Brødr. Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Kreditert fotografer)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bothner-logoen.jpg|Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Bothner-logoen.jpg|Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.}}
{{thumb høyre|Bothner-gaarden 2009.jpg|«Bothner-gården» i Harstad sentrum fotografert 2009. Her startet firmaet sin virksomhet i 1926 i leide lokaler, og i 1936 kjøpte Bothner gården og drev forretning her til 1994.|Gunnar Reppen 2009}}
'''[[Brødr. Bothner|Brødr. Bothner A/S]]''', i virksomhet [[1926]]-[[1994]], var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med [[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1985]] hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.</onlyinclude>
{{thumb høyre|Br. Bothner.jpg|Søren Bothner flankert av sine to sønner, [[Jan Bothner]] (t.v.) og [[Rolf Bothner]]. Bildet er utlånt av familien.|Gunnar Iversen ca 1970}}
<onlyinclude>
'''[[Brødr. Bothner A/S]]''' – en av Nord-Norges ledende kjøttvareprodusenter i perioden [[1926]] til [[1994]]. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med [[S/L Nord Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1976]] hadde bedriften 250 ansatte og omsatte for 70 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen.
Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.</onlyinclude>


På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.
== Oppstart ==
{{thumb|Dagens Nyheter. 10. des. 1927 Brødr Bothner.jpg|Annonse fra 1927 i [[Dagens Nyheter]].}}
På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet en kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.


Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til Argentina.  
Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til [[Argentina]].  


Nå var Søren eneeier og i [[1935]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen-gården]], som senere gikk under benevnelsen [[Bothner-gården]]) der han hadde leid lokaler. I 1943 køpte han eiendommen som lå mellom Bothner-gården og det gamle Posthuset, der det var en Esso-stasjon. Tomta fikk han billig mot en langtidskontrakt på kjøp av Esso-produkter.
Nå var Søren eneeier og i [[1928]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen]]-gården, som senere gikk under benevnelsen «Bothner-gården») der han hadde leid lokaler. I 1973 køpte han eiendommen som lå mellom Bothner-gården og det gamle Posthuset, der Arnold Schøthner hadde en Esso-stasjon. Tomta fikk han (ifølge [[Rolf Bothner]]) billig mot en langtidskontrakt på kjøp av Esso-produkter.


I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.
I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.
Linje 16: Linje 14:
I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje.
I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje.


Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner anlegget for vel 1,5 mill kroner.
== Vekst ==
{{Thumb|Bothner-gaarden 2009.jpg|«Bothner-gården» i Harstad sentrum fotografert 2009. Her startet firmaet sin virksomhet i 1926 i leide lokaler, og i 1936 kjøpte Bothner gården og drev forretning her til 1994.|[[Gunnar Reppen]]|2009}}
Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner deler av dette anlegget for vel 1,5 mill kroner.


I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte.
I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte.
Linje 26: Linje 26:
I [[1986]] kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».
I [[1986]] kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».


== Opphør ==
{{Thumb|Br. Bothner.jpg|Søren Bothner flankert av sine to sønner, [[Jan Bothner]] (t.v.) og [[Rolf Bothner]]. Bildet er utlånt av familien.|Gunnar Iversen ca 1970}}
I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]].
I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]].


Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt.
Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt.
== Kilder: ==
 
== Kilder ==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008.
*Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008.
*Samtaler med Rolf Bothner, Harstad 2009
*Samtaler med Rolf Bothner, Harstad 2009.
*Eilertsen Jørgen: ''Et nord-norsk forretningseventyr blir skuslet bort.'' Harstad 2015. 300 sider.


{{DEFAULTSORT:Brødr. Bothner A/S}}
{{DEFAULTSORT:Brødr. Bothner A/S}}
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Kjøttvareprodusenter]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Hamnneset (Harstad)]]
[[Kategori:Rikard Kaarbøs plass]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]
[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]
{{F2}}
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
{{bm}}
[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]
[[Kategori:Butikker i Harstad kommune]]
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40

Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.

Brødr. Bothner A/S, i virksomhet 1926-1994, var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med S/L Nord-Norges Salgslag i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I 1985 hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var Søren Bothner, og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.

Oppstart

Annonse fra 1927 i Dagens Nyheter.

1920-tallet så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på Harstad havn og startet en kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.

Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren Odd Bothner. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til Argentina.

Nå var Søren eneeier og i 1928 kjøpte han Rikard Kaarbøs plass 1 (den gang kalt Søren Hartvigsen-gården, som senere gikk under benevnelsen «Bothner-gården») der han hadde leid lokaler. I 1973 køpte han eiendommen som lå mellom Bothner-gården og det gamle Posthuset, der Arnold Schøthner hadde en Esso-stasjon. Tomta fikk han (ifølge Rolf Bothner) billig mot en langtidskontrakt på kjøp av Esso-produkter.

I 1936 sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I 1944 ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.

I 1950 hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter 2. verdenskrig var mangel på blikkemballasje.

Vekst

«Bothner-gården» i Harstad sentrum fotografert 2009. Her startet firmaet sin virksomhet i 1926 i leide lokaler, og i 1936 kjøpte Bothner gården og drev forretning her til 1994.
Foto: Gunnar Reppen (2009).

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren 1964 da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på Hamnneset (Havnegata 1 og Havnegata 3) på 10.000 m2, og da Norull gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner deler av dette anlegget for vel 1,5 mill kroner.

I 1966 foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte.

Bothner bygde også et større fiskeforedlingsanlegg i tilknytning til virksomheten på Hamnneset. Driften ekspanderte stadig og dekket etter hvert hele Nord-Norge. I Harstad var Bothner i en periode enerådende sammen med S/L Nord Norges Salgslag.

På slutten av 1970-årene begynte de sørnorske storprodusentene og matvarekjedene å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden leverte Bothner varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.

I 1986 kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, Steinar Hansen ble ansatt som leder og butikkene Bothners Mathus og Kanebogen Matsenter ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til Jan Arntzen m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».

Opphør

Søren Bothner flankert av sine to sønner, Jan Bothner (t.v.) og Rolf Bothner. Bildet er utlånt av familien.
Foto: Gunnar Iversen ca 1970

I 1988 kjøpte Norsk Mat A/S anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i 1992 ombygd til å bli byens nye storstue – Harstad Kulturhus.

Norsk Mat gikk konkurs i 1991. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i 1994 var det slutt.

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008.
  • Samtaler med Rolf Bothner, Harstad 2009.
  • Eilertsen Jørgen: Et nord-norsk forretningseventyr blir skuslet bort. Harstad 2015. 300 sider.