Blaker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(dette bildet er for stilig til ikke å brukes :))
(viktig)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
{{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]].
'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''.


Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919.
Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919.


Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til Sørum. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)|Foss]], [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]], [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Huseby (Blaker)|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.
Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)|Foss]], [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]], [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Huseby (Blaker)|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.


Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.
Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.

Sideversjonen fra 26. jan. 2015 kl. 10:16

Blaker skanse, artilleribygningen og krutthuset.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering
Foto: Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.

Blaker er ei bygd i Sørum kommune. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av Glomma, med unntak av Sørumsand. En person fra Blaker kalles blakværing.

Geografisk svarer Blaker til Blaker sokn og den tidligere Blaker kommune, som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med Aurskog, Blaker sokn var annekssokn under Aurskog prestegjeld, og var del av Aurskog kommune fram til 1919.

Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene Blakersund og Imshaug på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til Sørum. I tillegg lå Rustad i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt Blaker kirke, med Blaker skanse og gardene Foss, Svarstad, Eid og Huseby. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.

Blaker har tre tettsteder: Blaker, Rånåsfoss og Hogsetfeltet. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på Sørumsand i det gamle Blaker.

Næringsliv og infrastruktur

Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den Fredrikshaldske hovedveg gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til Aurskog og Høland. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at Blaker skanse ble anlagt i 1683.

Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og fikk stasjon på Blaker samme år, og på Rånåsfoss i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som stasjonsby, mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også Aurskog-Hølandbanen, som var i drift fram til 1960, med stasjoner på Fossum, Kvevli og Mork. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig Mork meieri (nedlagt 1961) og Blaker meieri (nedlagt 1972). Blaker meieri var kjent for å produsere camembert, som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

Se også

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!