Blomsøyætten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Blomsøyætten er Mikal Jakobsens benevnelse av en lensmanns- og skipperslekt som fra tidlig nytid bodde på Blomsøya i Alstahaug kommune, Nordland.

I middelalderen hørte Blomsøya til Losnaætten. Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene skriver følgende: «Vi [erkebiskop] Gaute [av Nidaros] gjorde [før 1510] et skifte med Ingegjerd Erlendsdotter [av Losna]. Hun gav hele Blomsøya som ligger […], og vi gav henne hele Nordbostad, både det vi eide og det Herøy kirke eide. Og [vi] skal for det ha 2 øresleier i den før nevnte Tenna, og her etter [skal hun] ikke ha mer i Tenna enn 1 øresleie.»[1]

Blomsøyas adelige eierforbindelser sent på 1400-tallet har Mikal Jakobsen (1922) forsøkt å sette i sammenheng med lensmenns- og skipperslekten som tidlig på 1600-tallet dukker opp der. – En senere fremtrædende familje i Leirfjorden, den saakaldte „Sund-adel“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd [av Bjarkøy og Giske], og ligeledes Blomsø- og Tenna-ætterne, heter det hos Jakobsen.[2][3]

Mikal Jakobsen nevner Blomsøyætten blant eldre velstandsslekter på Søndre Helgeland: «Av mere fremtrædende ætter i Vefsn var skipperætten paa Mo og Hals, samt den dermed besvogrede Kristofer klokkers æt[.] Kvalforsætten[.] Drevlandsætten[.] Tomas Sunds æt, Tennaætten i Herø og skipperætten i Øksningen, hvilke 3 ætter visselig var efterkommere av distriktets gamle adel, ligesaavel som den gamle Blomsøæt, der uddøde paa sverdsiden ca. 1730. Endelig maa nævnes den særdeles velstaaende Vevelstadæt, og dens arvtagere Winther og Hvids familjer[.]»[4]

Som ættens stamfar regnes Hans på Blomsøya (f. om. 1601), som var frem til 1660-årene var lensmann i Mindnes fjerding, og som i tillegg drev jektebruk.[5] Blomsøyættens fremstående stilling vises blant annet gjennom ekteskaps- og slektsforbindelser,[6] herunder ikke minst til Benkestok-arvinger i Meløy.[7][8] Alstahaug Kanikgjeld har en stamtavle (nr. 12) over ætten.[9] Tavlen er i det vesentlig riktig, men det bør likevel utvises forsiktighet når det gjelder ættens tidligste ledd.

Referanser

  1. Jørgensen 1997:143.
  2. Jakobsen 1922:46.
  3. Bemerkning: Mens den ikke er primærlitteratur for middelaldersk genealogi, er Alstahaug Kanikgjeld kildemessig et sterkt (skjønt ikke feilfritt) arbeid for tiden deretter.
  4. Jakobsen 1922:124.
  5. Jakobsen 1922:97.
  6. Jakobsen 1922:324-325.
  7. Einarsen [1982].
  8. Bemerkning: I senere år er slektsforbindelsene mellom Nedre Valla i Meløy, Blomsøy i Alstahaug og Toft i Brønnøy gjennomgått og drøftet på en mer helhetlig måte enn tidligere genealoger hadde mulighet til. Kjenner noen bokens tittel?
  9. Jakobsen 1922:324-325.

Litteratur