Bogstadveien

Bogstadveien i Oslo går fra Hegdehaugsveien til Sørkedalsveien. Den fikk i 1879 navn etter gården Bogstad. Fram til dette het den Sørkedalsveien, som nå altså er navnet på fortsettelsen av veien fra Majorstua.

Bogstadveien sett fra Neuberggata.

Foto: Roy Olsen (2008).

Parti fra Bogstadveien med trikk type SL79.

Foto: Roy Olsen (2010).

Bogstadveien under oppgradering i 2013.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Siste del av Bogstadveien mot Majorstuen løkke. Kirkeveien 62 til venstre.

Foto: Thorkel Jens Thorkelsen (1910).

Postkort med motiv fra Bogstadveien.

Foto: J.H. Küenholdt A/S

Postkort med motiv fra Bogstadveien.

Foto: J.H. Küenholdt A/S

Postkort med motiv fra Bogstadveien.

Foto: S. Gran

Postkort fra Bogstadveien. Sigv. Gundersen bok- og papirhandel på høyre side.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Et av utsalgene til Kristiania kommunale provianteringsråd, Bogstadveien 43.

Foto: Narve Skarpmoen (1910-åra).

Veien er en av hovedgatene i Oslo vest, og et viktig handlestrøk for området. Langs begge sider av veien er det butikker og serveringssteder i de fleste bygninger. Veien er også en viktig ferdselsåre mellom sentrum og Majorstua. Det ble lagt trikkespor i 1894. Man hadde fra 1928 til 1985 også en T-banestasjon, Valkyrie plass på Valkyrie plass, som lå rett ved veien.

Skuespilleren Greta Nissen vokste opp i Bogstadveien 47.

I 2013 ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av gata.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	1991	Bygård	Forretninger i nederste etasjer, ellers leiligheter. Parkingshus i kjelleren (2009). Tidligere utgjorde eiendommen hagen til Underhaugsveien 15.
2	1884	Bygård	Arkitekt August Tidemand, gården, utført i nyrenessanse, har triangulær grunnflate og dekker det spisse hjørnet der Professor Dahls gate møter Bogstadveien.
3-5	1918	Bygård	Forretnings- og boliggård, ark.: Henry Fearnley Coll. Odd Hald var fotograf her fra 1933 til 1986.
4		Bygård
6		Bygård	Oslo Mikrobryggeri
8		Bygård	Skuespilleren Harald Stormoen (1872-1937) er oppført her sammen med sin daværende kone Inga Bjørnson ved folketellingen i 1910.
9	1936	Bygård	Forretnings- og boliggård. Fasade mot Sporveisgata. Fra 1937 til 1980 lå Rosenborg kino her, senere treningsstudio. Rosenborg restaurant i andre etasje ble nedlagt i 1984.
10		Bygård	Høyre del av huset har adresse til Eilert Sundts gate 59.
11	1900	Bygård	Forretningsgård på fire etasjer, ark.: Carl Michalsen. Johs. Franck grunnla utstyr- og manufakturforretning her i 1902, butikklokaler i første og andre etasje fra 1920-åra. Gården ble solgt i 1984 og ominnreda til butikksenter. Nytt salg og ominnredning i 2000.
12	1887	Bygård	Tidl. lå hovedarsenalregnskapsfører C.F. Köckeritz' villa her, med en park som strakte seg til dagens kryss mellom Bogstadveien og Professor Dahls gate. Ny bygning for Christiania Vestre Arbeidersamfund 1887, ark. Ove Ekman. Rosenborg teater fra 1921 til 1945. Ominnreda til varehus 2006. Mellombygget mot naboeiendommen i Hjelms gate er fra omk. 2006.
13	1902	Bygård	Tidl. trevilla der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Leiegård oppført 1902, ark. Morten Wagle.
15		Bygård
17		Bygård	Hegdehaugens jernvarehandel.
19		Bygård
20		Hotell	Gyldenløve hotell, åpna 1992. Tidl. Thors Iskremfabrikk.
21		Bygård
22		Bygård
24	omkr. 1870–1900	Bygård
25		Bygård
26	omkr. 1870–1900	Bygård
27	1890	Bygård	Forretninger i første etasje, leiligheter i de tre etasjene over, ark. Carl Aaman. Tidl. lå Balkeslottet omtrent på denne eiendommen.
27B		Forretningsbygg
28	omkr. 1870–1900	Bygård
29		Bygård
31B		Bygård	Sykepleierpioneren Bergljot Larsson (1883-1968) bodde her i årene før og etter krigen.
32	1932	Leie- og forretningsgård	Utført i funksjonalisme, arkitekt Victor Schaulund.
33			Tidl. Hegdehaugen brannstasjon.
34		Bygård	St. Georg apotek.
36	1986	Bygård	Tidl. lite trehus der Aasmund O. Vinje bodde som nygift; revet 1932. Dagens bygg er forretningssenteret Westside fra 1986.
37	1800-tallet	Bygård	Leiegård på tre etasjer. Skøyteløperen Oscar Mathisen bodde i andre etasje (blå plakett).
39	1939	Bygård	Sju etasjes gård i funkisstil. Ark. Victor Schaulund
40	omkr. 1870–1900	Bygård
41	1893-1894	Bygård	Hjørnegård med tårn og kuppel mot Schultz' gate i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman.
43	1893-1894	Bygård	Hjørnegård med tårn og kuppel mot Sorgenfrigata i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman.
45		Bygård
46		Bygård
47	1898	Bygård	Bygget samtidig med nabogården Valkyriegata 2, med samme byggherre og arkitekt, byggherre var byggmester Gunder Andersen fra Rakkestad, ark: Frithjof Aslesen
48		Bygård
49C	1899	Kapell/forsamlingslokale	Bogstadveiens kapell, oppført for Aker herred. Forsamlingslokalet overtatt av Foreningen for Indre Mission i Kristiania 1901, resten av gården 1909. Tilhører nå Kirkens SOS. Kirkelig Kulturverksted ble grunnlagt her.
50	1893	Bygård	Oppført i nyrenessanse for J.N. Kirkeby, ark. Olaf Boye. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje og med brukket hjørne. Majorstuen apotek etablert her med inngang fra hjørnet i 1908 av Nils Emanuel Davidsen Lister, overtatt i 1915 av Jon Alfred Mjøen som også eide gården, apoteket ble da driftet av Signe Abelsted.
51		Bygård	Apoteket Sfinxen, åpnet i 1928.
52	omkr. 1870–1900	Bygård
54	omkr. 1870–1900	Bygård	Tidligere Baker Hansens bakeri.
56	omkr. 1870–1900	Bygård
58	omkr. 1870–1900	Bygård
60	omkr. 1870–1900	Bygård	Det er lagt ned snublesteiner til minne om holocaustofrene Anna Frume Reichmann, Arne Reichmann, David Michael Reichmann, Gerhard Benny Reichmann, Abel Reiff, Cecilie Reiff og Leopold Wulff Reiff ved bygningen.
62	omkr. 1870–1900	Bygård	Leiegård, nyrenessansestil med løkkuppel. Oslo Samvirkelag fikk aksjemajoritet i gården i 1927, og oppretta butikk her i 1931 (avd. 34). Nå Coop Prix.
64	1920	Bygård	Ark. Carl Berner. Nå Comfort Hotel.
66	1898–1900	Bygård	Ark. Olaf Boye. Restaurant Den Gamle Major åpna i 1921, ombygd til pub 1999. Oppr. drevet av Oslo Folkerestauranter.
74		Skole	Majorstuen skole, ark. Bredo H. Berntsen. 1972-2001 holdt også Bogstadveien skole, i dag Lønnebakken skole til her.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)