1954.
Torkild Lundby
Torkild Lundby utdannet seg som organist. Han var født i Hurdal 1904, men kom tre år gammel til Braanaas i Skedsmo. Han giftet seg med Borghild Knai fra Feiring (1906-1989), de fikk sønnene John Erling og Tore.
Torkild Lundby hadde sin utdannelse fra Oslo Musik-Konservatorium og Wien Musikhochschule. Han ble ansatt som organist i Strømmen kirke 1930, og ble der til 1973. Han ga også spilletimer, og det var mange unge pianister som fikk sine første fingerøvelser på flygelet på Gautbakken. Han var dirigent for en rekke sangkor: Sangforeningen Luren, Lillestrøm, Arbeidernes Damekor, Strømmen, Lillestrøm Damekor og Lørenskog Mannskor.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Mal:Bokhylla.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3