Borreparken

Vintermotiv fra Borreparken med Borrehaugene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Borreparken er en park i Horten kommune i Vestfold, dominert av en samling gravhauger og andre hauger fra omkring år 600 til 900, kalt Borrehaugene. Parken ble offisielt åpnet av kong Haakon 19. juni 1932. Den ligger like ved Borre kirke og kirkegård.

Bakgrunn

Parken ble etablert som følge av at Norsk Hydro-grunnlegger Sam Eyde, som eide gården Søndre Voll, nabogård til Borre prestegård, slo sammen eiendommen sin med den delen av kirkens eiendom som også lå innenfor gravfeltet. Initiativet til sammenslåingen kom fra arkeologen Anton Wilhelm Brøgger.

Begrepet nasjonalpark, i betydningen nasjonalt kulturminne, ble (og blir) ofte benyttet om denne parken, og gammel skilting på stedet referer også til «nasjonalparken». Fra 1970 er imidlertid dette begrepet knyttet til naturvernlovgivningen, og kan ikke brukes om Borreparken offisielt.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd, i 1852, det såkalte Borrefunnet, den første skipsgraven som ble arkeologisk dokumentert.

Ved siden av Borreparken ligger Midgard historisk senter, åpnet i år 2000, med formål å skape og formidle kunnskap om Vestfolds vikingtid.

Fra åpningen av Borreparken 19. juni 1932

 
Midgard historisk senter ligger ved Borreparken.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Borreparken ble åpnet av kong Haakon 19. juni 1932, i et stort arrangement som varte i vel to timer. Også kronprins Olav var til stede. Rundt 8000 mennesker hadde møtt fram, selv om været var dårlig, med kraftig regn. Aftenposten refererte dagen etter fra åpningen (utdrag):

I den ene ende av den store stevneplass var der reist en tribune, hvor de kongelige blev anvist plass. Her så man også kirkeministeren statsråd Trædal, riksantikvar Harry Fett og professor A. W. Brøgger. Bønderne hadde samlet sig under sine fylkes- og kretsbannere på et stort jorde ved Borre kirke og marsjerte derfra med marinemusikken i spissen til stevneplassen. Da opmarsjen hadde funnet sted tok bannerførerne plass til høire for tribunen, og Kongen og Kronprinsen gikk ned og hilste på hver enkelt av dem.

Kongen foretok så en symbolsk overlevering av parken til fylket:

- Vi står på gammel historisk grunn, i et fylke der er rikt på nasjonale minner. Når jeg derfor ny overleverer denne eiendom til Vestfold fylke, opfordrer jeg fylket til å ta vare på gaven på nasjonens vegne. På fylkets vegne svarte fylkesmann Meinich. Han uttalte, at i 1000 år har Ynglingeættens kongegraver i Borre ligget skjult her i skogen. Ingen som har besøkt dem har kunnet undgå å gripes av alvor. De blev ikke bygget for glemsel og bortgjemthet, men for å tale vidt og bredt om de store høvdinger som her er hauglagt.

Etter seremonien inntok kongen og kronprinsen lunsj i Borre prestegård.

NS og Borreparken

Nasjonal Samling arrangerte sitt første store pinsestevne ved Kongegravene i Borre, 10. juni 1935. I annonsen i lokalavisen Gjengangeren 1. juni står det å lese at dagen innledes med Friluftsgudstjeneste ved garnisonsprest Kjeld Stub  og at det er taler av major Vidkun Quisling, gårdbruker og stortingskandidat C.C. Jøranli, advokat Johan Bernhard, m.fl. Arrangørene tar 50 øre i inngangspenger, og byr ellers på musikk, sang og muligheter for å kjøpe noe å spise.

Det neste stevnet var i 1936.  Så fikk NS i et par år forbud mot å bruke parken som ramme for arrangementene sine, slik at stevnet i stedet ble lagt til området rundt Eiken Pensjonal og til Karljohansvern.

Men i 1939 var de tilbake igjen. Det første store stevnet under krigen ble arrangert i 1941, men det er trolig massemønstringene i 1942 og 1943 som gjør at folk ”husker” NS-stevnene fra krigen. Arrangementene var så store at det ble satt opp både ekstratog og båter for at folk skulle komme til Borre, hvor Vidkun Quisling hver eneste pinsedag tok seg tid til å møte sine politiske støttespillere.

7. Borrestevnet i 1942 ble en storslagen begivenhet, og utvilsomt den største mønstringen NS hadde i Nasjonalparken. Deler av talen til Quisling vil for alltid bli husket – fordi det var her Quisling uttrykte irritasjon over at så mange hadde brukt 17. mai til å demonstrere mot NS ved å gå rundt med hønseringer på fingrene.

”Vi skal ta konsekvensene av disse demonstrasjonene. Vi skal opprette hønsegårder for dem. Her i nærheten av Tønsberg vil vi således få i stand en stor hønsegård”.

Nyheten om fangeleiren på Berg, som senere gikk under navnet ”Quislings Hønsegård” ble mottatt med latter og munterhet i følge Aftenpostens referat.

Borrestevnet i 1943 ble både den største – og siste stormønstringen i Nasjonalparken. Alt ble lagt til rette for en storstilt markering av Nasjonal Samlings 10 års-jubileum, og arrangørene forkynte tidlig at det maksimale antallet tilreisende ville være 2400. Det var først og fremst mangel på plass til telt – og transport til og fra Horten som satte begrensninger.

Det 9. og siste Borrestevnet ble arrangert 28. og 29. mai 1944. De prominente gjestene var mange, selv om mangel på mat og drivstoff hadde redusert stevnet til noe avisene omtalte som en ”lokal” begivenhet, hvor det bare ble sendt innbydelser til Aust-Viken, Stor-Oslo, og Telemark.

Etter krigen

Borreparken er i dag et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Lokalbefolkningen tok parken tilbake etter krigen. På den store stevneplassen nærmest prestegården ble det i mange år arrangert leker for barna på 17. mai. Parken ble samlingssted for markeringer av Sangen og musikkens dag, for økumeniske gudstjenester og andre store utendørs-arrangementer.

Borre Vikinglag er et av Norges eldste og største vikinglag. De er engasjerte i, og formidlere av, hverdagsliv og håndverk i yngre jernalder og vikingtid. Hvert andre år arrangeres Borrekaupangen, på Prestegårdsstranda i Horten kommune, rett utenfor Borreparken. I forbindelse med kaupangen ble det i flere år arrangert Fakkelvandring i parken, med ofring til de gamle gudene.

Sykkelvei 1 går gjennom Borreparken.

Galleri

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.382535° N 10.472031° Ø