Forskjell mellom versjoner av «Brattøra»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Brattøra''' er navnet på et strøk i Trondheim. Det regnes med til Midtbyen, som er byens sentrumsområde. Strøket strekker seg over sandørene i s…)
 
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 +
{{thumb|538 Trondhjem. Jernbanestasjonen - no-nb digifoto 20150622 00206 bldsa PK18951.jpg|Brattøra med byens hovedjernbanestasjon.|Ukjent|1920-åra}}
 
'''[[Brattøra]]''' er navnet på et strøk i [[Trondheim]]. Det regnes med til [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]], som er byens sentrumsområde. Strøket strekker seg over sandørene i strandområdet vestover fra [[Nidelva (Trondheim)|Nidelvas]] utløp til den nåværende [[Jernbanebrua (Trondheim)|Jernbanebrua]]. Navnet brukes også om det oppmudra området i havna rett utafor strøket.  
 
'''[[Brattøra]]''' er navnet på et strøk i [[Trondheim]]. Det regnes med til [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]], som er byens sentrumsområde. Strøket strekker seg over sandørene i strandområdet vestover fra [[Nidelva (Trondheim)|Nidelvas]] utløp til den nåværende [[Jernbanebrua (Trondheim)|Jernbanebrua]]. Navnet brukes også om det oppmudra området i havna rett utafor strøket.  
  
 
Navnet er av noe usikkert opphav. Leddet -øra er greit nok, det viser til . Men bratt- kan komme enten fra gården [[Bratten (Trondheim)|Bratten]], en forsvunnet middelaldergård som er nevnt på 1300-tallet, eller fra en bratt stigning fra stranda til platået der byen ble anlagt.  
 
Navnet er av noe usikkert opphav. Leddet -øra er greit nok, det viser til . Men bratt- kan komme enten fra gården [[Bratten (Trondheim)|Bratten]], en forsvunnet middelaldergård som er nevnt på 1300-tallet, eller fra en bratt stigning fra stranda til platået der byen ble anlagt.  
  
Det var på Brattøra at [[Øreting]] opprinnelig ble holdt. På 1600-tallet var det fortsatt forholdsvis lite bebyggelse, og i 1658 er det nevnt et [[Retterstedet på Akershus festning]] ytterst på Brattøra. Etter dette begynte stadig flere å bygge i strøket, og særlig var det nordlandshandlere og småhandlere som slo seg ned der. I 1870- og 1880-åra ble det bygd en molo, og jernbanen ble lagt over Brattøra for å kunne knytte sammen de forskjellige delene av havna. [[Trondheim sentralstasjon]] med forbindelse over til buss ligger der, og det er også godsterminal på Brattøra.
+
Det var på Brattøra at [[Øyrating]] opprinnelig ble holdt. På 1600-tallet var det fortsatt forholdsvis lite bebyggelse, og i 1658 er det nevnt et [[Retterstedet på Akershus festning]] ytterst på Brattøra. Etter dette begynte stadig flere å bygge i strøket, og særlig var det nordlandshandlere og småhandlere som slo seg ned der. I 1870- og 1880-åra ble det bygd en molo, og jernbanen ble lagt over Brattøra for å kunne knytte sammen de forskjellige delene av havna. [[Trondheim sentralstasjon]] med forbindelse over til buss ligger der, og det er også godsterminal på Brattøra.
  
 
På 2000-tallet ble en del av havneområdet tatt i bruk til andre formål. Blant annet finner man [[Rockheim]], [[Pirbadet]] og [[Pirsenteret]].
 
På 2000-tallet ble en del av havneområdet tatt i bruk til andre formål. Blant annet finner man [[Rockheim]], [[Pirbadet]] og [[Pirsenteret]].

Nåværende revisjon fra 23. nov. 2020 kl. 13:09

Brattøra med byens hovedjernbanestasjon.
Foto: Ukjent (1920-åra).

Brattøra er navnet på et strøk i Trondheim. Det regnes med til Midtbyen, som er byens sentrumsområde. Strøket strekker seg over sandørene i strandområdet vestover fra Nidelvas utløp til den nåværende Jernbanebrua. Navnet brukes også om det oppmudra området i havna rett utafor strøket.

Navnet er av noe usikkert opphav. Leddet -øra er greit nok, det viser til . Men bratt- kan komme enten fra gården Bratten, en forsvunnet middelaldergård som er nevnt på 1300-tallet, eller fra en bratt stigning fra stranda til platået der byen ble anlagt.

Det var på Brattøra at Øyrating opprinnelig ble holdt. På 1600-tallet var det fortsatt forholdsvis lite bebyggelse, og i 1658 er det nevnt et Retterstedet på Akershus festning ytterst på Brattøra. Etter dette begynte stadig flere å bygge i strøket, og særlig var det nordlandshandlere og småhandlere som slo seg ned der. I 1870- og 1880-åra ble det bygd en molo, og jernbanen ble lagt over Brattøra for å kunne knytte sammen de forskjellige delene av havna. Trondheim sentralstasjon med forbindelse over til buss ligger der, og det er også godsterminal på Brattøra.

På 2000-tallet ble en del av havneområdet tatt i bruk til andre formål. Blant annet finner man Rockheim, Pirbadet og Pirsenteret.

Litteratur og kilder