Bredo Greve (1871–1931): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Bredo Greve nekrolog Aftenposten 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 1. april 1931: Utsnitt av nekrolog over Bredo Greve. }}
{{thumb høyre| Bredo Greve nekrolog Aftenposten 1931.JPG|Faksimile fra ''Aftenposten'' 1. april 1931: Utsnitt av nekrolog over Bredo Greve. }}
 
'''[[Bredo Greve (1871–1931)| Adolf Bredo Stabell Greve]]''' (født 28. juni 1871 på [[Hamar]], død 30. mars 1931 i [[Oslo]]) var bygningsingeniør og arkitekt med en variert produksjon. Han var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder,  som hovedbygningen for [[Norges tekniske høgskole]],  Norges Veterinærhøgskole og Theatercafeen i Oslo, men sto også bak en rekke villaer.
'''[[Bredo Greve (1879–1931)| Adolf Bredo Stabell Greve]]''' (født 28. juni 1871 på [[Hamar]], død 30. mars 1931 i Oslo) var bygningsingeniør og arkitekt med en variert produksjon. Han var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder,  som hovedbygningen for [[Norges tekniske høgskole]],  Norges Veterinærhøgskole og Theatercafeen i Oslo, men sto også bak en rekke villaer.


== Familie ==
== Familie ==
Bredo Greve var sønn av lege,  direktør for [[Rikshospitalet]] 1883-1911, og også kjent for Dr. Greves barnesepe, [[Mathias Sigwardt Greve]] (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Han ble gift i 1902 med finske Esther Hougberg (1878–1939). Bredo Greve var bror av billedvever og forfatter [[Ulrikke Greve]] (1868–1951) og fetter av arkitekt [[Georg Greve]] (1884–1973).  
Bredo Greve var sønn av lege,  direktør for [[Rikshospitalet]] 1883-1911 (også kjent for ''Dr. Greves barnesepe''), [[Mathias Sigwardt Greve]] (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Han ble gift i 1902 med finske Esther Hougberg (1878–1939). Bredo Greve var bror av billedvever og forfatter [[Ulrikke Greve]] (1868–1951) og fetter av arkitekt [[Georg Greve]] (1884–1973).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Norges veterinærhøgskole 2012.jpg|Norges Veterinærhøgskole i Oslo, arkitekt Bredo Greve. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Norges veterinærhøgskole 2012.jpg|Norges Veterinærhøgskole i Oslo, arkitekt Bredo Greve. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Bredo Greve ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1891, og studerte deretter arkitektur ved  [[Technische Hochschule Berlin]], Charlottenburg. Etter endt utdannelse arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han returnerte til Norge.  
Bredo Greve ble uteksaminert som bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1891, og studerte deretter arkitektur ved  [[Technische Hochschule Berlin]], Charlottenburg. Etter endt utdannelse arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han returnerte til Norge.  


Greve åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1897, og vant tidlig flere arkitektkonkurranser, både alene og samme med kolleger. Han ble særlig kjent for flere monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, men han tegnet også flere tre- og murvillaer, og var med på å utvikle den norske panelstilen.
Greve åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1897, og vant tidlig flere arkitektkonkurranser, både alene og samme med kolleger. Han ble særlig kjent for flere monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, men han tegnet også flere tre- og murvillaer, og var med på å utvikle den norske panelstilen.


Blant Greves verk kan nevnes:
Blant Greves verk kan nevnes:
*Norges Brannkasse (med H. Jürgensen), Wergelandsveien 1, Oslo, 1897 (revet 1977)
*Norges Brannkasse (med [[Heinrich Jürgensen]]), [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 1, Oslo, 1897 (revet 1977)
*Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med Kunstindustrimuseet (med  [[Ingvar Hjorth]]), Ullevålsveien 5/St. Olavs gate 1, Oslo, 1898–1904  
*[[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] med [[Kunstindustrimuseet]] (med  [[Ingvar Hjorth]]), [[Ullevålsveien]] 5/[[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 1, Oslo, 1898–1904  
*Theatercaféen, Stortingsgata 24, Oslo, 1901  
*[[Theatercaféen]], [[Stortingsgata]] 24, Oslo, 1901  
*Hovedbygning for [[Norges tekniske høgskole]], Høgskoleringen 1, Trondheim, 1902–14  
*Hovedbygning for [[Norges tekniske høgskole]], Høgskoleringen 1, Trondheim, 1902–14  
*Villa Skådalsveien 17, Oslo, 1911
*Villa Skådalsveien 17, Oslo, 1911
*Norges Veterinærhøgskole, [[Ullevålsveien]] 72, Oslo, 1912–1925
*Norges Veterinærhøgskole, [[Ullevålsveien]] 72, Oslo, 1912–1925
*Statens institutt for folkehelse, [[Geitmyrsveien]] 75, Oslo, 1930
*Statens institutt for folkehelse, [[Geitmyrsveien]] 75, Oslo, 1930
*Handelens og Sjøfartens hus, Olav Kyrres gate 11, Bergen, 1931
*Handelens og Sjøfartens hus, [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrres gate]] 11, Bergen, 1931


Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1910.
Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1910.
Linje 37: Linje 36:


Bredo Greve er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet.
Bredo Greve er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Den Norske Brandkasse - no-nb digifoto 20160126 00021 NB NS 000240A.jpg|Norges Brannkasse i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien 1]]. Oppført 1897, sammen med [[Heinrich Jürgensen]], revet 1977.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:368 Trondhjem. Den tekniske Høiskole - no-nb digifoto 20150622 00056 bldsa PK19015.jpg|[[NTH]], Trondheim, ark. Greve. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}
Fil: St. Olavs gate 1 i Oslo Kunstindustrimuseet.JPG| [[Kunstindustrimuseet]], ark. Greve og Hjorth. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Theatercafeen Oslo 2011.jpg|Theatercafeen, Oslo, ark. Greve.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 46: Linje 53:
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045030445 Folketellingen for Kristiania 1900]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045030445 Folketellingen for Kristiania 1900]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036372009934 Folketellingen for Kristiania 1910]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036372009934 Folketellingen for Kristiania 1910]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036372009934|Bredo Greve}}.


{{DEFAULTSORT:Greve, Bredo (1879–1931)}}
{{DEFAULTSORT:Greve, Bredo (1879–1931)}}
Linje 56: Linje 67:
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Sideversjonen fra 27. nov. 2021 kl. 09:09

Mal:Thumb høyre Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 på Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var bygningsingeniør og arkitekt med en variert produksjon. Han var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, som hovedbygningen for Norges tekniske høgskole, Norges Veterinærhøgskole og Theatercafeen i Oslo, men sto også bak en rekke villaer.

Familie

Bredo Greve var sønn av lege, direktør for Rikshospitalet 1883-1911 (også kjent for Dr. Greves barnesepe), Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Han ble gift i 1902 med finske Esther Hougberg (1878–1939). Bredo Greve var bror av billedvever og forfatter Ulrikke Greve (1868–1951) og fetter av arkitekt Georg Greve (1884–1973).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre

Bredo Greve ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1891, og studerte deretter arkitektur ved Technische Hochschule Berlin, Charlottenburg. Etter endt utdannelse arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han returnerte til Norge.

Greve åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1897, og vant tidlig flere arkitektkonkurranser, både alene og samme med kolleger. Han ble særlig kjent for flere monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, men han tegnet også flere tre- og murvillaer, og var med på å utvikle den norske panelstilen.

Blant Greves verk kan nevnes:

Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Bredo Greve oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Pilestredet 32. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt med adresse St. Olavs plass 2, sammen med foreldrene og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på Furubakken i Aker herred sammen med kona og tre barn.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Greve oppført med kontoradresse Tordenskiolds gate 7, med bosted Slemdal i Aker. De samme adressene er han oppført med i adresseboka for 1929.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog over Bredo Greve i Aftenposten 1. april 1931 ble han beskrevet slik (utdrag):

Ikke alene ved sin dyktighet som arkitekt var Bredo Greve en pryd for sin stand, men like meget ved sine personlige egenskaper. Fint kultivert, klok og elskverdig som han var, blev han aktet og avholdt av alle han kom i berøring med. Han var av dem, hvis minne alltid vil leve og ha betydning for dem som møtte ham. Som lærer har han også hatt stor betydning for norsk arkitektur, idet unge arkitekter gjerne søkte assistentstillinger hos ham.Og nettop hans rike og kultiverte personlighet gjorde denne tid hos Greve til et viktig ledd i arkitektenes utvikling.

Bredo Greve er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker