Brøstsaga: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] slik at den i dag utgjer hovuddelen av [[Sagelva Vasskraftsenter]]. | Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] slik at den i dag utgjer hovuddelen av [[Sagelva Vasskraftsenter]]. | ||
==Gamle og nye bilde frå saga== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Gamle Brøstsaga spindelsag.jpg|Den gamle sirkelsaga | Bilde:Gamle Brøstsaga spindelsag.jpg|Den gamle sirkelsaga | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Lesja kommune]] | [[Kategori:Lesja kommune]] | ||
[[Kategori: Bjorli]] | [[Kategori: Bjorli]] | ||
[[Kategori: Øverdalen]] | [[Kategori: Øverdalen (Rauma)]] | ||
[[Kategori: Sagbruk]] | [[Kategori: Sagbruk]] | ||
{{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | {{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 09:20
Brøstsaga var opphavleg ei oppgangssag som vart bygd opp kring 1870 ved den gamle vasskanalen Sagelva nær nær fylkesgrensa mellom Oppland og Møre og Romsdal. Det var gardane Ner-Brøste i Øverdalen i Romsdalen og Stuguflotten og Nystugu i Lesja som bygde denne saga.
Det første bladet i oppgangssaga vart smidd av ein bygdesmed. I 1890-åra vart det bytta ut med eit tynnare, valsa blad. I 1917 bygde brukaren i Ner-Brøste om saga til sirkelsag. Under bygginga av Raumabanen vart det skore mykje svillar og annan materialer til anlegget.
Litt om skogsdrifta på Ner-Brøste.
Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av Brøste-Stueflotten Kulturlag slik at den i dag utgjer hovuddelen av Sagelva Vasskraftsenter.
Gamle og nye bilde frå saga
Kjelder
- Kylling, Asmund 2006: Brøstsaga i Lesja. Utvikling frå 1870. Treteknisk Informasjon nr 1 s. 31-34.