Blaker skanse

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. mai 2014 kl. 13:41 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (artikkelkoordinater)
Hopp til navigering Hopp til søk
Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.
Kommandantboligen på Blaker skanse.
Christian Frederik Michelet bodde på skansen i 1820- og 1830-åra.
Minnesmerke over falne elever ved Statens Husflidsskole 1940-1945.

Blaker skanse er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Sørum kommune, anlagt 1683. Den ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad.

Skanse

Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.

Første gang skansen ble testet i krig, var i desember 1718. Den store nordiske krigen var på veg inn i sluttfasen, og Karl XII hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst Andreas August Prætorius, hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på Fredriksten festning.

Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra Basmo festning, som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.

Da Fredrik VI erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det ingen garnison på Blaker skanse. Den svenske kommandanten grev Axel Otto Mörner krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til Haneborg i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i et bakhold ved Toverud i Aurskog. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på Akershus festning. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten Gregers Fougner Lundh.

I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger. Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893.

En av de som bodde her på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i Aurskog herred i åra 1837-1839.[1] Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem Carl Johan Michelet.

Skole

Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet Statens Husflidsskole her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under Høgskolen i Akershus som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til Kjeller.

Kommandanter

Bygninger

  • Kommandantboligen var opprinnelig fra 1813, og ble restuarert i 1917. Siden ble den ødelagt av brann i 1973, men sto ferdig restaurert i 1977.
  • Krutthuset er fra 1759, og er bygd i stein. Det ble restaurert i 1937.
  • Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge.
  • Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936.

Galleri

Referanser

  1. Lillevold 1968, side 332.
  2. Lillevold 1968, side 100.

Kilder

Eksterne lenker

Koordinater: 60.005221° N 11.305961° Ø